Hopp til innhold

Utvikler kjappere køsystem med ansiktsgjenkjenning

Ny teknologi som gjenkjenner og sporer deg fra du ankommer flyplassen til du er ute av ankomsthallen på destinasjonsstedet, skal gjøre flyreisene enklere.

Trondheim lufthavn stengt pga tåke

Folk i kø i terminalbygningen på Trondheim lufthavn Værnes.

Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB scanpix

Postdoktor Raghavendra Ramachandra ved NTNU i Gjøvik

Postdoktor Raghavendra Ramachandra ved NTNU i Gjøvik jobber med å verifisere identiteten til mennesker gjennom ansiktsgjenkjenning.

Foto: Anders Gimmestad Gule/ NTNUs

Stadig flere mennesker reiser med fly og i fremtiden vil det være behov for å automatisere kontrollene.

Forskerne håper å kunne bruke biometri, eller ansiktsgjenkjenning, for å identifisere personer som haster av gårde på flyplassen.

– I stedet for å stoppe hver enkelt person foran en port på flyplassen, så har vi utviklet algoritmer som gjenkjenner ansiktene til personer, sier postdoktor Raghavendra Ramachandra ved Biometrilaboratoriet ved NTNU i Gjøvik.

Raskere identifisering

Algoritmene skal kunne gjenkjenne unike kjennetegn på menneskekroppen, som fingeravtrykk, irismønster og hodeform.

– Dem som blir gjenkjent og identifisert slipper dermed gjennom porten automatisk, sier Ramachandra til gemini.no.

Gjennom fire år har forskere utviklet løsninger for effektiv sanntids autentisering av enkeltpersoner ved grenseoverganger.

For å få til dette bruker forskerne informasjonen som allerede er i elektroniske pass, for å identifisere ulike personer, blant annet fødselsnummer og bilde.

Bare i Oslo

5,1 millioner nordmenn flyr nå like mye som 50 millioner EU-borgere, viser tall fra Eurostats trafikkdata-rapport ifølge VG. Flyruten Trondheim/Værnes-Gardermoen hadde fjerde mest passasjerer i Europa i 2014.

Ansiktsgjenkjenning skal gjøre identifiseringen enklere og raskere for brukeren og føre til sikrere grensekontroller.

I dag er det bare Oslo Lufthavn som har teknologien for ansiktsgjenkjenning her i Norge, og denne kontrollen fungerer kun på borgere fra Norden og Storbritannia.

– Denne teknologien er bedre enn det våre øyne kan fange opp, sa førstebetjent Gunnar Fuglestad Sikveland i grensekontrollseksjonen ved Gardermoen politistasjon til NRK i desember.

Førstebetjent Gunnar Fuglestad Sikveland

SE REPORTASJEN: Gunnar Fuglestad Sikveland er førstebetjent ved Gardermoen politistasjon. Det er det eneste stedet i Norge som har teknologien for ansiktsgjenkjenning. Her viser han hvordan den fungerer. NRK/Peter von Tangen-Jordan.

Vil ikke ramme personvernet

Og selv om systemene overvåker deg uten at du merker det, mener forskerne likevel at personvernet vil ivaretas.

– Informasjonen med bevegelsene til hver enkelt person blir ikke lagret i databasene. Hvis noen hacker databasene, kan de kan dermed ikke rekonstruere dataene, beroliger Ramachandra.

I Europa gjør reguleringer for personvern at sentral lagring av personopplysninger ikke er mulig, men slik er det ikke over alt. Raghavendra Ramachandra forteller at flere land i Asia har satt i gang nasjonale ID-program der de samler biometrisk informasjon om alle i landet.

– Det er alltid en mulighet for å bli hacket når du lagrer informasjon digitalt, men ved hjelp av biometri forsøker vi å redusere denne risikoen ved å unngå sentral lagring.

Forskningen på ansiktsgjenkjenning er en del av det fire år lange EU-prosjektet FIDELITY, og blir avsluttet i januar.

Ansiktsgjenkjenning

Britisk politi har tatt i bruk et nytt ansiktsgjenkjenningsprogram som på sekunder plukker ut mistenkelige personer i folkemengden.

Foto: NECITSolutions/Youtube