– Vi er positive fordi vi tenker det er viktig å verne nasjonale symboler ved å fortelle den historien vi kjenner til, sier Turid Hofstad.
Den ni meter høye nazibautaen på Stiklestad ble avduket under et nazimøte i 1944, og innviet av Vidkun Quisling. Etter at krigen var over, ble bautaen revet ned og nedgravd av motstandsfolk.
– Fortelle historien, ikke fortie den
Debatten om bautaen skal oppgraves eller ikke har pågått siden 1995 da den første henvendelsen kom fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Ifølge Hofstad har Stiklestad Nasjonale Kultursenter hatt visningsplanene klare i snart ti år.
– Det vi har tenkt så langt er at man verner jo om nasjonale symbol, som Stiklestad, ved å fortelle historien, ikke ved å fortie den, men det er viktig for oss at det fortsatt er Olavsstøtten som nå står som er det sterke symbolet på Stiklestad.
- Les også: Her vil Vigrid ha dåp og seremonier
(Artikkelen fortsetter under videoen).
– Det kan jeg garantere
Tore Tvedt, grunnlegger av den nasjonalistiske organisasjonen Vigrid, bekrefter at de kommer til å bruke Stiklestad aktivt til sine seremonier, dersom bautaen graves opp igjen.
– Ja, det kan jeg garantere at vi kommer til å gjøre. Jeg har vært på Stiklestad før og holdt seremonier der, og med den bautaen oppe kan jeg garantere at jeg kommer igjen.
– Hindre at historien mistolkes
Fortidsminneforeningen arbeider blant annet for å verne bygninger og kulturminner. Fortidsminneforeningens generalsekretær, Ola Fjeldheim, har følgende uttalelse i forbindelse med uttalelsene fra Vigrid:
– Vigrids utspill i denne saken viser tydelig at samfunnet må ta vare på viktige kulturminner for å hindre at historien misbrukes og feiltolkes. Ekstreme grupper skal ikke få lov til å definere forståelsen eller bruken av symboltunge steder. Den brukne og veltede NS-bautaen forteller om en forfeilet ideologi og dens fall. Denne historien vil Fortidsminneforeningen forvalte videre på en ansvarlig måte.