Lyspærer, innovasjon, skaperglede
Foto: Shutterstock

Trangen til å skape

– Trondheim kommer til å bli anerkjent globalt, sier seriegründer. Byen bobler over av unge som prøver å lage sin egen arbeidsplass.

– Det er blitt kult å være flink, og kult å tørre å ta sjanser, sier Alf-Egil Bogen, mannen bak Norges største nyskapingsfestival – som arrangeres nettopp i Trondheim.

– Det koker i byen. Det som har skjedd her siste 15 år har gjort meg forelsket i Trondheim. Byen er ikke anerkjent på global basis, men det kommer til å skje. En gründerkultur trenger galskap. Og det har vi i Trondheim, sier seriegründer Borgar Ljosland.

Vi skal møte flere unge gründere som vil erobre verden. Og for alle har startskuddet gått i Trondheim.

Lærebøkene i lomma

– Vi ville gjøre noe, men visste ikke hva.

Slik forklarer Peder Klev hvordan gründerskapet til ham og kameraten Henrik Orre startet. NTNU-studentene er to av sju som står bak mobilappen Ace Education.

De to kameratene har bakgrunn fra design, og etter idédrodling kom de frem til at de ville hjelpe studenter i eksamenstiden.

– Det er fryktinngytende å studere. Forelesninger og tykke bøker virker skremmende på mange. Vi ville gjøre det morsommere og enklere for studentene, sier Klev.

De ville lage en slags quiz på mobilen: Et puggeverktøy som studentene kunne bruke for å lese på faget sitt hvor som helst når som helst.

Det viste seg imidlertid at en annen gjeng med base på NTNU hadde samme idé.

– Og hvorfor ikke samarbeide? sier Orre.

Ace education

Henrik Orre, Peder Klev og Nikoline Berge fra Ace Education vil at studenter skal ha det morsommere mens de pugger til eksamen. De har fått over en million kroner i støtte fra ulike bedrifter for å utvikle quiztjenesten.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Læring skal være artig

Det er sprøtt at jeg snart er ferdig å studere, og har fått meg jobb. I min egen bedrift.

Peder Klev, Ace Education

Den andre gjengen besto av fire programmerere. Perfekt for Klev og Orre, som kan mye om design og lite om programmering.

For at studiet skal bli enklere for deg og at du skal slippe de tykke bøkene, må noen andre pløye seg gjennom dem. Der kom Nikoline Berge inn i bildet.

Hun har lest seg gjennom en rekke fag og en haug bøker. Hun har plukket ut det viktigste, og luket ut unødvendigheter.

Nikoline Berge

Nikoline Berge jobber med å lese pensum for å putte informasjon i appen. – Fremtiden er ikke lærebøker. Læring skal være artig. Du skal ikke føle at du gjør en tung jobb, sier Berge.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

– Jeg har lært mye, smiler Berge.

Også forelesere på de ulike fagene har bidratt til å putte informasjon i quizen. Nå har studenter fra 16 fag ved NTNU «bøkene i lomma». I fremtiden vil gründerne ta inn fag også fra andre universiteter.

– Du kan øve på fagene uten å drasse på tunge bøker. Du kan ta opp mobilen og komme nærmere en god karakter ved å ta quiz ved frokostbordet eller på bussen, forklarer Klev.

Du skal også slippe å gruble på om det du har lest er forstått eller misforstått. Etter å ha svart på spørsmålene, får du vite hvor godt du ligger an.

Ace Education ble prøvelansert før eksamensperioden før jul i fjor for psykologistudentene.

Alle på studiet lastet ned appen i løpet av to dager. Da skjønte gründerne at de hadde gjort noe riktig.

Ace education app

Målet med Ace Education er at pensum og pugging aldri mer skal foregå med store, tunge fagbøker.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Millionen

Og de var ikke alene om å ha trua på pensum på mobilen. Innovasjon Norge ga dem 75.000 kroner og Telenor Digital 100.000 kroner.

Tidlig i sommer fikk de vite at enda flere var nysgjerrige på dem.

Henrik Orre hadde akkurat presentert masteroppgaven sin, da meldingen fra Forskningsrådet tikket inn: «Gratulerer. Dere har fått støtte på én million kroner».

Dette ga muligheten for den første offisielle ansettelsen. Peder Klev er nå ansatt som prosjektleder, og skal jobbe i bedriften på fulltid.

– Det er sprøtt at jeg snart er ferdig å studere, og har fått meg jobb. I min egen bedrift.

Ace education, app

– Appen gir grunnlag for å klare eksamenen. Den gjør at du vil skjønne sammenhenger og lære deg å reflektere, sier gründer Henrik Orre.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK
Gründere

1. januar var guttene bak Heat Experience i gang med utviklingen av varmeplagg. Det eneste de hadde den gangen var en idé og et kontorlokale. Nå holder de til i Leif Eriksson nyskaping på Brattøra i Trondheim. Jan Bjøraas (t.h.) er praktikant i bedriften.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Med varme i sømmene

Emil Espnes Asbjørnslett slenger en rød bag på bordet, og åpner glidelåsen med raske bevegelser.

– Du kan tro vi var spente første gangen vi åpnet pakken. Vi visste ikke hva vi skulle få, for bildene fabrikken hadde sendt på forhånd var tatt med en dårlig kameratelefon.

Han trekker en fleecevest ut av bagen. Det ser ut som en ganske alminnelig variant: Svart med glidelås.

Men inne i jakken skjuler det seg noe som skal gjøre deg varm.

Du vet når du setter deg i den iskalde bilen på vinteren. Du skrur på setevarmeren, og en heten brer seg i kroppen.

Klærne til Heat Experience gir fra seg varme på lignende måte som bilsetet: Tynne varmetråder er sydd inn i plaggene i lapper med brannsikkert materiale.

Så langt har de tre gründerne Emil Espnes Asbjørnslett, Fredrik Ive Pedersen og Rasmus Fannemel designet tre plagg: Vest, fleecejakke og mellomlagsbukse.

Trioen har grublet mye på hvorfor de ikke skal ta sjansen med produktene.

– Vi har ikke kommet på noen gode grunner, sier Pedersen.

Emil Asbjørnslett

Emil Espnes Asbjørnslett sier at det verste en gründer kan gjøre er å tie om ideen: – Da kan du ende opp med å lage noe for deg selv – som ingen andre vil ha.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Vi fikk raskt en teori om at klær med varme er noe mange trenger.

Emil Espenes Asbjørnsett, Heat Experience

Solcelleteknologi

De har derimot fått flere bekreftelser på at de bør ta sjansen, blant annet da Innovasjon Norge ga dem 100.000 kroner i etablererstøtte.

– Vi har en teori om at klær med varme er noe mange trenger. For eksempel snekkere, motorsyklister, de som venter på bussen eller foreldre som står på sidelinja på fotballkamp, ramser Asbjørnslett opp.

Heatexp

Denne knappen setter i gang varmestrømmen gjennom plagget.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

En ledning med en batteriboks føres ned i en lomme på plaggene til Heat Experience, og ved å trykke på en knapp på brystet eller låret begynner trådene å gi fra seg varme. Trykker du én gang blir knappen rød og plagget litt varmt. Trykker du to ganger blir knappen gul og plagget middels varmt. Trykker du tre ganger blir knappen grønn og plagget enda varmere.

Gründerne er ikke de eneste som har hatt denne ideen. Heller ikke de eneste som har prøvd å gjøre suksess med dette.

Trioen bedyrer at de skal ta teknologien et steg videre, og at de lukter på solcelleteknologien: I fremtiden vil de at batteriene skal kunne lades opp ved hjelp av sola.

Asbjørnslett kaster på seg varmevesten. Trekker opp glidelåsen. Smiler.

– Det eneste vi skal fikse litt på, er designet. Det er vanlig å gå noen runder med fabrikken før det perfekte resultat.

Borgar Ljosland

Borgar Ljosland er i ferd med å utvikle en strømmetjeneste hvor alt av det du strømmer er samlet på ett sted. Ljosland holder til i gründerfellesskapet Work work midt i Trondheim sentrum, hvor en rekke skapere jobber. (Deriblant Håkon Bertheussen, mannen bak «Wordfeud»).

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Stor drøm – bitteliten teknologi

Året er 1998, og høsten har ankommet Trondheim. Sola skinner lufta er krisp. Borgar Ljosland fra Notodden har flyttet til Trondheim for å studere ved NTNU.

Han står utenfor skolebygget på Gløshaugen og tenner en røyk, da en ny fyr kommer bort. Han presenterer seg som Jørn Nystad.

Klassekameratene til Ljosland på datateknikk-studiet drømmer om USA og store bedrifter. Men Ljosland vil lage chipper som tegner grafikk på alle slags skjermer. Det viser seg at det nye bekjentskapet vil det samme.

De to setter seg ned og lager en beskrivelse av en ny chip. De tar med beskrivelsen for å presentere den for en professor. Professoren er imponert, og gir sin fulle støtte.

– Den dagen bestemte jeg meg for at jeg ville bli i Trondheim, sier Ljosland.

Apple kom på besøk

Ljosland og Nystad, sammen med Edvard Sørgård og Mario Blazevic, skal ha æren for at grafikken på smartelefonen din ser ut som den gjør.

De startet bedriften Falanx og lagde mikrochipper som satte fart på utviklingen av alle mikrochipper som brukes i dag.

Borgar Ljosland

Seriegründer Borgar Ljosland mener galskapen i Trondheim er grobunn for at det bobler av gründerskap.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Apple var interessert i å kjøpe opp Falanx. De kom til Trondheim i 2005, og fortalte at de hadde planer om å lage en telefon. Den gang ble det sett på som et veldig modig, nesten naivt, prosjekt. Nokia var ledende på mobiltelefoner. Hvordan skulle Apple slå dem? Ljosland stilte spørsmålet, og fikk svar:

«Vi kommer aldri til å lage bedre mobiltelefoner enn Nokia. Men vi vil lage bedre datamaskiner».

Apple kjøpte aldri Falanx. Ljosland og gjengen solgte heller til Arm, som i dag holder til i Munkegata.

Falanx ble solgt til Arm i 2006, for 170 millioner kroner. I dag leverer de chippen «Mali» blant annet til alle Android-telefoner.

Ideen Ljosland sto bak har sørget for at 500 mennesker har fått jobb, hvorav 120 av dem sitter i Trondheim og jobber på høyeste nivå for å utvikle grafikk videre.

En gründerkultur trenger galskap. Og det har vi i Trondheim.

Borgar Ljosland, seriegründer

Parrot Play

Ljosland har hatt flere prosjekter etter den tid. Nå er han og medgründere i ferd med å utvikle en helt ny strømmetjeneste: «Parrot Play» skal samle alt det du lovlig strømmer fra Netflix, HBO, TV2 Sumo, You Tube, NRK og så videre på ett sted.

Borgar Ljosland

Borgar Ljosland begynte å utvikle den helt nye strømmetjenesten «Parrot Play» for to år siden. Denne hatten er koblet opp mot Facebook, og for hver gang noen liker Parrot Play får Ljosland seg et dask på kinnet. – En morsom gimmick når vi holder foredrag, sier Ljosland.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Ljosland sier at tjenesten er kunstig intelligens.

– Den skal speile ditt underholdningsbehov. Hvis du ser Mad Men eller Nytt på nytt hver fredag klokka 22, vil Parrot Play lære seg dette og tilby de programmene eller seriene du sannsynligvis vil se til enhver tid.

Målet med Parrot Play er verdensdominans. Men først skal det lanseres i Trondheim.

– Målet er ikke nådd

Trondheim er en liten by, noe som betyr at alle er mye tettere på hverandre.

Alf-Egil Bogen fra Trondheim Maker Fair

De siste to årene har over 10.000 mennesker møtt opp på Torvet i Trondheim for Norges største oppfinnerfestival. Alf-Egil Bogen er initiativtakeren bak Trondheim Maker Faire, og er stolt av interessen for gründerskap og nyskaping.

– Ungdom vil ikke bare treffes og drikke øl på vorspiel. Flere og flere vil møtes på Digs i Trondheim eller Mesh i Oslo for å diskutere og utveksle ideer, sier Bogen, som er klar for årets Trondheim Maker Faire 26-27 august.

Årets Trønder: Atmel-gründerne

Alf-Egil Bogen mener det er blitt kult å være flink. Han er styreleder og initiativtakeren bak skaperfestivalen Trondheim Maker Faire, og er jobber med radarteknologi i firmaet Novelda.

Foto: Glen Musk / Adresseavisen/NRK

Ifølge ham er Oslo den eneste byen som kan sammenlignes med Trondheim hva gjelder nyskaping i Norge. Han sier det er mye enklere å skaffe nok kompetanse i Oslo, men at de gode ideene gror bedre i Trondheim.

– Trondheim er en liten by, noe som betyr at alle er mye tettere på hverandre. De kreative møtes på tvers av felt. Selv om feltet er teknologi, musikk eller kunst og håndverk, kan de hente og dele mye.

Selv om Bogen er stolt av det som har skjedd i Trondheim de siste årene, blir han skremt av at byen omtales som teknologihovedstad og gründerhovedstad.

– Når folk bruker navn som dét, høres det ut som at målet vårt er nådd. Det er det verste som kan skje.

Bogen mener at det kreative i bunnen er på plass i Trondheim, men at det trengs flere som tenker på veien videre – på gode forretningsideer som gjør at de gode ideene faktisk blir noe stort.