Opprop for å advare mot ultraprosessert mat – vil endre de nasjonale kostrådene

I mars publiserte Helsedirektoratet sitt utkast til de nye nasjonale kostrådene som skal gjelde fra 2024.

Kostrådene, som nå ligger ute på høring fram til 20. mai, kommer uten anbefaling om å redusere inntaket av ultraprosessert mat.

Dette reagerer flere organisasjoner på.

Derfor har Mage-tarmforbundet startet et opprop de kaller «Matbrølet». Målet er å få myndighetene til å gjøre endringer.

– Forskningen som knytter ultraprosessert mat til tarmsykdommer og andre sykdommer, vokser og vokser. Samtidig opplever vi at norske helsemyndigheter er for passive. Dette er sykdommer som medfører store personlige lidelser og samfunnsmessige kostnader. Vi må gjøre alt vi kan for å forebygge, og her spiller de nasjonale kostrådene en viktig rolle.

Det sier generalsekretær i Mage-tarmforbundet, Mads Johansson til NRK.

Oppropet har fått over 3000 signaturer på kort tid.

La om kostholdet og kjente på mindre smerter

Anne-Berit Skarestad lever med irritabel tarm. Det har hun gjort siden hun var ei lita jente, men diagnosen fikk hun først for 15 år siden.

I Norge anslår man at omtrent 15 prosent av befolkningen lider av irritabel tarmsyndrom. Sykdommen kan gi plager som magesmerter, forstoppelse, oppblåsthet og diaré.

Ifølge Helsenorge sine nettsider, forverres ofte symptomene av stress og enkelte matvarer. De skriver videre at mange opplever god bedring med livsstilsendringer. Og da skal kosthold være viktig.

Dette er noe Skarestad selv sier hun har erfart. Nå spiser hun mindre ferdigmat og mer rene råvarer.

– Jeg holder meg unna all mat som er ferdig i poser. Dette kan være supper, sauser og gryteretter. Jeg har også kuttet en del iskrem og godteri, sier Skarestad.

Hun startet den gradvise endringen før hun visste hva ultraprosessert mat var. Men nå mener hun det er viktig at man opplyser om dette i de nye kostrådene.

– Det er veldig mange i samfunnet som sliter med mage- og tarmproblemer, og jeg tror mange kunne hatt glede av at dette var nevnt, sier Skarestad.

Hun tror det er mange som ikke forstår at ultraprosessert mat kan påvirke folk med ulike sykdommer negativt.

Seigmenn og grovbrød i samme kategori

Linda Granlund er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

Hun forklarer at når myndighetene utarbeider kostrådene, baserer de seg på den nyeste forskningen og kunnskapen de har. Per nå er rådene basert på konklusjonene fra Nordic Nutrition Recommendations 2023.

– Det viktigste når man skal se på om et produkt er sunt eller ikke, er å se på blant annet hvor mye mettet fett, sukker og salt det inneholder. Og det er gode måter å gjøre dette på uten å begynne med en ny inndeling som skal si hvor prosessert et produkt er, sier Granlund.

Her er det blant annet kategoriseringen av ultraprosesserte matvarer som kompliserer en del ting.

– Seigmenn og grovbrød kommer for eksempel i samme kategori på grunn av at de begge er bearbeidet, og det blir en litt rar sammenblanding. Det er det vanskelig å gi gode kostholdsråd ut ifra.

Vil ha to konkrete råd inn

I det nye oppropet fra Mage-tarmforbundet har flere organisasjoner sluttet seg til. Deriblant Landsforeningen for overvektige og Norsk cøliakiforening.

Johansson sier han er bekymret for den totale mengden ultraprosessert mat befolkningen får i seg. Han viser blant annet til en norsk studie fra 2016, der forskere fant at 60 prosent av maten nordmenn kjøper er ultraprosessert.

I tillegg peker Johansson på at Verdens helseorganisasjon (WHO) og et titalls andre land allerede skal ha råd om å begrense inntaket av sterkt bearbeidet mat.

– Det er egentlig to veldig konkrete ting vi vil ha med i de nye kostrådene. Det er at vi må begrense inntaket av ultraprosessert mat, og at vi må spise mest mulig råvarebasert.

Uenige

Granlund i Helsedirektoratet sier at selv om man ikke bruker uttrykket ultraprosessert i de nye kostrådene, omtales likevel bearbeiding i flere av rådene.

– Vi sier jo at folk bør spise minst mulig bearbeidede kjøttprodukter. Vi sier også spis grovt brød og grove kornprodukter – for jo mer bearbeidet det er, jo mindre gunstig er det.

Mads Johansson i Mage-tarmforbundet kontrer.

– Det er forskjell på bearbeidet og ultrabearbeidet, og hva med all mat som ikke er kjøtt? Rådene er ikke tydelige nok når det gjelder anbefalingen om å basere kostholdet på råvarer. Det burde vært et av hovedrådene, sier han.

Forskere og eksperter krangler

Ultrabearbeidet mat går gjennom flere industrielle prosesser. De inneholder ofte farger, emulgatorer, smaker og andre tilsetningsstoffer. Disse produktene har også en tendens til å inneholde mye sukker, fett og salt, men lite vitaminer og fiber.

I forskningsmiljøet er det ganske stor uenighet om farene knyttet til ultraprosessert mat.

Noen mener inntak av denne maten kan føre til en rekke alvorlige sykdommer, mens andre mener at årsakssammenhengen ikke er godt nok dokumentert.

I fjor gikk Mattilsynet ut å sa at tilsetningsstoffet karragenan ikke var farlig. Dette konsistensmiddelet har fått mye oppmerksomhet de siste årene, og man har mistenkt at det kanskje ikke er bra for tarmen vår.

I mars i år publiserte forskere en stor paraplystudie som inkluderte nærmere 10 millioner mennesker. Her knyttet de ultraprosessert mat til 32 skadelige helsetilstander.

Så det er utvilsomt et område med mange meninger og stort engasjement. Og Helsedirektoratet lover at de tar alle innspill som kommer som følge av høringen på alvor.

– Viktig med tilbakemeldinger

Høringsfristen for de nye kostrådene går ut 20. mai. Innen den tid vil Johansson sende Matbrølet og signaturene til Helsedirektoratet.

Linda Granlund sier det er bra.

– Vi kommer til å se på alle innspillene som kommer inn, og det er viktig for oss. Så vil rådene endelig lanseres 15. august.