Hopp til innhold

En spesiell diett hjalp kvinner med kroniske smerter

Gravide Hege Anita Holmli gikk fra størrelse 34 til 44 på ni måneder. Det tok mange år før hun skjønte hvorfor.

En kvinnekropp der hofter og lår er preget av sykdommen lipødem.

LIPØDEM: Denne kvinnekroppen er preget av lipødem i hofter og lår.

Foto: Privat

På kjøkkenbenken til Hege Anita Holmli er ulike matvarer linet opp på rekke og rad: Linfrø, mandler, kruskakli, cottage cheese og valnøtter.

– Det ligger framme fordi jeg skal bake brød for å ha med på hytta, sier hun.

Holmli er én av 70 kvinner fra Midt-Norge som har deltatt i en ny studie for kvinner med lipødem. Den er gjennomført av forskere fra NTNU og Helse Nord-Trøndelag.

Les også Sunniva (30) mener BMI-kravet hindrer henne i å få nødvendig helsehjelp

Sunniva Grimsgaard har fått fjernet løs hud på magen etter vekttap.

Målet med studien var å finne ut om et ketogent kosthold kan fungere som et behandlingsalternativ for pasienter med sykdommen. Forskerne ville se om spesifikk mat kunne være med på å redusere smerte.

Kvinnene ble derfor delt inn i to grupper der de fulgte to ulike dietter i til sammen åtte uker.

Og den ene dietten viste seg å fungere bedre enn den andre.

Lavkarbomat.

Slik kunne en tallerken med mat i studien se ut. Studien er finansiert av Kvinnehelsefondet til Norske Kvinners Sanitetsforening.

Foto: Oda Aakervik

En genetisk tilstand

Lipødem er en tilstand med unormal ansamling av fett under huden på hofter, lår og legger. Noen ganger også i armene. Det er ofte en smertefull tilstand, og den bedres ikke ved slanking.

Det finnes i dag verken norske retningslinjer for behandling eller oppfølging av kvinner med lipødem. Foruten operasjon i privat regi, kan man få noe hjelp hos fysioterapeut.

Julianne Lundanes er doktorgradsstipendiat ved NTNU. Hun sier at man egentlig vet ganske lite om sykdommen. Og at man tidligere har sett på tilstanden som vanlig fedme.

Julianne Lundanes

Julianne Lundanes er doktorgradsstipendiat ved NTNU i Trondheim. Hun er en av forskerne bak den nye studien, som inkluderte kvinner fra 19–73 år.

Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRK

Det er veldig genetisk. Flere i samme familie har det. Man vet ikke helt hvorfor det oppstår, men det kommer gjerne i hormonelle endringsfaser som pubertet, graviditet og overgangsalder, sier Lundanes.

Og det var nettopp i forbindelse med graviditet at Hege Anita Holmli opplevde store endringer for første gang.

Fra størrelse 34 til 44 på ni måneder

Jeg regner med at jeg fikk lipødem etter min første graviditet i 1995. Så ble det enda litt verre etter at jeg fikk nummer to i 1999. Jeg har egentlig slanket meg siden den gang. Jeg gikk fra størrelse 34 til 44 på ni måneder, forteller 54-åringen fra Steinkjer.

Men det skulle gå mange år før hun endelig fikk vite hva som var grunnen til både smertene og vektøkningen.

I 2019 fikk hun tilsendt et tullebilde på Facebook av en kvinne med lymfødem over hele kroppen. Da gikk det opp et lys.

– Jeg flira litt, men jo mer jeg tittet på bildet, tenkte jeg at dette er jo mine føtter – store og bulkete.

Hege Anita Holmli har sykdommen lipødem. Hun har deltatt i en studie ved NTNU hvor de har testet hva et ketogent kosthold kan ha å si for sykdommen.

Hege Anita Holmli har sykdommen lipødem. Hun har deltatt i en studie ved NTNU hvor de har testet hva et ketogent kosthold kan ha å si for sykdommen.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK

Fikk endelig svar

De vonde og store føttene hadde lenge vært et tema hos fastlegen, og etter at Holmli kom i overgangsalderen ble smertene verre. Men det var lite hjelp å få.

Beskjeden hun fikk var at kroppen forandrer seg når man kommer i overgangsalderen. Holmli innrømmer at hun følte seg litt avvist.

Etter dette tar hun kontakt med en klinikk som hjelper kvinner med sykdommen lymfødem, og da får hun endelig svar.

Holmli har ikke lymfødem, men lipødem.

– Jeg ble egentlig glad for at det var en årsak. For hele livet har jeg hørt at betennelsene i kroppen kommer av overvekt. Så den eneste muligheten for å bli kvitt dette har vært å slanke seg. Og det har jeg gjort.

Lipødem.

Kine ble kvitt lipødem-smertene med lavkarbo: – Jeg har fått tilbake livet mitt

Ulikt inntak av fett og karbohydrater

I den nye NTNU-studien ble kvinnene tilfeldig delt inn i to ulike grupper.

Den ene gruppen fulgte en lavkarbodiett, mens den andre fulgte en diett med lite fett. Begge gruppene spiste like mange kalorier daglig, men mengden karbohydrater og fett varierte.

Deltagerne fikk ukentlig oppfølging undervegs, og ble testet ved studiens oppstart og slutt. De måtte også fylle ut et spørreskjema om smerte og livskvalitet.

Resultatene viste ulikheter mellom de to gruppene.

– Det vi fant var at de i lavkarbogruppa opplevde reduksjon i smerte. Deltagerne i den andre gruppa fikk ikke endring i smerte, men bedre livskvalitet.

Hvorfor det er slik, er ikke forskerne sikre på. Men en mulig forklaring kan være at mat med lite karbohydrater kan føre til mindre betennelser.

– En annen teori er at når man går på lavkarbo så får man mindre væske i kroppen. Da blir det mindre press. Man har jo press- og trykksmerter, forklarer stipendiat Julianne Lundanes.

Selv om deltagerne som fulgte lavfettdietten ikke opplevde reduksjon i smerte, fikk de likevel det bedre med seg selv. Dette kan komme av den tette oppfølgingen og at de gikk ned i vekt, ifølge studien.

I snitt hadde deltagerne en vektreduksjon på 9 kilo.

Les også 7 områder innen kvinnehelse ekspertene mener vi må prioritere

En kvinne får satt en sprøyte med botox midt mellom øyenbrynene.

– Kjempeinteressant

Elin Madsen er leder i Norsk lymfødem- og lipødemforbund (NLLF). Hun sier de er glade for at det nå finnes norsk forskning på lavkarbomat og lipødem. Internasjonalt er dette noe de bruker i behandling, forteller lederen.

Madsen sier de synes funnene fra NTNU-studien er spennende.

– At resultatene viser bedring i livskvalitet uavhengig av diettype er interessant. At de kan påvise enda større bedring i smerte-situasjonen for de som går på lavkarbo, er kjempeinteressant.

Hun forteller videre at mange av deres medlemmer går på lavkarbodiett, og forteller at de får mindre smerter og bedre livskvalitet.

– Det er svært viktig når du har en kronisk sykdom du vet ikke vil bli borte.

Styremedlem Elin Madsen i Norsk lymfødem- og liopødemforbund

Elin Madsen er leder i Norsk lymfødem- og lipødemforbund (NLLF). Hun mener veiledning i kosthold og kunnskap om lavkarbo kan være en nøkkel for fremtiden.

Foto: Marit Hommedal

– Veldig bra for meg

Hege Anita Holmli var i gruppen som spiste lavkarbodietten. Hun sier det i starten var litt tøft å venne seg til færre daglige kalorier, men at maten gjorde henne godt.

Jeg var rolig i kroppen. Det var veldig bra for meg. Jeg kjenner nå at når det blir en del søtsaker, litt vin og mer fett, så blir kroppen mer urolig.

Selv om studien er ferdig, prøver Holmli å holde fast ved en del av rutinene. Hun baker fremdeles brødet hun spiste i de åtte ukene, og matboksen med sunt snacks er med på jobb stort sett hver dag.

Forskerne bak studien påpeker at det trengs mer forskning på området for å få enda bedre svar.

En matboks med frukt og grønt.

Holmli viser fram matboksen hun prepper til hver arbeidsdag. Den inneholder litt eple, blomkål, cherrytomater, gulrot og agurk.

Foto: Julie Haugen Egge/NRK