– Jeg husker en dårlig hårfrisyre og at det var veldig ekkelt å bli tatt bilde av.
Det sier Marte Nyheim som blir lattermild når hun mimrer tilbake til konfirmasjonsbildene sine.
Hun er ute og nyter finværet med en venninne da NRK stopper henne for en prat.
– Jeg brukte veldig mye hårspray, så det ble nesten som jeg hadde hjelm. Tannregulering hadde jeg også, ler hun.
Stiller ut bildene
Ida Warholm Bjørken er formidler ved Levanger fotomuseum og har sett på over 1000 konfirmasjonsbilder fra 90-tallet.
Nå stiller hun de ut for publikum.
– Det er noen tydelige fellestrekk, sier hun.
En gjenganger er å stå ved siden av en stol, gjerne i viktoriansk stil, og hvile hånda på stolryggen.
Men hva er greia med stolen?
Ifølge Warholm Bjørken kan den spores tilbake til 18- og 1900-tallet, da det var populært å ta bilder til visittkort som ble lagt igjen til de man gikk på besøk hos.
– Og på det bildet kunne du vise frem det fineste du hadde, enten det var klær eller rekvisitter.
En ettertraktet rekvisitt var stolen, med sitt typisk mørklakkerte treverk og fløyelstrekk.
På 90-tallet ble det en slags nasjonalromantisk nostalgi, og blant annet stolen kom tilbake.
Nasjonalromantikk i bildene
Men det var ikke bare nostalgi rundt rekvisittene, også bunaden kom for fullt – gjerne fotografert i norsk natur.
Stabbur, bjørketre og rekvisitter som tretønner, rokker og hjul etter hestekjerrer var ifølge Warholm Bjørken populært.
– Det er veldig mange bunadsbilder, men det er kun av jenter.
Hun har som nevnt gått gjennom mange bilder og har ennå ikke kommet over en mannlig konfirmant i bunad fra dette tiåret.
Men det er mer som skiller gutte- og jentebildene.
Det er nemlig forskjell på positurene og kroppsspråket bildene utstråler.
– Guttene er ganske åpne i kroppsspråket. De sitter bredbeint, ofte med albuen på kneet og litt fremoverbøyd.
Hos jentene er det mer vanlig å lene seg mot noe med hodet på skakke, og se rett inn i kamera.
Er bildene personligere i dag?
Portrettfotografene Janne Amalie Svit og Merete Haseth var selv konfirmanter på 90-tallet og sklir rett inn i rekka med bunad, foldede hender og hodet på skakke.
Nå er det de selv som tar bilde av konfirmantene.
– Vi kan jo like å tro at vi har gått en annen retning, men bunaden er jo enda viktigere nå, sier Haseth.
Likevel tror hun at ungdommene ønsker seg litt mer personlige bilder nå enn før.
– Det som har endret seg er jo at vi ser en større variasjon i bildene. Det er ikke nødvendigvis den samme stolen, bjørka eller stabburet som brukes.
Svit er enig i at det kanskje er mer personlige bilder vi etterstreber, men at vi ofte ender med den samme regla i dag også.
Hun tror vi ønsker den sosiale funksjonen et fotografi kan ha.
Klein milepæl
– Det er en milepæl som alle har til felles, de litt kleine konfirmasjonsbildene, så det er litt morsomt å se tilbake på, sier Helene Hoff Johansen.
Hun hadde bunad og tok bilde ute på en balkong, med norske flagg i bakgrunnen.
– Jeg synes det er litt hyggelig at det er en felles ting å se tilbake på, bli litt flaue av og synes det er morsomt.
Venninnen Nora Sørland sier hun husker en langtekkelig seanse.
– Man blir jo aldri fornøyd i en alder av 15 år.