I natt kom bekreftelsen på at Nord-Korea har gjennomført sin tredje atomprøvesprengning siden 2006, og den kraftigste hittil.
Les:
Sprengningen skjedde under bakken, og utløste et jordskjelv som ble målt til en styrke på 4,9.
Nord-Korea opplyser selv at de har detonert en miniatyrisert bombe, noe som ifølge Lodgaard henger sammen med prøveskytingen av en langdistanserakett før jul.
– Dette må ses i sammenheng. Sprengningen nå er jo den kraftigste av de tre som er utført så langt. De prøver å øke forholdet mellom sprengstyrke og vekt, fremst ved å redusere vekten, slik at ladningen kan få plass på en rakett. Det er først da de har et våpen, sier Lodgaard.
Sprenger på amerikanske merkedager
Det er ingen hemmelighet at Nord-Korea
, og Lodgaard påpeker at alle prøvesprengingene har blitt lagt til amerikanske merkedager.– Det er verdt å merke seg at den første i 2006 ble foretatt på Columbus Day, den dagen man antar at Columbus kom til Amerika. Den andre på Memorial Day, når USA hedrer sine falne, det var våren 2009, og nå faller den altså sammen med Obamas «State of the Union»-tale, som skal holdes i dag. Så adressaten politisk er, nå som før, primært USA, sier han.
Strategien tyder på at Kim Jong-un fortsetter med samme fremgangsmåte som sin far, avdøde Kim Jong-il, mener Lodgaard.
– På dette feltet fortsetter han i farens fotspor. Koreografien, fremgangsmåten, er den samme, sier han.
– Kina er bekymret
Fordømmelsene har haglet inn fra FN, USA, Japan, Russland og Storbritannia, og FNs sikkerhetsråd har innkalt til hastemøte i ettermiddag.
Les også: Barth Eide: – Svært alvorlig
Det har imidlertid vært stille fra Kina, som er det nærmeste Nord-Korea kommer en alliert.
– Japan og USA kommer i samarbeid til å styrke sitt rakettskjold. Det bekymrer Kina, fordi dette er tiltak som også i realiteten har adresse Kina. Man kan skylde på Nord-Korea, men det er like mye Kina som er adressat for dette, sier Lodgaard.
Dersom Nord-Korea lykkes med å montere et stridshode på et ballistisk missil, vil både Japan og flere amerikanske baser i stillehavsregionen være innen rekkevidde.
– Der ligger en stor kinesisk bekymring, samtidig vil ikke kineserne at regimet skal kollapse. Særlig ikke nå som USA forflytter seg til Asia, politisk og militært. Nord-Korea er jo en buffer, og Kina vil ikke ha amerikanske styrker nærmere innpå seg. Så dette etterlater et dilemma som jeg tror kommer til å innebære at reaksjonen også denne gangen stort sett blir politisk, sier Lodgaard.
Les også: