Pilotene som omkom etter 2. verdenskrig fikk liten oppmerksomhet i sin egen samtid. Nå er et minnesmerket avduket på Luftkrigsskolen i Trondheim for å hedre de om lag 200 pilotene som mistet livet i perioden rundt den kalde krigen.
Disse pilotene har nå blitt vist en form for ære, og generalsekretær i Luftforsvaret Per Egil Rygg, er fornøyd med det og mener det var på tide.
– Tid er relativt kan du si, men det er aldri for seint å gjøre det godt igjen, sier Rygg til NRK.
Vanlig med omkomne
De norske jagerflypilotene gjennomførte ekstreme øvelser under den kalde krigen. Dette kunne ofte ende fatalt i ulykker hvor pilotene mistet livet, men slike dødsfall fikk liten nasjonal oppmerksomhet.
Sjef for Luftmillitært Samfund, Øivind Strandman, forteller at holdningene til omkomne piloter på den tiden var noen helt annet enn det vi har i dag.
– Å miste flygere ble sett på som helt vanlig og noe man regnet med, understreker Strandman.
Derfor har de falne pilotene fra tiden etter 2. verdenskrig forblitt glemt helt frem til nå. Minnesmerket som er avdekket inneholder ingen navn, men gir likevel de etterlatte en mulighet til å minnes.
En annen tid
Under den kalde krigen ble Luftforsvaret kraftig rustet opp, og fikk en sentral rolle. Det skulle drive både med overvåking og etterretning, i tillegg til å øve på krigshandlinger.
Strandman forklarer at det i dag er et helt annet fokus på de som ofrer livet for Forsvaret, enn det var på 50-, 60-, og 70-tallet.
– Nå er vi klare på at de som ofrer livet sitt i krigshandlinger skal hedres på en skikkelig måte, men sånn har det jo ikke alltid vært. Derfor ønsker vi nå å hedre de som ikke ble hedret da, sier Strandman.
Identitetene til mange av pilotene er fortsatt hemmelig, men de aller fleste av dem omkom mellom 1950 og 1972.