– Jeg hadde det som under en vanlig gudstjeneste, men det er klart at den flotte talen til preses og ikke minst musikken til guttekoret var spesielt. Det var som hjertemusikk for meg, og da kom følelsene, sier Tor Singsaas etter avskjedsgudstjenesten i Nidarosdomen.
En fullsatt Nidarosdom tok søndag formiddag avskjed med Tor Singsaas som biskop i Nidaros bispedømme. Etter nesten ni år som biskop takker han nå for seg.
– Du har jobbet i nærheten av Nidarosdomen i 40 år. Hvordan har det vært?
– Domkirka har betydd enormt mye for meg, og har vært det som har skapt identiteten min som prest. Det som har vært viktig for meg er å gjøre kirken tilgjengelig for alle. At ikke bare høytidelighet og at de med storhet utenpå seg får komme inn, men alle, de som også kjenner på litenhet inne i seg.
- Les også: De minstes forsvarer
Gleder seg til å bestemme over tiden sin selv
Nå står pensjonisttilværelsen for tur, og det han gleder seg mest til er å få bestemme over tiden sin selv.
– Jeg pleier å si til folk at det å stå opp om morgenen og si til kona mi «Gunhild, i dag er det godvær, vi kjører til Oppdal». Så kjører vi dit, men ut på ettermiddagen kommer det regn på Oppdal og da sier jeg «nå kjører vi hjem igjen». Den typen frihet har jeg lengtet etter, og det håper jeg at jeg får en del av.
– Men så er det klart at jeg vil jo helt sikkert savne dette. Det har vært noen fantastiske år.
Han er derimot ikke helt ferdig, og har fortsatt noen oppgaver igjen.
– Nå skal jeg lukke mange vinduer og dører, en etter en. Jeg må rydde papirer og på dataen, og det er ikke en liten sak for meg som ikke er noen datafrik. Og så har jeg noen oppgaver igjen, sier han.
– 22. juli var en skakende opplevelse
På spørsmål om hva som har vært høydepunktet som biskop trekker han frem to ting.
– Høydepunktet var nok innvielsen av det samiske alteret 6. februar i år. Det betød veldig mye for meg. I tillegg var det en stor opplevelse at preses kom til Nidarosdomen.
Noe av det sterkeste han har opplevd som biskop, og som han beskriver som et bunnpunkt, var 22. juli 2011.
– Det var en skakende opplevelse og det var en sterk opplevelse for meg da Rita Ottervik kom og hadde med seg alle de som hadde vært på Utøya og overlevd, og da de på en måte søkte tilflukt i Nidarosdomen på kveldsmessa søndagen etterpå, sier Singsaas.
– Det var nok det sterkeste jeg har opplevd følelsesmessig. Det bærer jeg med meg som en tristhet og en tyngsel i livet, og det gjør jo mange av oss.
- Les også: Tre kjemper om biskopkappen i Nidaros