I dag endret Stortinget loven slik at også jenter som blir funnet tjenestedyktige på sesjon kan bli kalt inn til militærtjeneste mot sin vilje.
I dag er rundt 1000 av de 7500 som fullfører førstegangstjenesten kvinner.
Tidligere har kvinner som er kjent tjenestedyktige på sesjon og innkalt til førstegangstjeneste, hatt mulighet til å velge bort tjenestegjøring.
Menig Malin Borge har akkurat fått utdelt sin nye tittel som tropsassistent og har vært i forsvaret i to måneder. Hun er positiv til den nye lovendringen.
- Les også:
– Det er flott at det blir likestilt. Selv om gutter og jenter har ulike behov, er det i grunn godt tilrettelagt her.
Hun bor på rom sammen med fire andre gutter og en annen jente. Hun synes ordningen de har i dag går veldig bra.
Glad for mer varierte samtaler
– Vi får holde på med jenteting og gutta med sine. Gutta er flinke nå for vi har måtte oppdra de litt når vi først kom, sier Borge til NRK.
En av romkameratene hennes er Menig Kai Høgberg fra Solør.
Han forteller at det er ingen negative sider med å bo med jenter, og at det er godt å ha noen som kan dra de litt i ørene når det trengs
– Når det er flere jenter her blir det også mer varierte samtaler. Ikke bare prat om biler, motor og slikt.
Vi har spurt ungdommer i Tromsø om hva de syns om verneplikt også for kvinner:
Mer jenter - mer kvalitet
Oberstløytnant Terje Bruøygard som er pressetalsmann i Hæren, forventer at tallene på kvinneandelen kommer til å øke noe fra de 12 % som er i forsvaret i dag.
Det vil bety 60.000 ungdommer som skal inn i vernepliktsordningen.
- Les også:
– Det viktigeste for oss er å plukke opp den som er best kvalifiserte til den riktige stillingen, sier Oberstløytnant Terje Bruøygard.
Foto: Forsvaret– Lovendringen vil derfor være en kvalitetsheving for forsvaret, mener Bruøygard.
– Jo flere jenter, jo bedre
Oberstløytnant Bruøugard forteller at Rusta leir i dag er klar til å ta imot flere kvinner. Arbeidet med ny befalsmesse og nye kaserner, som tilrettelegger for begge kjønn, begynte før lovendringen.
Det første bygget vil stå klar til bruk sommeren 2015.
- Les også:
- Jo flere jenter jo bedre, det skal ikke stå på kapasitetene. Vi legger til rette og det er allerede ordninger som gjør at jenter og gutter organiserer hverdagen sin på en god måte.
- Les også:
(Saken fortsetter under bildet)
Førstegangstjenesten lærer Mening Borge blant annet om feltvogner. Her instruert av Forsvarets instruktør Dahlhaug.
Foto: Carina Hansen / NRKIngen forskjellsbehandling
Nestkommanderende i Stridstrenbataljonen Nina Sofie Berg, begynte på tradisjonelt vis i forsvaret før det ble allmenn verneplikt.
Hun startet på befalsskolen uten å gå førstegangstjeneste. Siden hun startet av egen interesse har hun valgt å gjøre karriere i forsvaret og gått gradene for å være der hun er i dag.
Hun synes ikke at hun hatt noen fordel med å være kvinne.
Nestkommanderende i Stridstrenbataljonen Nina Sofie Berg tror at det er personavhengig hvordan man opplever kultur og holdninger i forsvaret.
Foto: Carina Hansen / NRK– Tvert imot. Jeg har hatt en kjempebra opplevelse og ikke tenkt over at jeg har vært noen andre enn den jeg er.
Ser frem til flere sterke kandidater
Det er fortsatt en større andel menn i leiren, og dette mener hun det vil bære preg av uansett.
– Jeg har ikke opplevd dette som negativt. Jeg tror ikke det vil bli noen forskjell etter lovendringen hverken på kultur eller holdninger. Men at man vil få kanskje andre sosiale forhold som følge av flere forskjellige personer kan tenkes, sier hun til NRK.
Ønsker forskjellig bakgrunn
Berg har hatt jenter i sin bataljon over en lengre periode, så for de vil det ikke ha noe å si.
De er interessert i å kun plukke ut de beste guttene og jentene til jobben.
– Vi er en avdeling som krever personer med forskjellige bakgrunner. Både teknisk og allmennfaglig bakgrunn. Vi ser bare positivt på å kunne velge blant enda flere sterke kandidater.
Se videoreportasje om kvinner og verneplikt her:
