Hopp til innhold

Våpenhjelpen til Ukraina: – Har ventet på dette i et halvt år

Den amerikanske støttepakken gir Ukraina mulighet til å drifte landet på en forutsigbar måte, mener Tormod Heier på Forsvarets høgskole.

En ukrainsk soldat under en øvelse sør i Ukraina.

VÅPEN OG AMMUNISJON: En ukrainsk soldat under en øvelse sør i Ukraina.

Foto: Stringer / Reuters

Lørdag ble det endelig klart. Politikerne i USA har samlet seg om en ny hjelpepakke til Ukraina.

Pakken har en verdi på 62 milliarder dollar, eller 670 mrd. kroner.

Uten den kan Ukraina tape krigen før jul, ble det hevdet i kongressen i Washington.

Nå svarer Russland med å si at atomtrusselen har økt. Utenriksminister Sergei Lavrov sier Vestens atommakter «sponser det kriminelle Kyiv-regimet».

– Vi ser en alvorlig strategisk risiko som kan føre til økt atomfare, uttaler Lavrov, ifølge Reuters.

Tormod Heier

MENER UKRAINA KAN PLANLEGGE MER: Tormod Heier mener våpenstøtten er viktig for en forutsigbar drift av Ukraina.

Tormod Heier, professor i militær strategi ved Forsvarets høgskole, mener dette er et ventet utspill fra Russland.

Det nye er at det kommer fra Lavrov og ikke Dmitrij Medvedev, nestleder for det russiske sikkerhetsrådet.

– Det kan bety at Lavrov har behov for å innynde seg hos Putin og den innerste kretsen. Men utad er den politiske effekten veldig liten. Disse utspillene har vært en gjenganger fra Kreml, men det har ikke skjedd noe, sier Heier til NRK.

Han påpeker at våpenhjelpen bare har økt til tross for truslene.

Utmattelseskrig

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har flere ganger den siste tiden gått hardt ut og bedt verden om støtte til mer luftvern. De siste ukene har Russland gjennomført en rekke angrep mot viktig infrastruktur i Ukraina.

Nå kommer våpenhjelpen fra USA.

Jeg tror det betyr veldig mye, for dette er noe ukrainerne har ventet på et halvt år, sier Heier.

Han sier Ukraina får mye luftvern for å beskytte byene slik at økonomien holdes i gang.

Artilleriammunisjon vil hindre de fremrykkende russiske styrkene som presser på.

Raketter skal slå ut mål på den andre siden av frontlinjen.

Rent politisk og for det militære i Kyiv betyr dette at de får mulighet til å planlegge operasjoner og driften av landet sitt, sier Heier.

Les også Ukraina skal ha skutt ned russisk bombefly – Nato lover mer luftvern

Dette bildet skal angivelig vise det russiske bombeflyet på bakken etter styrten. Bildet er delt av russiske myndigheter på Telegram og er ikke uavhengig verifisert.

Han sier samfunnet kan fungere på en mer forutsigbar måte.

De får en seighet og utholdenhet i det som er en lang utmattelseskrig, poengterer han

Folk i Ukraina håper støttepakken vil hjelpe landet til å vinne krigen mot Russland.

– Soldatene trenger hjelp, for de har ingenting å beskytte oss med. De trenger våpen og utstyr. Uten hjelp kan fienden rykke fram og innta byene våre, sier en kvinne til NRK.

– Det er avgjørende for at vi skal overleve. Jeg håper at hjelpen kommer fram fortest mulig, sier en mann.

Sier Russland har tatt lite område

Selv om Ukraina sier de har manglet våpen og ammunisjon, har ikke Russland klart å erobre noe særlig det siste halve året, ifølge Heier.

De har tatt et område på til sammen 500 kvadratkilometer, og det er litt større enn Oslo, sier Heier og fortsetter:

Så til tross for de store ammunisjonsmanglene og slitasjen som er skjedd på ukrainsk side, så har russerne fått et territorium som tilsvarer 0,08 prosent av Ukraina, og det er nesten ingen ting.

En mann i St. Petersburg går forbi en utstilling med militærplakater med tittelen "Vi bringer fred" dedikert til det Russland kaller militæroperasjonen i Ukraina.

En mann i St. Petersburg går forbi en utstilling med militærplakater med tittelen "Vi bringer fred" dedikert til det Russland kaller militæroperasjonen i Ukraina.

Foto: Dmitri Lovetsky / AP

Heier mener Russland ikke har klart å utnytte Ukrainas mangel på våpen.

Det er en innebygget seighet i den ukrainske samfunnsstrukturen, og på russisk side ser vi at de er særdeles dårlig til å utnytte den situasjonen, sier Heier.

Tyskland er et annet viktig giverland. Heier sier de har gitt 300 mrd. så langt. Når det gjelder Norges bidrag, mener Heier det først og fremst er symbolsk viktig.

Dette er en stor krig mellom Europas to største stater. Det er mange hundre tusen soldater på hver side av frontlinjen. Norge gir mye per innbygger, men i den store målestokken er det lite, sier Heier.

SISTE NYTT

Siste nytt