Hopp til innhold

Ulønnsomt oljefelt i Arktis kan bli bygget likevel

I februar var Norges nordligste oljefelt regnet som ulønnsomt. Store skatteletter har fått Equinor til å snu. En utbygging vil ramme miljøet og bli dyrt for staten, sier kritikerne.

Barentshavet boring

Boreriggen «Leiv Eiriksson» sto for funnet av olje på Wisting-feltet i 2013. Her er den fotografert på Altafunnet, som ligger i Norskehavet, nordvest for Hammerfest.

Foto: Aleksander Nordahl / DN

– Det vi står foran er en klimabombe av dimensjoner, som også kan bli et stort økonomisk tap for den norske velferdsstaten, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant og miljøpolitisk talsmann i SV.

Samtidig med at klimasaken i Høyesterett ble avsluttet, fortalte Equinor i forrige uke at de hadde tildelt de første kontraktene for utviklingen av Wisting-feltet.

Feltet ligger i Barentshavet, 300 km nord for kysten av Finnmark og nesten like langt nord som Bjørnøya.

Hasardiøst

Equinor har ennå ikke bestemt om det faktisk blir en utbygging. Det skjer om to år. Lars Haltbrekken ser ingen grunn til å holde fred i mellomtida:

Lars Haltbrekken

Lars Haltbrekken, miljøpolitisk talsmann i SV.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Dette er et hasardiøst oljeprosjekt i et sårbart havområde, lenger nord enn vi har drevet virksomhet tidligere. Et utslipp her vil ha svært alvorlige konsekvenser, sier han.

– I februar, før koronakrisen traff oss, hadde Equinor lagt prosjektet i skuffen fordi det var økonomisk ulønnsomt. De måtte ha mye høyere oljepris enn man så ut til å få, påpeker Haltbrekken.

Vendepunktet kom da stortingsflertallet i juni valgte å drysse milliarder over oljenæringa i form av en omfattende skattepakke.

Den gang kommenterte SV at forliket låste Norge fast til oljeutvinning i mange tiår framover og satte det grønne skiftet på pause. Nå har det gått akkurat som de fryktet, sier Haltbrekken i dag.

Rammer velferdsstaten

Daglig leder Kjell Giæver i oljenettverket Petro Arctic mener at drift av Wisting-feltet kan gi nærmere 400–500 nye varige arbeidsplasser i Troms og Finnmark.

Ungdom i nord vil finne fremtidstro og spennende arbeidsplasser, skrev Giæver i en kronikk i mai.

Lars Haltbrekken mener tvert imot at en utbygging kan gi en smell for den norske velferdsstaten.

– Vi kan tape barnehageplasser og helsetilbud som en følge av at dette settes i gang. Dette kan bli et økonomisk tapsprosjekt for Norge. Det kan likevel være at Equinor går i pluss, for de kan skrive av det meste av utgiftene på skatten.

Fra før ligger den an til at to andre oljefelt, Martin Linge og Goliat, kan bli rene tap for staten.

Frode Pleym i Greenpeace mener krisepakken som oljeindustrien fikk i juni, gir et feilaktig inntrykk av at Wisting er et godt prosjekt.

– Det blir å lure folk, på samme måte som med løfte om ilandføring, sier Pleym.

Han henviser til Castberg-feltet, som skapte optimisme i Nordkapp før det ble et endelig nei til oljebase i oktober.

Skatten avgjorde

Pressetalsmann Fredrik Jebsen Bråten sier at Equinor har tildelt såkalte studiekontrakter for Wisting-feltet. Målet er å ivareta både sikkerhet, lønnsomhet og lave klimagassutslipp.

Fredrik Jebsen Bråten i Equinor

Fredrik Jebsen Bråten sier at Equinor tar sikte på en investeringsbeslutning i slutten av 2022.

Foto: Arne Reidar Mortensen / Equinor

– Wisting-feltet ble regnet som ulønnsomt i februar. Hvorfor har dere hentet det fram igjen?

– Vi har jobbet med å modne fram en løsning på Wisting over lang tid. Det har vært et krevende prosjekt. Skattepakken var viktig for å få prosjektet mer robust.

– Var skattepakken avgjørende?

– Skattepakken var viktig for at vi nå kan gå videre med å modne fram prosjektet. Det er det ingen tvil om, sier Bråten.

Oscar Wisting, Olav Bjaaland, Sverre Hassel og Roald Amundsen på Sydpolen, 14. desember 1911

Wisting-feltet er oppkalt etter polarhelten Oscar Wisting, som bisto Roald Amundsen på polferdene.

Foto: Helmer Hanssen / Nasjonalbiblioteket

Flere nyheter fra Troms og Finnmark