– Det er ikke noe de fleste får sett, sier en entusiastisk toktleder Tina Kutti fra Havforskningsinstituttet.
Hun forteller at med en ny fjernstyrt undervannsfarkost, såkalt ROV, har forskerne større muliget til å dokumentere mer detalj hvordan revene ser ut.
Fredag ettermiddag la forskningsskipet G.O. Sars til kai i Tromsø etter en halvannen ukes forskningstokt. Da hadde forskerne studert korallrev utenfor norskekysten – de fleste på flere hundre meters dypt vann. Vakre korallrev, lilla, rosa, grønn og blå.
Det første toktet
– Korallrev er egentlig veldig vanlig i Norge. Det er ingen plasser i verden det finnes så mange, og så fine, korallrev som i Norge. Man kan si at 25 prosent av alle dypvannskorallrev i verden ligger i Norge, sier Kutti.
Dette er det første toktet i et større prosjekt på fire år. Forskerne vil finne ut hvordan kaldtvannskorallrev skal opprettholdes, og om hvordan mat, temperatur og PH-verdien i vannet påvirker korallrevene som ligger på dypt vann.
– Korallrevene er produktive og står for en stor del av nedbrytingen av organisk materiale på havbunnen. Vi studerer dem fordi vi er redde for at noe skjer med dem i fremtiden, fordi det kan få effekter på det store havøkosystemet, sier Kutti.
Havet blir surere
– Vi vet at om 100 år er vannet så surt at korallrevene kommer til å gå i oppløsning, dersom havforsurningen fortsetter i det tempoet som forutser nå, sier Kutti.
Hun synes det er vanskelig å si om det betyr at økosystemet til havs kollapser.
– Vi tror det kan få effekter, men det vil skje langsomt. Og naturen kommer alltid til å klare seg. Spørsmålet er hvordan det går med oss mennesker.