Læreren Asgil har 4,2 minutter til hver elev i uka

– Vi er jo som et drivhus, på en måte. Vi skal få elevene til å vokse. De små endringene i hverdagen er utrolig fascinerende å være med på.

Det sier Asgil Tieman Hansen-Krone. Han har jobbet som lærer i 18 år, men vurderer å forlate yrket.

Tvungen lønnsnemnd etter flere år med pandemi ble et vendepunkt for han.

– Jeg følte at vi hadde gjort en utrolig god jobb, men vi var jo slitne. Og så ble vi på en måte avspist med et dårlig lønnsoppgjør.

– Hvor langt tror du at du klarer å tøye strikken før den ryker?

– Den er veldig tynnslitt.

Søkertallene til lærerutdanningene stuper. En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at 80 prosent av lærerne har fått flere oppgaver enn de hadde for tre år siden.

I undersøkelsen sier flertallet at de ekstra oppgavene tilhører andre yrkesgrupper, som for eksempel rådgiver, skolehelsetjeneste, vaktmester eller rengjøringspersonell.

70 prosent sier også i undersøkelsen at de har fått mer ansvar den siste tiden.

Her kan du se noen av de anonymene svarene:

Egil Ursin / NRK

Anonym lærer:

«Adferdsutfordringer tar veldig mye tid. Elever har mer negativ grunnholdning til skole og lærere. Vansker med å konsentrere seg og utholdenhet.»

Egil Ursin / NRK

Anonym lærer:

«Bruker nå langt mer tid i telefon med foreldre/foresatte enn tidligere. Det forventes av foreldre at vi er pålogget døgnet rundt.»

Egil Ursin / NRK

Anonym lærer:

«Det er noen elever som krever mye mer, samtidig som hjemmene krever mye mer. Ekstra dokumentasjon.»

Hansen-Krone opplever også at det har skjedd noe med elevene i klasserommet.

Det er flere som sliter med å mestre hverdagen, mener han.

– Å komme på skolen og føle seg trygg er utgangspunktet for å kunne lære noe. Du er ikke i stand til å lære noe om du er mest opptatt av å holde ut.

Hver uke har han én time til å være kontaktlærer og følge opp 14 elever.

Det er 4,2 minutter per elev i uka.

– Så er det skillelinjen mellom profesjonene: Er jeg lærer eller terapeut?

– Jeg har ikke tid nok til å gi elevene det de trenger. Det er en skvis som er helt forferdelig å være i, og det tar på.

• Jon Abraham Lie Leinæs har alltid drømt om å bli lærer. Han sluttet fordi han ikke orket mer.

Hadde ikke lyst å gå inn i klasserommet

– Jeg jobbet som lærer i ti år. Jeg tok alltid ett år av gangen.

Det sier Kathrine Nyborg Johansen.

I fjor sa hun «ha det» til elever hun hadde hatt i tre år. De var ferdig, og det samme følte hun at hun var.

Hun ville likevel gi det et siste forsøk.

– Energien og motivasjonen kom aldri tilbake. Jeg hadde ikke lyst til å gå inn og møte elevene.

Kathrine ble sykemeldt. Hun følte at hun ikke var en god nok fagperson.

– Jeg fikk aldri forberedt meg nok. Så jeg gikk inn, og feilet på det som var hovedoppgaven min.

– Det føles litt som «russisk rulett» noen ganger. Du vet ikke hva som kommer til å skje eller hvor stor arbeidsbelastningen blir.

• Det kreves for mye av dagens lærere, mener Solveig Sæthre. Hun er én av mange nyutdannede lærere som slutter i jobben etter få år.
• En tidligere rektor mener opplæringsloven gir elevene mer «makt» over lærerne.

Utdanningsforbundet: – Svært bekymringsfullt

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, er bekymret for utviklingen i læreryrket.

– Vi har sett en utvikling over tid med at lærere får flere oppgaver og større ansvar. Vi har sett at det er utfordringer som har økt og som fører til at muligheten til å følge opp elevene blir dårligere.

– Jeg var ikke veldig overrasket over funnene, men jeg er urolig.

I undersøkelsen sier også rundt halvparten av lærerne at jobben er mindre givende nå, enn for tre år siden.

– Det er svært bekymringsfullt.

– Det at læreren kjenner på at de ikke får være lærere, det går ut over flere ting.

I undersøkelsen svarer over 70 prosent at de opplever at muligheten til å følge opp elevene har blitt dårligere.

– Undersøkelsen sier veldig mye om hva det er som må ryddes opp i. Og ikke minst at det må tas på alvor.

Her er flere av de anonyme svarene fra undersøkelsen:

Røsvoll i Utdanningsforbundet har jobbet som lærer i 18 år og vært innom de fleste aldersgruppene; barneskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen.

– Jeg forstår at det er mange som kjenner på at det økte ansvaret gjør at de ikke klarer å strekke til i jobben.

– Uansett hvilken jobb du har, så må du kjenne at du har tid til å gjøre den jobben, sier lederen i Utdanningsforbundet.

• Åtte av ti kontrollerte skoler gjør ikke nok for å beskytte sine ansatte mot vold, og dermed bryter loven.
• Flere skoler bryter loven fordi de ikke følger opp sine ansatte etter voldshendelser, viser rapporter fra Arbeidstilsynet.

Tar bekymringer på alvor

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er bekymret over tallene i undersøkelsen og flere forhold i skolen.

– Vi ser at læringen og motivasjonen går ned, konsentrasjonen er dårligere blant elevene og trivselen faller. Mange lærere opplever en mer krevende hverdag.

Hun sier at de er nødt til å ta grep for å sikre at flere ønsker å bli lærer, og at de som allerede jobber som lærer blir i yrket.

– Vi må ha mer tillit til lærerne og la lærerne få være lærere. Jeg har stor respekt for den jobben som lærerne gjør hver eneste dag.

Nessa Nordtun mener det er viktig at skolen er et godt arbeidssted, og at de tar bekymringene fra lærerne på alvor.

– Derfor vil jeg gi de ansatte i skolen gode rammer gjennom tillit, trygghet og gode utviklingsmuligheter, planer og regler.

Kunnskapsministeren viser til erfaringen fra da hun var lokalpolitiker.

– Å styrke laget med barn- og ungdomsfaglig kompetanse, med miljøarbeidere, miljøterapeuter, styrke skole- og helsetjeneste, er utrolig viktig for den enkelte elev.

– Det er også viktig for at læreren, som skal få konsentrere seg om sine kjerneoppgaver.

• Skolevold og utagering øker i norsk skole og skaper problemer i klasserommene. Ingen tar ansvar for å løse skolevoldsproblemet, mener Utdanningsforbundet.

Etterlyser flere grep

Lederen i Utdanningsforbundet mener at regjeringens nye strategi er en god og viktig start, men den er ikke nok alene, og etterlyser flere grep nasjonalt.

Han sier det samme som treneren til Karsten Warholm, Leif Olav Alnes:

– Godt gjort er bedre enn godt sagt.

Men det er noen andre som også må ta ansvar, ifølge ministeren og lærerne i undersøkelsen: foreldrene.

– Vi ser også statistikk som viser at det brukes uforholdsmessig mye tid på foreldrekontakt fra læreren sin side, sier kunnskapsministeren.

– Det mener jeg er viktig i enkelte tilfeller, men noen ganger kan vi foreldre helt trygt ta to skritt tilbake, for å la læreren få gjøre jobben sin, mener hun.

Byttet ut klasserommet med kirken

– Ikke alle liker å være sammen med ungdommer. Det gjør jeg, og det gjør kanskje læreryrket til verdens beste jobb.

Det sier Nyborg Johansen, som nå jobber med ungdommer i Grønnåsen kirke.

Men elevene har fortsatt en spesiell plass i hjertet hennes.

– Jeg treffer stadig tidligere elever. Flere av dem tenker jeg ofte på, og noen bekymrer jeg meg for – også når de er ferdig hos meg som elever.

– Men så møter du dem igjen, og ser at det går bra. Akkurat den opplevelsen er unik for lærere, og også det jeg har satt mest pris på.

Hva mener du om norsk skole i dag? Svar i kommentarfeltet: