NRK

Skru av/på chatten »

Chat

Kristine Holst, NRK (21:21)

@Trollfjord: Nettsiden blir stående, så det vil i det minste være mulig å lese gjennom chat-loggen.

Trollfjord (21:20)

Er chat oppe neste helg, hehe :)

Trollfjord (21:20)

HD PVR-dekoder er en fin ting, hehe. Skulle jeg ha gått glipp av noe så er mulig med Replay :)

Kristine Holst, NRK (21:20)

Takk for følget og godt selskap her i dag! Mens du venter på at sendingen blir klar for nedlasting kan du sjekke ut FB-sidene - https://www.facebook.com/TelemarkskanalenMinuttForMinutt :)

Leifbk (21:17)

Tusen takk for turen, NRK! Dette har vært kjempeflott å se på for en utflytta telemarking.

Trollfjord (21:17)

Fantastisk å avslutte med den fantastisk visen av Erik Bye. Dagen i dag er vår beste dag. I morgen er det atter en dag og den kan bli bedre :)

Ingrid (21:17)

Ja, takk for turen!

Nordmann (21:17)

Har i alle år hørt om Telemarkskanalen men ikke reist med den. Det er også mange kroker i Telemark man har til gode å ha besøkt. Nå er man meget klokere, og får lyst på litt slow vacation i området. Takk for en trivelig dag.

Jan (21:16)

Fantastisk program. Mer av dette NRK! Neste gang tar dere oss kanskje gjennom hele Norge fra luften?

Christine (21:16)

Trollfjord: Takk for mye bidrag som har gjort det ekstra hyggelig å følge chatten her :-)

Gerd Larsen (21:16)

Så her har de byttet båt underveis. Det fikk jeg ikke med meg, selv om jeg fikk det meste ellers med meg. Bra program.

Trollfjord (21:16)

Da regner jeg med å se deg Kristine og Stian der :D

Vesna (21:14)

Thank you for a great programme and hello from Slovenia

Trollfjord (21:14)

Takk igjen Kristine. De som vil https://www.facebook.com/TelemarkskanalenMinuttForMinutt

Sebastian (21:14)

Dette var veldig, veldig bra! Tusen takk for turen! Sees på neste utgave av slow-TV neste år :) Hilsen fra Tyskland!

Trollfjord (21:14)

Hurra for kapteinen og NRK. Roy Glemmestad kommer aldri til å glemme dette :) Tror ikke jeg at jeg gjør heller, selv med gullfishukkommelsen min :)

Chris (21:13)

Trollfjord, takk for hintet! Hilsen fra Tyskland ;)

Martin (21:12)

Mange tak for en rigtig flot tur. Også tak til NRK og personalet på Victoria. Hilsen fra Danmark

Tor (21:12)

Unødvendig å si, men likevel: Kjempemessig! Båtferien for 2013 er klar!

Kristine Holst, NRK (21:12)

@Trollfjord: Hva med å fortsette diskusjonen på Telemarkskanalen - minutt for minutt sine FB siderr? https://www.facebook.com/TelemarkskanalenMinuttForMinutt :)

Trollfjord (21:11)

Til alle de som synes jeg har mast eller noen har trollet. De som har klagd er i stort mindre tall og det er jeg også, så bare se hva mindretallet kan utrette, om en står sammen :)

Christine (21:11)

Da gikk det alt for mange timer foran tv-en i dag, men det kjennes allikevel ut som en bra bruk av tiden :-)

Hans Jørgen, Dk (21:11)

Endnu en tak til NRK

Takk igjen. ;) (21:11)

Stor takk til NRK for å være foregangskanal for slow-tv, og gjøre formatet voksent! Gleder meg til fortsettelsen. :)

Leif (21:11)

Godt at vi er i stand til å ta vare på en kulturskatt som Telemarkskanalen, - og at vi har NRK som gir oss kunnskap om dette. En vel anvendt dag!

Delta i samtalen!

X

Kart

Gikk du glipp av noe? Ved å trykke på de mørkerøde sirklene i kartet, kan du se akkurat den delen du vil.

Gå til posisjon

Så langt har båten kommet

Den planlagte ruten

Velkommen til Telemarkskanalen

En mystisk og vakker reise gjennom historisk landskap på Telemarkskanalen, minutt for minutt. Fra Skien, 72 meter opp og 105 kilometer rett inn i landet til Dalen, tar båtturen drøye 10 timer. Kanalferden byr på trange passasjer, åpne innsjøer og 150 år gamle sluser som må forseres.

«Et menneskeskapt underverk» er et sterkt uttrykk for hvilken plass Telemarkskanalen har fått som et arkitektonisk mesterverk. Gjennom steinhardt fjell sprengte man seg vei og bygde et sett av sluser som på en genial måte kunne frakte båter fra havet og inn i Telemarks mangfoldige landskap. Her finnes kulturminner, sagn og severdigheter som sammen med naturen gjør reisen med MS Victoria til en stor opplevelse.

Fakta

Telemarkskanalen er fellesnavnet på de to kanalene som heter Norsjø- Skienkanalen (1861) og Bandakkanalen(1892). Turen er en 105 km lang vannstreng frem og tilbake fra Skien til Dalen. Kanalene består av 8 sluseanlegg med til sammen 18 slusekamre og 26 porter (inkl. to flomporter).

Et slusekammer er 31,4 m langt, 6,5 m bredt og har minstevannstand på 2,5 m. Det inneholder da 510 m3 vann, og når det fylles opp dobler vannhøyden seg til 5 m og det inneholder da 1020 m3 vann (som kan sammenlignes med f.eks 200 elefanter som hver veier 5 tonn) Hvilket betyr at om vi fyllte alle 18 slusekamre med elefanter ville vi få plass til ca 3600!

Nedre del av kanalen (Skien og Løveid) har stålporter som er hydraulisk betjente, mens øvre del (Ulefoss – Hogga) har treporter som er manuelt betjente.

Største port i høyde er midtporten i Eidfoss som er 8,6 m høy, og her finner vi også den minste/laveste porten – øvre port som er 3,9 m høy. En enkelt sluseport i Skien veier nærmere 13 tonn og den største treporten over 9 tonn.

Konkurranse:

Se bildene som ble delt langs kanalen, minutt for minutt!

Neste »

Musikken fra sendingen

Listen under inneholder musikken som har blitt avspilt i løpet av sendingen.

Sang Artist Komponist WiMP Spotify Hopp til posisjon

Historien om Telemarkskanalen

I hundrevis av år var vann og elver veien folk i Telemark brukte når de reiste, og når de frakta varer. Da telemarkingene bygde kanaler på 1800-tallet, gjorde de denne vannveien eklere, raskere og billigere å bruke. Samtidig bygde de dammer for å kontrollere vannet når det var flom.

Det vi kaller Telemarkskanalen i dag består egentlig av to kanaler. Norsjø-Skienkanalen er eldst. Den stod ferdig i 1861. Da gikk det an å seile fra Notodden til Skien og videre helt ut til havet. I 1892 var Bandak-Norsjøkanalen bygd ferdig. Nå kunne tømmer, brynestein og passasjerer bli frakta fra Dalen til Skien og videre ut i verden mye enklere og raskere enn før.

Det er tre hovedgrunner til at Norsjø-Skienkanalen og Bandak-Norsjøkanalen ble bygd:

  • Det skulle bli lettere å transportere varer og passasjerer
  • Tømmerfløtingen skulle bli enklere
  • Vassdraget skulle reguleres for å hindre flom og for at sagene i Skien skulle få bedre tilførsel av vann

Vannet var hovedveien i Telemark

KART: Telemarkskanalen består av to kanaler. Bandak-Norsjøkanalen går fra Hogga til Ulefoss og ble åpnet i 1891. Norsjø-Skienkanalen går fra Løveid til Skien og ble åpnet i 1862.

Fra gammel tid har elver og vann vært veier for menneskene som har bodd i Telemark. Last og folk ble frakta på vannet. Strøm og vind var drivkrefter for båter og flåter. Der elvene renner ut i de store vanna og i havet, grodde det opp handelssteder.

Skien er et slikt sted. «Hovedveien» gjennom fylket vårt gikk til Skien langs de store vanna. Folk som bodde i øvre deler av Telemark, bytta og solgte produktene sine i byen. Der fikk de også tak i varer de trengte hjemme.

Veiene i Telemark var nesten uframkommelige. Vogner med hjul var umulig å bruke flere steder. Kløvhesten var det tryggeste framkomstmiddelet. Vanna gjorde ferdselen enklere både sommer og vinter, i båt eller på isen. Gjestgiverierlå i jevn avstand langs hele vassdraget. Der kunne reisende få losji og mat.

Vannveien var tung og vanskelig. Trelast og tømmer fikk gjennomgå i fosser og stryk. Mye ble ødelagt eller ble borte. Varer måtte lastes om fra prammer og flåter for å bli frakta på land langs stier og veier flere steder.

Norsjø-Skienkanalen

Det gikk seint, og det var kostbart å frakte varer og folk fra øvre deler av Telemark til Skien over Norsjø før kanalene ble bygd. Varer fra Ulefoss er et eksempel. På Ulefoss drev de jernverk og flere sagbruk.

Det som ble produsert der, ble vanligvis frakta til Skien eller Gråten. Trelasten ble lagt på flåter ved Ulefoss og seilt til Løveid ved Skotfoss. Fra Løveid ble lasten frakta 470 meter over land og sluppet ut i elva gjennom ei plankerenne. Så ble den lagt på flåter igjen og frakta ned elva til Hjellevannet. Lasten ble delt opp og ført nedover fossene i Skien. Nede i Bryggevannet, som er elva nedenfor Skien sluser, ble den lagt på flåter igjen og frakta til lasteplassene.

DAMPBÅT: DS Statsraad Stang ble bygget i England og satt sammen i Fjærekilen. Malt av slusevokter Birger Bergland.

Våren 1852 ble dampskipet «Statsraad Stang» satt i trafikk mellom Heddal og Fjærestrand i Skien. Et engelsk verksted bygde båten i Fjærekilen. Denne båtruten gjorde det mye enklere å frakte varer og folk over Heddalsvannet og Norsjø. Nå var det mange som ønska seg en brukbar vannvei fra Norsjø og helt ut til havet.

Før kanalene ble bygd var det fire fosser fra Hjellevannet til Bryggevannet. Bryggevannet er elva nedenfor Skien sluse. Ved å brenne ut fjellet ble det sprengt åtte kunstige vannløp i slutten av det 16. århundre.

I Skien var det sagbruk

De naturlige og de kunstige vannløpa gav drivkraft til sager og møller i Skien. Sagene var svært viktige for byen. Skien hadde blitt en trelastby.

Mengden vann som samla seg i Skiens-vassdraget og rant ut i Skien, varierte veldig gjennom året. Når det regnte mye, og når snøen smelta om våren, kunne det bli store flommer i byen. Om vinteren var fossene og de kunstige vannløpa nesten tørre.

Fordi det mangla vann, måtte sagene og møllene ofte stenge. Demninger og andre innretninger ble satt opp for å skaffe mer vann til bruka. Å få mer jevn vannføring ble viktig både for trafikken på vassdraget og for å skaffe bruka i Skien nok vann hele året.

Kanalplaner

Helt fra tidlig på 1800-tallet ble det lagt planer om å bygge kanal i vassdraget. Justisråd Christen Pram reiste på kongelig oppdrag gjennom Telemark. Han mener det ville være fint å kunne seile opp Klosterfoss. Seinere foreslår han som var amtmannen i Bratsberg, baron F. V. Wedel-Jarlsberg, en sluse eller en jernbane ved Skotfoss.

I desember 1850 kalte Amtmann Aall (bildet) inn til et møte, der kanalsaken ble diskutert. Dette møtet ble et vendepunkt. Amtmann Aall hadde tro på at det var mulig å bygge en kanal. Han tenkte seg at en kanal ville gjøre Norsjø « ikke som en Indsjø, men som en Bugt af Havet.»

Høsten 1854 begynte de å sprenge og mure ved Skien sluse. Seinere jobba de med å demme opp Hjellevannet. I 1860 ble slusene i Skien tatt i bruk selv om ikke alt var ferdig. Driftsbestyrer Axel Borchrevink har notert: «Slusene i Skien aabnedes for Trafikken den 16. April 1860 og slusene ved Løveid den 29. April 1861. Canalens regelmessige drift regnes fra 1. Mai 1861.»

Bandak-Norsjø-kanalen

Før Bandak-Norsjøkanalen stod ferdig var det hardt arbeid å frakte varer på strekningen fra Dalen til Skien. Underveis var det mange naturlige hindre, som fosser og strømmer. De som brukte vannveien, diskuterte stadig om det var mulig å gjøre denne transportruta enklere å reise på. Først og fremst handla det om å gjøre det lettere å frakte tømmer. Etter hvert tenkte noen seg at en kanal ville være bra for all trafikk på vassdraget.

Den vrange fossen

Bønder i Vest-Telemark og nedre Telemark hadde fløta tømmeret sitt til sagene i Ulefoss og Skien i flere hundre år. Særlig lagde strekningen der slusene i Bandak-Norsjøkanalen ligger nå, problemer for tømmerfløtningen. Det var Vrangfoss som var spesielt vrien.

Før kanalen ble bygd, gikk Vrangfoss gjennom et trangt fjellskar i en strekning på et par kilometer. Der kilte tømmeret seg fast flere steder og hopet seg opp i store vaser. Mange tusen stokker kunne hekte seg sammen og tette til løpet. Tømmeret kunne bli liggende i flere år. Opptil 14 mann kunne arbeide med å løsne tømmervasene. Dette var farlig arbeid, og flere som drev med dette, mistet livet.

Bøndene tapte på at tømmeret lå fast i Vrangfoss. De fikk ikke betaling før stokkene deres var levert til tømmerhandlere og sagbruk. Tømmerhandlerne var gjerne rike og hadde råd til å vente med å ta ut tømmeret til tømmerprisen var god.

I 1795 ble det for eksempel lov å hugge ubegrenset i skogene. Derfor ble mye tømmer levert til vassdraget slik at det hopet seg enda mer opp ved Vrangfoss. Dette førte igjen til at vassdraget ble demt opp. Nedre del av Lunde ble oversvømt, og avlinger ble ødelagt.

I Telemark var folk vant til å bruke vannet som transportvei. Likevel var tanken på å utvide og forbedre denne vannveien ganske fjern. De tenkte nok at det var umulig å gjøre noe med Vrangfoss.

Midt på 1800-tallet foreslo amtmann Aall at det skulle bygges hestejernbane mellom Strengen og Ulefoss. Det er her slusene i Bandak-Norsjøkanalen ligger i dag. I stedet ble det bygd vei på strekningen.

Vegen ble dårlig etter hvert. Den var ikke bygd for tung trafikk. Trafikken økte med dampskipene i drift. «Statsraad Stang» ble sjøsatt i desember 1851 og gikk i rute mellom Heddal og Fjærestrand i Skien. «St Olaf» ble sjøsatt sommeren etter og gikk i rute fra Dalen til Strengen. I 1861 stod Norsjø-Skienkanalen ferdig.

Omtrent ti år etter fikk ingeniør Axel Borchrevink i oppdrag av amtmann Aall å regne på hva en jernbane fra Skien til Ulefoss og Strengen ville koste. Noen hevdet at verken trelast, kobbermalm eller brynestein egnet seg for jernbanefrakt. Dette var de viktigste varene som ble frakta på strekningen. Etter mange innvendinger ble det undersøkt om det gikk å bruke vassdraget til transport, også forbi Vrangfoss.

Slusene ved Vrangfoss på 1880-tallet. Foto: Axel Lindahl/Nasjonalbibliotekets arkiv

3D-visning

Hvis enheten din har støtte for Google Earth, kan du se hele turen i 3D ved å trykke på bildet under!