– Når vi slo ned teltpluggene kunne vi risikere å treffe på et lik, for tyskerne var så grunt begravd. De lå nesten helt oppe i overflaten.
Etter invasjonen av Normandie i 1944, kom Willy Roger Gudmundsen til kontinentet, som en del av 132 (Norwegian) Wing.
Han lå på flere flybaser før han kom til Grimbergen utenfor Brussel, hvor vingen var stasjonert lengst. Møtet med slagmarka var et sterkt møte for den unge mannen i 20-årene.
– Det luktet noe jævlig, sier den nå 94 år gamle krigsveteranen.
– Ba en stille bønn
Som femtenåring seilte Willy Roger Gudmundsen til sjøs. Han ble krigsseiler, og senere flymekaniker i flyvåpenet. Det var det han tjenestegjorde som under andre verdenskrig.
Fredag ble hans og hans medsoldaters innsats under krigen hedret med minnesmerke ved Grimbergen flyplass i Belgia.
Gudmundsens jobb i Grimbergen var å klargjøre Spitfire til nye tokt mot tyskerne. Bakkemannskapene på Grimbergen levde under en konstant trussel fra tyske bomber.
– Du visste aldri hvor bombene falt. Vi holdt for ørene og ba en stille bønn om at de ikke måtte falle ned i nærheten.
26 norske piloter mistet livet
Jagerflyvernes hovedoppgave var å stupbombe tyske mål. De fløy høyt mot målet for så å stupe ned og slippe bomben sin med kort vei ned til målet. Deretter steg de opp igjen til tryggere høyder.
Gudmundsen roser jagerflyverne, som hadde den mest farefulle jobben.
– De norske skvadronene gjorde det best. De skjøt ned flest fly. Vi var stolte av våre flyvere, og vi var stolte av å tilhøre skvadronen og vingen.
Mange av pilotene måtte bøte med livet, og i alt ble 26 norske piloter drept fra sommeren 1944 til våren 1945.
– Vi kjente dem godt. Vi så dem jo hver dag. Flyverne som vi mistet fikk aldri se et fritt Norge.
– Mange taklet ikke krigen
I et intervju fra 1989 forteller jagerflypilot og sjef for 332-skvadronen, Wilhelm Mohr, om viktigheten av flymekanikerne.
– Vi som fløy følte det var et veldig godt oppbygget korps som støttet opp under flyvingen, og vi var avhengige av vedlikeholdstjenesten, uttalte Mohr.
Gudmundsen er nå blitt 94 år, og var i mange år major og flyteknisk leder for luftforsvarets flygeskole på Værnes før pensjonisttilværelsen.
Når han tenker tilbake på tjenesten sin under krigen, er han glad for at han ikke fikk noen varige mén av krigsopplevelsene sine.
– For det var mange som ikke taklet krigen. Mange av mine kamerater gikk til grunne, rett og slett.
- Les også: Krigen var den beste tida i far sitt liv