– Vi hadde en god og positiv trend hele fjoråret, så vi så tidlig at det gikk i retning av en eksportrekord, sier administrerende direktør i Norges Sjømatråd, Terje Martinussen.
Allerede i november i fjor ble den tidligere rekorden på 53,8 milliarder kroner passert.
– Så spekulasjonene gikk deretter på hvor mye over den gamle rekorden resultatet blir, sier Martinussen.
Ved utgangen av 2013 hadde vi eksportert sjømat for 61 milliarder kroner, 13 prosent og 7,2 milliarder mer enn rekorden fra 2010.
- Les også: Klippfiskeksporten til Brasil truet
- Les også: Kongekrabbe fra Finnmark vant pris for bærekraftig sjømat
- Les også: Ingen forskjell på kysttorsk og skrei
Opp 59 prosent i Italia
Ett av markedene der norsk laks har fått fotfeste er i Italia. Norges fiskeriutsending i Milano, Merete Kristiansen, sier det særlig er hos unge og barnefamilier laksen har slått an.
– På tross av at landet har hatt en utfordrende økonomi de siste årene så har vi hatt en stor økning i salget her. Italienerne er glade i fisk og norsk laks har nå kommet inn som et alternativ her. Går man inn i butikkene så ser man den nesten lyse mot deg.
Selv om mengden laks som ble solgt i fjor i Italia bare var ni prosent mer enn året før, så har fortjenesten økt med 59 prosent.
Italienerne bruker mye mer av inntekten på mat enn nordmenn. De anvender den norske laksen i flere retter, forteller Kristiansen.
Russland det viktigste markedet
Norge eksporterer nå sjømat til om lag 140 ulike land over hele verden.
Av disse er Russland det viktigste markedet. Til sammen eksporterte Norge sjømat for 6,6 milliarder kroner til Russland i 2013. Økningen fra året før er på ti prosent.
Det gjør også Russland til det fjerde største vekstmarkedet for norsk sjømat i 2013.
Samtidig har Russland innført en boikott av flere typer norsk fisk.
- Les også:
Dårligere tall for torsken
Laks reduserte volumet med åtte prosent, men økte verdien med hele 37 prosent. Volumet av torsk gikk derimot opp med 20 prosent i 2013, men verdien ble redusert med sju prosent, melder Nærings- og fiskeridepartementet.
– Det er vanskelig å forstå at det skal være slik. Kundene er de samme. Min konklusjon er at vi får for dårlig betalt for torsken, og dette må vi gjøre noe med, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Hun påpeker at marin næring ligger bakpå, og at satsning på forskning og utvikling innenfor næringen må skje kjapt.
Hun understreker også at vekstambisjonene er noe regjeringen deler med næringen, og varsler en gjennomgang av næringens rammevilkår.
– Regjeringen ønsker at sjømatnæringen skal gjøre seg enda mer gjeldene og bidra til at Norge blir mindre oljeavhengig. Jeg er opptatt av å skape økt lønnsomhet i næringen og vi starter nå en gjennomgang av de særskilte rammevilkårene for næringen. Vi må snu hver stein for å styrke verdiskapingen. Da må vi se på både strukturen i næringen og regelverket, sier Aspaker.