Oljesøl dreper utrydningstruede sjøfugler i Finnmark – jakt på kilden til utslippet

Hopp til innhold

Oljen er en klar dødsdom for mange av fuglene, sier Christer Michaelsen i Statens naturoppsyn.

– De som er hardest rammet, vil ikke klare seg. De er ikke i stand til å finne mat, og de fryser også lett i hjel.

Michaelsen og hans kolleger telte omkring 200 oljeskadede sjøfugler onsdag denne uka. De fleste var av artene lomvi og lunde.

Senere er det oppdaget flere skadde fugler både andre steder på Hornøya, inne i Vardø havn, og i fiskeværet Kiberg litt lenger vest.

Siden kilden til utslippet ikke er kjent, er det umulig å vite om det også er fugler som har dødd ute på havet.

Forgiftet av oljen

Sjøfuglforsker Tone Kristin Reiertsen i Norsk institutt for naturforskning har vurdert NRKs bilder av de oljeskadde fuglene.

– Det er hjerteskjærende bilder, sier hun.

Flere av fuglene har så mye olje i vingene at de ikke kan fly. De må ha svømt eller drevet i land etter at de ble griset til.

Reiertsen er klar på at de aller fleste fuglene vil dø. De som ikke sulter og fryser i hjel, vil dø av forgiftning etter hvert.

– De bruker mye tid på å rense fjærdrakten. De får mye olje inn i fordøyelsessystemet sitt, og blir gradvis mer og mer forgiftet. I hovedsak har de liten sjanse til å overleve hvis de får olje i fjærdrakten, sier Reiertsen.

Forgiftningen kan også ramme fugler som foreløpig flyr fint og ser ut til å klare seg greit.

Lomvien forsøker desperat å rense fjærene for olje. Da blir den forgiftet.
Foto: Knut-Sverre Horn

Kanskje avliving

Det er ikke stort man kan gjøre for å hjelpe de rammede fuglene, ifølge Erik Lund, seksjonsleder i Miljødirektoratet.

Å vaske bort oljesølet er sjelden vellykket, og det stresser fuglene svært mye.

– Man har ingen plan akkurat nå for å gå inn med aktiv avlivning, sier Lund. Han understreker samtidig at de følger situasjonen nøye fremover og prøver å få en oversikt over omfanget.

Det kan bli aktuelt å avlive skadde fugler hvis det ikke vil være til plage eller fare for de andre fuglene på stedet.

Lomvier med olje i fjærene på Hornøya — Lomvien til venstre har ingen sjanse til å bli frisk, mens den til høyre kan ha en mulighet til å klare seg, slik Tone Reiertsen, i NINA, vurderer det ut fra bildet. Hun understreker at vurderingen er vanskelig og usikker. Sveip for flere eksempler.

Lunde på Hornøya, den ene med oljesøl — Også denne lunden er så lite rammet at den kan overleve.

Lomvi med oljesøl i fjærene, Hornøya — Det samme gjelder denne lomvien.

Lomvi med olje i fjærene, Hornøya — Oljesøl av dette omfanget betyr en sikker død.

En lomvi som har fått så mye olje på seg at den ikke lenger kan fly — Et tykt lag olje har trukket inn i både de isolerende kroppsfjærene og i vingefjærene, slik at lomvien ikke kan fly.

Truede arter

Naturreservatet på Hornøya er nå den viktigste hekkeplassen for lomvien, som er kritisk truet av utryddelse.

– Vi har hatt en 30.000 par på Hornøya. Det er en veldig viktig koloni for norske lomvier. Totalt sett har lomvibestanden gått tilbake med nesten 90 prosent siden 60-tallet, sier Reiertsen.

Utslippet som nå har skjedd, kan ha betydning for bestanden, ifølge Reiertsen. Hun peker på at det rammer en bestand som allerede er truet.

Arter som lomvi og lunde legger bare ett egg hver sesong, og er i utgangspunktet svært trege til å bygge opp bestanden igjen.

– Hvis de da er i nedgang, så har de kanskje ikke evne til det i det hele tatt.

Utslippet ble oppdaget fordi fuglene kom inn til hekkeplassen, der det er en del turister og fuglekikkere.

Vinterstid, når fuglene er langt til havs, ville det vært mye vanskeligere å oppdage, påpeker Reiertsen.

Leter etter oljesøl med fly

Kilden til utslippet er fortsatt et mysterium.

– Vi vet ikke hvor utslippet kommer fra. Vi har ingen mistenkte, sier Silje Berger, vaktleder i Kystverkets miljøberedskap.

Det foregår en løpende satellittovervåkning av havet som i stor grad fanger opp oljeutslipp, ifølge Berger. Et søk i satellittbildene fra de siste dagene har likevel ikke gitt resultater.

Brannvesenet i Vardø har heller ikke funnet noe utslipp lokalt.

Fredag skal Kystverkets fly granske havområdene utenfor Finnmark i håp om å finne kilden. Flyet er utstyrt med radar og infrarøde sensorer, forteller Berger.

– Vi leiter bredt, for vi vet ikke hvor det stammer fra. Det kan selvfølgelig også være en landbasert kilde.

Etter flyturen melder Kystverket fredag ettermiddag at de ikke har gjort noen observasjoner av det de leter etter.

Kan skade fugl i måneder

Hvis ingen finner utslippet og kan ta hånd om det, kan oljen i teorien fortsette å skade sjøfugl i lang tid.

– Oljen vil brytes opp i mindre biter, og etter hvert spres i vannmassene. Den vil forsvinne fra overflaten, og dermed ikke være tilgjengelig for fugl, sier Berger.

– Men dersom det er en veldig tung olje, kan det ta noe tid før den brytes ned. Det kan være fra uker til måneder.

Prøver av oljen er sendt til analyse hos Sintef. Det kan i prinsippet gjøre det mulig å bekrefte kilden til utslippet hvis man har en mistenkt.