Flere afghanske gutter forsvinner fra mottak

Tallene fra UDI viser en dramatisk økning i antall forsvinninger fra høsten 2016. Samme år som forsvinninger øker, er det tydelige endringer i politikken for afghanske asylsøkere.

I begynnelsen av 2016 erklærte UDI deler av Afghanistan trygt. Asylpraksis nå er at afghanere som søker asyl i Norge, kan sendes tilbake til trygge områder i hjemlandet, selv om området de opprinnelig kommer fra er utrygt. De blir med det internflyktninger i Afghanistan.

Men enslige mindreårige som ikke har foresatte i hjemlandet, har krav på midlertidig opphold i Norge. Først når de blir 18 år, sendes de tilbake. Midlertidig opphold regnes som et avslag, også av UDI.

Avslag medfører forsvinninger

Gry Herland er leder for et mottak for enslige mindreårige i Hemsedal. Hun forteller at mange av de som bor der er redde for å bli sendt til Afghanistan. Flere har valgt å stikke av.

– Vi har mistet fem gutter i år, tre i fjor. Når de venter oppleves det så uutholdelig at de velger å reise videre, forteller mottakslederen.

Torkil Åmland (FrP) er statssekretær i Justisdepartementet. Han mener utgangspunktet for permanent opphold er behovet for beskyttelse.

– Uten behov for beskyttelse, blir de sendt tilbake når de fyller 18 år. Det er det bred politisk enighet om.

Vendepunktet

I løpet av 2016 endret utfallet på søknadene seg for enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan. I starten av året fikk ingen avslag. Vendepunktet kommer i oktober, viser tall fra UDI.

Samme måned trådte en lovendring Stortinget vedtok i kraft. Da åpnet de for å sende enslige mindreårige til trygge områder i hjemlandet. Før var det strengere krav til når barn kunne sendes ut av landet. Dette gjør at afghanske mindreårige som kommer til Norge, kan returneres til områder som er definert trygge, hvis de har en omsorgsperson der.

Utviklingen etter vendepunktet er at flere og flere får en form for avslag. De nyeste tallene for mars i år viser at sju av ti afghanske ungdommer fikk avslag på asylsøknaden sin.

Mottakslederen i Hemsedal sier at guttene vet at de kommer til å bli sendt ut når de blir gamle nok.

– Ungdommene rømmer fordi det ikke er noe håp i Norge. Å bo her vel vitende om hva fremtiden i Afghanistan bringer - alle bombene og angrepene. Det er svært få jobber i Afghanistan, med mindre du ønsker å bli soldat i IS eller Taliban, sier Herland.

• Les også: Her møtte vi guttene som forsvant

Statssekretæren forteller at asyl ikke innvilges for de som ikke er i livsfare i hjemlandet sitt, og at den politikken nå gir resultater.

– Vi mener det er viktig å sende et signal til familiene som ber barna reise langt over kontintenet, med et ønske om en bedre framtid. Tallene for enslige mindreårige som kommer til Norge har sunket betydelig. Det beste for disse er å bli i det landet de kommer fra for å vokse opp der, svarer statssekretær Åmland.