I Norge er det 5000 døve og 700.000 hørselshemmede, og for disse er det lettere å bestille taxi og pizza, enn å få nødhjelp. Norges Døveforbund har nå kjempet for nød-SMS i 14 år.
Marita Løkken er en av flere døve som har opplevd denne problematikken på nært hold. Hun jobbet som avisbud i 2006, da hun oppdaget at en bil sto i full fyr like ved Malvik videregående skole. Bilen var parkert én meter unna skolen og vindretningen blåste flammene rett mot veggen.
– Klokken var 03.00 på natten og det var ingen andre i nærheten. Det var ingen der som kunne kontakte brannvesenet. Da tenkte jeg at jeg måtte ringe, men det går ikke. Jeg snakker forståelig, men jeg hører ikke noe og kan dermed ikke snakke i telefonen, sier hun.
- Les også:
– Jeg måtte ringe å vekke mamma midt på natten, slik at hun kunne kontakte nødetatene for meg. Det var bare flaks at hun hadde mobilen på nattbordet sitt og at hun tok telefonen da jeg ringte. Det er ikke sikkert jeg hadde fått tak i noen andre som kunne ringt for meg.
Moren til Marita måtte kommunisere tilbake til datteren via SMS for å få mer informasjon om brannen, før hun ringte nødnummeret.
Marita Løkken oppdaget en brann ved Malvik videregående skole, men kunne ikke ringe nødetatene fordi hun er døv.
– Veldig frustrerende
Marita Løkken og moren Gunhild Løkken utenfor Malvik videregående skole.
Foto: Maria Pettersen / NRK– Tiden gikk veldig sakte. Kanskje til og med ekstra saktere siden jeg ikke kunne gjøre noe selv. Det var selvfølgelig frustrerende. Jeg så brannen, men kunne ikke varsle brannvesenet direkte. Jeg var rett og slett avhengig av å få hjelp fra noen andre.
Marita håper i likhet med flere andre døve at hun aldri kommer først til et ulykkessted igjen.
– Det er trist at samfunnet ikke er tilgjengelig for alle og det er synd at de som har andre forutsetninger enn de «normale» blir glemt i samfunnsplanleggingen.
– Om det fantes en nødmeldingstjeneste for SMS ville det kommet andre samfunnsgrupper til gode. Ikke bare for døve og hørselshemmede, men også for personer som har hatt slag, talevansker og personer som stammer. Det er helt nødvendig for noen, men bra for alle.
Kan ikke tas i bruk ennå
I dag har døve og hørselshemmede sin egen nødtelefon med nummeret 1412. Via en teksttelefon chatter de med en operatør som videreformidler samtalen til nødetatene, men det krever en stasjonær PC.
– Vi er også mobile. Selv om at mange ulykker skjer i hjemmet, så bør det også knyttes en nødmeldingstjeneste til mobiltelefon, sier politisk rådgiver i Norges Døveforbund, Sissel Gjøen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har allerede utviklet et varslingssystem sammen med døve og hørselshemmede, men systemet kan ikke tas i bruk før det digitale nødnettet er klart. I fjor lovet daværende justis- og beredskapsminister Anne Grete Faremo at dette ville være klart i løpet av 2015.
– Nå er vi kommet til et punkt der vi har en nesten fullverdig løsning som kan brukes, men byråkratiet hindrer oss i å sette det i gang. Vi tror at dette vil ta lengre tid enn den fristen som er satt, sier generalsekretær Bjørn Kristiansen.
– Det er lettere å få tak i taxi og pizza, enn en ambulanse, forteller Norges døveforbund. De har kjempet for nødhjelp via SMS i snart 14 år.
Hans Kristian Madsen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at de skal prøve å innføre tjenesten i løpet av 2015.
– Tidsfristen i forhold til innføringen av nødnett forholder vi oss til. 31. desember 2015 skal hele landet være dekket og først da kan vi ta i bruk tjenesten. Det er mulig å ta det imot i dag, men det må nok gjøres noen endringer i det tekniske løpet, sier Madsen.
– Tanken er at dette skal være enkelt, raskt og man skal kunne føre en dialog på lik linje som ved en telefonsamtale, sier han.
(Saken fortsetter under bildet)
– Jeg tror det er mange som krysser fingrene og håper at de ikke er først til et ulykkessted, sier Sissel Gjøen i Norges Døveforbund. Her sammen med generalsekretær Bjørn Kristiansen.
Foto: Christine Ferner Apalnes / NRKFerdige programmeringer
De har allerede testet varsling på SMS, slik at de slipper å teste det når nødnettet endelig er på plass. I Sverige, Island og Danmark har de allerede en ordning der man kan sende SMS til nødetatene.
– Sverige har bare ett nødnummer, mens vi har tre nummer å forholde oss til, så det er litt forskjell på rutinene. I Sverige må man registrere et mobilnummer selv, og så får man varsler om at du kan sende inn meldinger. Da vet varslingssentralen og nødetatene på forhånd at du er hørselshemmet, sier Gjøen.
Løsningen de snakker om er en app som har ferdige programmeringer og kan lokalisere brukeren i en nødssituasjon.
– Det er en chattefunksjon med ferdige programmeringer. Det er snakk om ferdige setninger om forskjellige situasjoner og hva vi trenger slags hjelp. For eksempel ved beinbrudd eller hjertestans. Tanken er at man bare trenger å trykke på en knapp for å varsle nødetatene, avslutter Gjøen.
