Rettelse: I en tidligere versjon av saken skrev NRK at regjeringen i revidert budsjett har varslet 675 millioner kroner ekstra til politiet. Det riktige tallet er 635 millioner kroner. NRK beklager feilen.
– Vi i Oslo politidistrikt iverksetter nå en målrettet innsats i prioriterte områder for å bidra til økt trygghet og for å hindre kriminalitet.
Det sier politimester i Oslo, Ida Melbo Øystese, på en pressekonferanse tirsdag formiddag.
Disse områdene blir prioritert av politiet:
- Enhet sentrum: Grønland og Tøyen
- Enhet vest: Majorstuen, Sandvika og Asker sentrum.
- Enhet øst: Furuset, Mortensrud/Bjørnerud, Veitvet og Bjørndal.
Hvilke tiltak som settes inn i de ulike områdene kan variere, men alle legger opp til ekstra tilstedeværelse.
Satsingen bygger på en omfattende områdeanalyse, og en trygghetsundersøkelse blant innbyggerne i Oslo, Asker og Bærum.
Flere alvorlige voldshendelser
De siste to ukene har det vært minst 13 alvorlige voldshendelser. I tre av dem er det brukt skytevåpen.
På lørdag ble en mann skutt på en kebabrestaurant på Grønland.
Mannen, som er tidlig i 20-årene, fikk alvorlige skader. Så langt er ingen tatt etter skytingen.
– Jeg forstår godt at innbyggerne kan kjenne på bekymring. Det tar vi på alvor, sier politimester i Oslo, Ida Melbo Øystese.
En egen, liten politistasjon på Grønland
– Vi skal åpne nærpolitiavsnittet. Så de etablerer en egen enhet som skal jobbe spesifikt for Grønland, sier justisminister Emilie Enger Mehl.
Dette gjøres som en forlengelse av nærpolitipatruljen som ble etablert i fjor.
– De har vært ute å ha snakket med butikkeiere og folk på Grønland, og fått ganske mye informasjon.
Denne informasjonen tilsier at Grønland oppleves mye mer utrygt enn de har vært klar over til nå.
– Politiet er der for oss alle, det symboliserer tillit, respekt og et åpent samfunn. Slik må det også være for innbyggerne på Grønland, sier hun, og legger til:
– Man kan se på det som en egen, liten politistasjon.
En av fem føler seg utrygge
Frode Larsen, leder for Enhet sentrum, sier at Grønland har et åpent narkotikamarked som er attraktivt for kriminelle aktører.
Det fører med seg annen, alvorlig følgekriminalitet.
– Grønland har også en høy andel ungdomssaker og politioppdrag, og peker seg negativt ut i trygghetsundersøkelsen.
Hele 22 prosent føler seg svært eller ganske utrygge i sitt eget nærmiljø.
I undersøkelsen forteller de om åpenlyst narkotikasalg, trusler, vold og lite synlig, tilgjengelig politi.
– Og toleransen for kriminalitet er høy for dem som bor på Grønland, sier Larsen.
På Nedre Tøyen er tallene noe lavere enn i naboområdet, men på Enerhaugen har politiet likevel en høy andel politioppdrag.
– Tøyen beskrives også som et rekrutteringsområde for barn og ungdom til kriminelle nettverk.
Nærpolitiavsnittet de nå satser på skal være operativt fra neste uke.
Kriminaliteten i vest skjer rundt kollektivknutepunkter
– Enhet vest har et høyt antall unge innbyggere mellom 10 og 17 år. Det speiles i vårt utfordringsbilde, sier leder Gry Lene Sem.
Hun sier at politiet har særlig mange oppdrag i Sandvika og Asker sentrum, og i Majorstukrysset.
Der er det en relativt høy forekomst av vold, ran og narkotikasalg.
I Sandvika er det også en høy andel voldssaker og ulovlig bevæpning med kniv.
– Kriminaliteten skjer ofte rundt kollektivknutepunkter og kjøpesentre, sier Sem.
Dette er områder voksne sjeldent benytter på kveldstid, og som oppleves som utrygge.
– Vi er også bekymret for at en taushetskultur og frykt for represalier gjør at de som utsettes for kriminalitet ikke ønsker å anmelde.
Politiet skal derfor ha en mer målrettet innsats i disse områdene, blant annet ved å bygge relasjoner og tillit til innbyggerne ved å ha faste mannskaper som kjenner befolkningen.
De skal også etterforske saker fullt ut, selv om de involverte er under 15 år.
Kriminelle nettverk og ungdomskriminalitet i øst
Enhet Øst har ansvaret for Groruddalen, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand.
Også her går særlig voldslovbrudd igjen som en utfordring.
På Furuset, Mortensrud, Bjørndal og Bjørnerud har politiet en høy andel oppdrag.
Veitvet og Furuset utmerker seg negativt i trygghetsundersøkelsen. I mange av hendelsene her er ungdom involvert.
– Området er også preget av et synlig kriminelt nettverk, og spesielt området rundt Furuset senter og torg oppleves utrygt, sier John Roger Lund, leder for enhet øst.
På Veitvet har politiet i hovedsak fokus på ungdomssaker og voldsbruk.
På Mortensrud føler 12 prosent av innbyggerne seg svært eller ganske utrygge i sitt eget nærmiljø. 16 prosent svarer det samme på Bjørnerud.
I området Bjørndal svarer 14 prosent at de har svært eller ganske lav tillit til det lokale politiet.
De fleste trekker fram at politiet ikke har kapasitet eller ressurser til å komme når de tar kontakt.
Dette vil de gjøre i øst
Lund sier politiet vil fortsette med satsingen på vold i nære relasjoner. De skal også fortsette med egne, dedikerte medarbeidere som jobber opp mot ungdom i området.
– Enhet øst følger opp personer i miljøet tett sammen med aktuelle aktører, for å forhindre grov vold utført av barn og unge, sier Lund.
Han viser også til den nye politiposten som ble åpnet på Mortensrud i mars.
I løpet av fem uker var det 137 ulike aktiviteter på posten, hvorav 95 henvendte seg i vakten, og de tok imot 23 anmeldelser.
De vil også ha et spesielt fokus på bæring og bruk av våpen, og på å ta de kriminelle gjengene og bakmennene.
– Og ikke minst, deres penger og profitt. I fjor ble det tatt biler, klokker og mange millioner kroner på Mortensrud.
Også i øst satser de på økt tilstedeværelse med uniformert og sivilt politi. De vil ha på plass organiseringen innen 1. august.
Ønsker ikke å si hvor de skal ta pengene fra
Satsingen fra politiet bygger på en områdeanalyse, og på en trygghetsundersøkelse blant innbyggerne i Oslo, Asker og Bærum.
Mer en 30.000 innbyggere svarte på undersøkelsen, ifølge Øystese.
Politimesteren mener at etter flere tiår med nedgang i kriminaliteten, går det nå feil vei.
Spesielt bekymret er hun for økning i kriminalitet blant unge det siste året, voldsbruk og bæring av kniv.
Hvor de skal hente pengene fra, ønsker politimesteren ikke å gå nærmere inn på.
– Jeg ønsker ikke å forsterke sårbarheten i andre deler av virksomheten ved å gjøre det offentlig kjent. Vi kommer heller ikke til å gå i detaljer i budsjett og antall politifolk, sier Øystese.
Hun forteller at de også samarbeider tett med andre aktører, som regjeringen, kommunene, frivillige organisasjoner, næringsliv, idrettslag og trossamfunn.
Byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg, sier det er helt nødvendig med en målrettet innsats i de prioriterte områdene.
– Politiets tiltak er helt i tråd med det vi har etterlyst, sier han.
For å lykkes mener han det er helt nødvendig med mer ressurser til politiet.
– Bare det siste året er bemanningen redusert med 133 polititjenestestillinger i Oslo. Det er ingenting i det regjeringen har kommunisert så langt som tilsier at oslopolitiet kan styrke bemanningen med det første.
Justisminister Emilie Enger Mehl sier de i revidert budsjett har varslet 635 millioner kroner ekstra til politiet.
Men de kan ikke si noe om hvor mye som vil bli brukt i hovedstaden.
Det er opp til politidirektoratet å bestemme hvordan pengene skal fordeles.
Solberg mener pengene som er varslet i det reviderte statsbudsjettet i beste fall bare kan bidra til å opprettholde dagens bemanning.
– Og den er for lav.
– Ledighet er roten til alt ondt
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier på pressekonferansen tirsdag at det er viktig å strupe grunnlaget for kriminaliteten.
– Ungdommene våre må føle at de hører til og at det finnes en fremtid for dem.
Derfor er det viktig at politiet er til stede, men også skoler, barnevern, kultur- og frivillighetsorganisasjoner spiller en viktig rolle, ifølge Brenna.
– Jeg tror det grunnleggende er at folk må føle at de mestrer livet for å føle tilhørighet og holdes unna kriminaliteten.
Hun peker på at unge som vokser opp i fattige familier ofte har foreldre som har svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Det øker ifølge Brenna risikoen for at barna selv faller utenfor senere.
Stoler ikke på politiets kapasitet
I en ny undersøkelse fra NHO forteller hver tredje Oslo-bedrift at de ikke stoler på at politiet klarer å følge opp kriminelle handlinger.
– Bedriftseiere opplever at politiet ikke har kontroll. De opplever trusler og direkte konfrontasjoner. Kriminaliteten har kommet mye tettere på for dem.
Det sier regiondirektør i NHO Viken Oslo Vegard Einan til NRK.
I undersøkelsen kommer det fram at 18 prosent ikke stoler på at politiet har kapasitet til å følge opp hendelser som oppstår. 15 prosent forteller at de er usikre.