With er spesielt oppgitt over en manglende økning i tilskudd til bygninger for privatskolene, som kalles kapitaltilskudd eller husleietilskudd.
– De blåblå har ganske stor fallhøyde, siden de har over flere år vært en slags garantist for at det skal gå bra med frivillig og ideell sektor. Når det da blir et regjeringsskifte, ser vi at iveren etter å kutte i budsjettet er større enn å støtte opp om det de har sagt, sier With til NRK.
– Vil du gå så langt som å beskylde dem for løftebrudd?
– Ja, i en enkeltsak vil jeg absolutt det. Det går på løftet om kapitaltilskudd. Det ble forhandlet inn ved hjelp av sentrumspartiene i fjor høst, ikke foreslått av regjeringen selv. Når de nå får sjansen til å lage et eget budsjett, glemmer de seg bort og prisjusterer i stedet for å gi vekst på et symbolsk beløp som kom i fjor, svarer den tidligere KrF-toppen.
– Vanskelig over tid
Den tidligere KrF-politikeren påpeker at de private skolene inntil i fjor ikke fikk noen midler til skolebygg.
– Man forutsetter at undervisningen skal foregå ute på gresset, mens en i offentlig skole i snitt bruker 24-25.000 kroner per elev på formålet, forklarer han.
With påpeker at mange privatskoler har klart seg med dårlige rammevilkår lenge.
– Man er vant til å leve nokså fattigslig, og vi har relativt beskjedne krav. Vi har masse idealisme, mange yter ekstra, og mange har flaks og kommer billig til bygninger og andre ting på grunn av blant annet gaver, sier KVT-lederen.
– Men over tid, når utgifter til toppskolerte folk går opp med økte lønninger, kravene til nye bygninger blir tøffere med strengere forskrifter, blir det vanskelig. VI har også tunge løft med fremtidige pensjonsforpliktelser, minner han om.
– Da sier det seg selv at vi ikke kan drive en sektor hvor vi må skaffe all kapital til ethvert skolebygg og ethvert vedlikehold. Når man i tillegg diskriminerer med hensyn til elevtilskuddet, hvor en får bare 85 prosent av det offentlige skole får, legger han til.
- LES OGSÅ: Rekordmange privatskoler
- LES OGSÅ: – Regjeringen åpner for massiv skoleprivatisering
Stoler på KrF
I tillegg til en manglende økning i kapitaltilskuddet, er With også kritisk til kutt i bevilgningene til folkehøyskolene og det han kaller «et til dels rasert stipend».
Den tidligere KrF-toppen i Trondheim setter nå sin lit til eget parti skal sørge for økte bevilgninger til privatskolene når de skal forhandle om statsbudsjettet.
– De har sagt til meg at de vil komme med forslag om en økning, forteller With.
– Men så er utfordringen at det er så mange hull i budsjettet som må tettes. Det kryr av områder hvor regjeringspartiene har laget kutt der hvor sentrumspartiene ønsker å styrke den politiske innsatsen, fremfor å kutte, forklarer han.
- LES OGSÅ:
Til tross for alt dette, er ikke With redd for fremtiden til privatskolene i Trøndelag:
– Jeg vil ikke være bekymret. Jeg er faktisk optimist, til tross for et elendig budsjett. Jeg er optimist fordi denne regjeringen ikke har flertall. De er avhengige av andre som vet at man ikke bare trenger å få beskjed om at «vi liker dere». De kan også bidra med litt mat, slik at vi kan overleve.
