Hundre år med flygninger på Værnes

Folk hadde kommet i hopetall for å se flyet "Olav Tryggvessøn" da det kom med toget til Stjørdal stasjon 11. mars 1914. Fordelt på to vogner kom flyet som skulle sette Trøndelag på flykartet.

To dristige karer hadde i all hast fått opplæring til å fly. De skulle ta sjansen på å få flyet i lufta fra ei enkel flystripe ved Værnes gård i Stjørdal. Dette var pilot Einar Sem Jakobsen og hans mekaniker Johannes Nilsen.

– Det var et lite sjansespill å fly den gangen, men slik var det å være pioner, sier lokalhistoriker Hans Olav Løkken.

Offer for østavinden

Etter noen dager med klargjøring skulle flygeturen finne sted 25. mars klokka 17. Folk strømmet til Værnes for å se flygemaskinen i aksjon. Men da vingene skulle «brettes» ut knekker et av festene til den ene vingen.

To timer senere var dette reparert og klokken 19 var alt klart for takeoff. Men da ville ikke flyet starte. Flere forsøk blir gjort, men motoren starter ikke før mørket gjør det for farlig å teste flyet denne dagen.

Folket måtte rusle skuffet hjem igjen.

Neste dag var det klart for et nytt forsøk. Men allerede den dagen ble både fly og publikum de første til å bli rammet av forsinkelser på grunn av den berykta vinden fra sørøst som kommer ned Stjørdalen. Rundt klokken 18 er vindforholdene såpass at de gjør et forsøk på å ta av.

Jakobsen og Nilsen takser mot nord og gir gass. Etter noen meter letter flyet og setter nesen mot Stjørdalshalsen. På bakken under ser folk, noen til glede, andre til forskrekkelse, hvordan flyet tar en runde rundt Stjørdal før det lander igjen.

Etter en kort pause tar Sem Jakobsen og mekaniker Nilsen av igjen og setter kursen over Hell før de flyr oppover mot Hegra.

Flyturen varte i til sammen i sju minutter.

Da de hadde landet, gav Sem Jakobsen klar beskjed til alle de som flokket seg rundt flyet; Flystripa måtte flyttes lenger mot vest. Nå var dette et uegnet sted å fly fra på grunn av blant annet vinden.

Flyplass mot all odds

Men det var slettes ikke åpenbart at det var på Værnes at den nye flyplassen skulle ligge.

Vind fra sørøst har i løpet av 100 år stilt mange piloter på prøve. Flyplassen er plassert i enden av en lang og trang dal, noe som kan gi kraftig vind i området. I tillegg fører kald østavind ofte til at det blir turbulens for fly som prøver å ta av eller lande.

I 1917 er våpeninspektør for Hæren, oberst Grüner, på befaring på Værnes. Han konkluderer med at Kirkesletta er uegnet til flyplass og anbefaler å flytte rullebanen lenger vest.

I 1918 står den nye rullebanen ferdig et lite stykker lenger vest.

– Det gikk ikke mange fly herfra den første tiden. De første 3–4 årene gikk det knapt fly fra flyplassen. Flyet som var plassert her, Olav Tryggvessøn, ble sendt til Kjeller hver høst, og tilbake hit på våren igjen. Ett år kom det seg ikke opp i lufta før 4. september, sier Løkken.

Aktiviteten tok seg ikke nevneverdig opp utover 20- og 30-tallet.

Saken fortsetter under videoen

I 1935 fikk flyplassen på Værnes virkelig et skudd i propellen. Stortinget vedtar at Skjetnemarka på Heimdal skulle bli Trondheim og Trøndelags nye flyplass.

Bystyret i Trondheim vedtar kort tid etter det samme.

– Krigen kom dog før noen fikk gjort altfor mye ut av planene om den nye flyplassen på Heimdal. Da tyskerne kom flyttet de landingsstripa og forlenget den. Det var da tyskerne kom til Værnes at den ble en skikkelig lufthavn, sier Løkken.

Men selv etter at krigen er over fortsetter diskusjonen om hvor Trondheim lufthavn bør ligge.

Rinnleiret på Verdal blir også nevnt i forbindelse med lokaliseringen av Trøndelags flyplass.

Så sent som i 1957 melder både Luftfartsdirektoratet og SAS at Værnes aldri kan bli en god sivil flyplass for Trøndelag.

– Det ble ikke satt punktum for den krangelen før 17. desember 1958. Da vedtok NATO at nok fikk være nok og gikk inn med penger til å forlenge rullebanen på Værnes med 1500 meter, sier Løkken.

Saken fortsetter under videoen

Knutepunktet

I 1961 står en ny og 1500 meter lenger rullebane klar. Og knapt ti år senere begynner de første charterflyene å frakte soltørste trøndere til Syden.

Samtidig som både fly- og passasjertrafikken øker, så må lufthavna etter hvert utvides. I 1994 åpner samferdselsminister Kjell Opseth den nye terminalen på Værnes. Flyplassen blir dessuten den første som kan skryte av å ha «flytog» da en jernbanestasjon også forebygges i forbindelse med den nye terminalen.

I fjor reiste 4,3 millioner passasjerer årlig via flyplassen og dette øker med nesten hundre tusen hvert eneste år.

– Værnes har selvfølgelig hatt en stor betydning for utviklingen av regionen. Alle direkterutene har gjort det enkelt å etablere seg i Trøndelag fordi man har tilgang til steder på en ny måte, sier regiondirektør i NHO Trøndelag, Merete Storødegård.

NHO mener Trøndelag ville sett veldig annerledes ut dersom flyplassen hadde ligget et annet sted.

– Værnes er en stor arbeidsplass med mye kompetanse. Men vi ser virkelig betydningen om vi tar med effekten den har hatt for Trondheim og områdene rundt flyplassen. Hele Værnesregionen er et knutepunkt med bedrifter, flyplass, jernbane og to europaveier, sier Storødegård.

Saken fortsetter under videoen

Værnes 2114

Trondheim lufthavn Værnes er i dag en moderne og travel flyplass. Om lag 1500 personer jobber i dag ved flyplassen. Med nesten 100 000 flere reisende hvert år er behovet for å utvide og utvikle nesten evigvarende.

Bare de siste tre årene er det brukt 1 milliard kroner på ulike prosjekter.

– Vi må fortsette å utvikle flyplassen for å kunne håndtere trafikken. Utenlandsterminalen vil møte kapasitetsutfordringene først. Her vil det være behov for å øke kapasiteten i ankomsthallen. I tillegg vil blant annet et eget bagasjeanlegg og sikkerhetskontroll for utenlandstrafikken etter hvert tvinge seg fram, sier lufthavnsjef Per Jarle Ingstad.

På tross av mye motstand opp igjennom årene så lever Trondheim lufthavn Værnes fortsatt i beste velgående. Flyplassen er i dag den eldste som fortsatt er i operativ drift.

Norges eldste flyplass er Kjeller i Skedsmo kommune. Den åpnet i september 1912. Den eies i dag av Forsvaret og brukes av dem i tillegg til av en rekke småfly.

Lufthavnsjefen tror Værnes fortsatt vil ha en plass i Trøndelag i 2114 også.

– Vi flyr trolig på samme måte da som nå, men det er trolig både raskere og mer komfortabelt. Trenden i framtida vil nok bli lengre og mer eksotiske reiser. Men bransjens evne til å tenke utvikling av alternativ drivstoff vil høyst sannsynlig avgjøre hvor bransjen er i 2114. Værnes vil mest trolig være på kartet da, men regionen vil da trolig ha behov for en flyplass nummer to, sier Ingstad.