«Se på disse hendene. Er dette små hender? Han sa at hvis de var små, så er noe annet også lite, og jeg garanterer at det ikke er noe problem der.»
At den ledende kandidaten til å bli republikanernes presidentkandidat diskuterer størrelsen på sin egen penis – slik det skjedde i nattens debatt i Detroit – er ikke hverdagskost selv i amerikansk politikk.
Samtidig har USA sett skittkasting og stygge valgkamper før, helt tilbake til år 1800 da president John Adams ble utfordret – og slått av – sin egen visepresident Thomas Jefferson.
NRK har sett på fem av de mest kjente – og styggeste – eksemplene på skittkasting og sterk ordbruk i amerikanske presidentvalgkamper.
1828 – Kona drevet i døden
I valgkampen i 1828 søkte president John Quincy Adams gjenvalg og kjempet mot Andrew Jackson.
Andrew Jackson var president fra 1829 til 1837 og var den første presidenten fra Demokratene.
Adams kom fra overklassen og var sønn av USAs andre president, John Adams, mens Jackson var foreldreløs og kom fra en fattig bakgrunn i delstatene.
Adams-kampanjen prøvde å tegne et bilde av Jackson som en uvitende mann uten utdannelse, og ble blant annet anklaget for å skrive Europa «Urope».
Først og fremst var det imidlertid angrepene mot Jacksons kone Rachel som huskes.
Hun hadde vært gift med en mann som mishandlet henne, og var blitt skilt. I 1800-tallets USA var skilsmisse ikke sosialt akseptert og hun ble kalt for «skitten svart hore» og «dømt ekteskapsbryter» og det ble sagt at hun var tilbøyelig til «åpenlys og notorisk utukt».
Jackson ble anklaget for å være en ekteskapsbryter som levde i synd mens hans kone ble anklaget for bigami.
Andrew Jackson vant valget, men hans kone Rachel ble syk og døde før han ble innsatt som president. Jackson var knust over tapet og resten av livet holdt han fast ved at Rachel ble drept av angrepene fra Adams-leiren.
1840 – «Tippecanoe and Tyler too»
Valgkampen i 1840 var kanskje ikke veldig skitten, men trekkes frem som moteksempel hver gang noen påstår at politikk var bedre før og bare er slagordpreget i dag.
I valgkampen prøvde sittende president Martin van Buren å bli gjenvalgt, og ble utfordret av William Henry Harrison og hans visepresidentkandidat John Tyler.
Harrison var kjent som «helten fra Tippecanoe», et slag i 1811 der styrker ledet av Harrison slo en indianerhær ledet av Shawnee-høvdingen Tecumseh.
Under valgkampen i 1840 la Harrison frem få politiske forslag, og satset i stedet på hans rykte som indianerbekjemper.
En sang med tittelen «Tippecanoe and Tyler too» ble skrevet til valgkampen, og den dag i dag trekkes tittelen frem som et symbol på slagordpreget politikk.
1860 – «Honest Abe» kastet skitt
I amerikanske historiebøker fremstår borgerkrigens president, Abraham Lincoln, som personifiseringen av integritet og ærlighet med kallenavnet «Honest Abe».
I valgkampen i 1860, der Lincoln første gang ble valgt til president, konkurrerte han mot Stephen Douglas.
Da de to hadde kjempet om å bli senator fra Illinois to år tidligere, hadde de hatt flere offentlige debatter som ble berømte som Lincoln-Douglas-debattene fordi de tok for seg uenigheten om slaveriets fremtid i USA.
To år senere var valgkampen langt mindre høyverdig og var i stedet preget av skittkasting.
Douglas kalte sin motstander «et avskyelig krek med et sotete og skurkaktig utseende».
- Lincoln er det magreste, tynneste og mest klossete massen av armer og bein som noen gang er satt samme på en enkelt ramme, var en annen av Douglas' statistikker.
Tilhengerne av «Honest Abe» var ikke nådigere og publiserte en løpeseddel der Dougland ble beskrevet som «rundt 1,52 meter høy og like bred».
Den 1,62 meter høye Douglas fikk også økenavnet «Den lille kjempen» av sin 1,92 meter høye motstander.
Leilighetskomplekset Watergate er blitt et symbol på skitne knep i amerikansk politikk.
Foto: STAFF / Reuters1972 – Watergate
Valgkampen i 1972 kan i korthet oppsummeres i ett ord; Watergate.
President Nixons medarbeidere brøt seg inn i Demokratenes partihovedkvarter i leilighetskomplekset Watergate i Washington for å plante avlyttingsmikrofoner.
Innbruddstyvene ble tatt på fersken, noe som førte til at Nixon to år senere måtte gå av for å unngå å bli stilt for riksrett.
Selve innbruddet var bare en lite del av de skitne triksene som Richard Nixon – kjent som «Tricky Dick» – brukte i valgkampen.
Folk fra Nixons stab drev med alt fra å bestille masser av pizzaer til motstandernes valgmøter til å ringe opp under falskt navn for å avbestille møtelokaler som motstanderne hadde leid.
Størst følger fikk de skitne triksene til Nixons stab for Edmund Muskie. Han var favoritt til å bli Demokratenes presidentkandidat frem til han ble offer for et forfalsket brev som førte til at han trakk seg som kandidat.
2000 – Spredte rykter om McCain
Under kampen om å bli republikanernes presidentkandidat i år 2000 kom John McCain til Sør-Carolina som favoritt etter å ha vunnet primærvalget i New Hampshire to og en halv uke tidligere.
Under valgkampen i år 2004 anklaget John Kerry president Bush for å bruke de samme skitne knepene mot ham som Bush-kampanjen hadde brukt mot McCain fire år før.
Foto: ApSør-Carolina har en lang historie som en delstat der alt er tillatt i politikken, og kampen mellom McCain og George W. Bush er gått inn i amerikansk politisk historie som en av de ekleste, skitneste og mest brutale noen gang.
Ved hjelp av sin valgkampleder Karl Rowe spredte Bush-kampanjen rykter om McCain.
Ryktene sa at McCain var en hjernevasket forræder etter at hans år som krigsfange i Nord-Vietnam. Hans adoptivdatter fra Bangladesh ble fremstilt som en datter han hadde fått en datter med en svart prostituert og at hans kone ble sagt å være narkoman.
Ryktene ble spredt ved hjelp av løpesedler, e-poster, fakser og såkalte «push polls», der man later som om man driver meningsmåling, men egentlig ringer opp velgere for å spre rykter.
Rowe og Bush-kampanjen har nektet for at det var de som sto bak ryktespredningen, men uansett snudde stemningen til Bush' fordel i South Carolina og han endte opp med å vinne nominasjonen og senere også selve presidentvalget.
