Det var nok av skeptikere, også innenfor Forsvaret. De fryktet norske kampavdelinger ville svekkes. Kunne virkelig unge kvinner lære seg å bli krigere? Ville de være i stand til å drepe andre mennesker i en krigssituasjon?
Etter fire år er forsvarssjefens konklusjon at motstanderne av verneplikt for kvinner tok feil.
– Det har gått over all forventning. Samarbeidet i avdelingene, miljøet og holdningene har blitt langt bedre etter vi blandet vernepliktige kvinner og menn.
Det forteller avtroppende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NRK. Vi er med ham på en av de siste dagene på jobb. Forsvarssjefen avslutter karrieren ved å besøke kampflybasen på Ørland.
Han mener det er en suksess at Norge fra sommeren 2016 startet innkalling av jenter til førstegangstjeneste. Det skjedde etter at Stortinget tre år tidligere vedtok verneplikt for kvinner.
– De kvinnelige vernepliktige soldatene er meget dyktige. I mange sammenhenger er de bedre på såkalt multitasking enn det vi menn er. Det er ferdigheter vi trenger i mange sammenhenger. De gjør viktige oppgaver for oss, forteller forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Med det engelske begrepet «multitasking» mener han at i enkelte stressituasjoner må en soldat kunne gjøre mange oppgaver samtidig.
Den firestjerners admiralen opplever at som oftest mestrer kvinnelige krigere det bedre enn menn.
– Har Forsvaret fått styrket sin stridsevne ved at kvinnene har fått komme inn?
– Ja, det er mitt absolutt klare inntrykk.
Fortsatt er det utfordringer. Unge kvinner i Forsvaret forteller om seksuell trakassering og seksuelle overgrep.
Forsvarssjefen er klar på at det skal bort.
Det finnes ikke noe annet alternativ enn nulltoleranse.
Endret kultur og holdninger
På vei gjennom flybasen passerer vi den ene kontrollposten etter den andre. Det kan være tilfeldig, men det fleste soldatene i vaktlagene er unge kvinner i 19-20-årsalderen. De er blide og hyggelige.
Smilet sitter løst, men de er på vakt. Bevæpnet og med skarp ammunisjon er det de som bestemmer her inne på kampflybasen.
– Kvinnene har gjort noe med kulturen vår. Vi har blitt langt mindre mannsdominert. Det tror jeg er veldig bra, sier Bruun-Hanssen.
Andelen kvinnelige soldater utgjør i dag opp mot 30 prosent av den totale styrken med vernepliktige i Forsvaret.
Ferdig som forsvarssjef
Været på Ørland flystasjon skifter mellom kalde vindkast, regn og stekende sol denne julidagen. Fosenhalvøya byr ofte på flere årstider samtidig.
NRK har fått komme inn på landets nye kampflybase. Det er her F-35-maskinene holder til. Med et brøl tar de av fra rullebanen og forsvinner opp i skyene.
– For noen år siden var det forfallent og nedslitt, men nå er Ørland blitt en moderne flystasjon. Vi prioriterer F-35-flyene, sier Bruun-Hanssen.
Mellom hangarer og rullebanene har admiralen satt seg ned med NRK. Dette blir hans avskjedsintervju.
I seks og et halvt år har han vært forsvarssjef. Besøket blir et av hans siste offisielle oppdrag. Om noen uker er han ferdig i Forsvaret.
Spent sikkerhetssituasjon
Haakon Bruun-Hanssen vil være ærlig når han forteller om det som truer Norge. Det eneste han holder tilbake er det som må være gradert og hemmelig.
Han mener sikkerhetssituasjonen er utfordrende. For Norge har den ikke vært så uforutsigbar siden den kalde krigen på 70- og 80-tallet.
Nå er stormaktene igjen kommet i en fase hvor konfliktene tilspisses. Det skjer blant annet utenfor Norge.
– Vi ser det rett utenfor vår stuedør. Kina og Russland bruker sine militære kapasiteter til å markere seg, forteller Bruun-Hanssen.
Han forteller om fremmede overflatefartøy, undervannsbåter og fly.
Atferden kan oppfattes som truende selv om russere og kinesere er nøye med å holde seg utenfor norsk territorium.
Hensikten er ikke å krenke norsk suverenitet. Det holder å bevege seg like utenfor. Kinesiske og russiske fartøy og fly vet de blir overvåket, registrert og lagt merke til.
Det er det de ønsker. Det er slik de to stormaktene vil sende sine budskap til norske myndigheter.
– De markerer misnøye med våre valg og øver på å angripe Norge, forklarer Bruun-Hanssen.
Øvelsene gjennomføres slik at de blir lagt merke til. Hensikten er å skremme.
Tidligere har sjefen for Etterretningstjenesten fortalt hvordan russiske bombefly har trent på å bombe mål i Finnmark.
Forsvarssjefen presiserer at det ikke skjer brudd på internasjonale bestemmelser. Den aggressive atferden skal kun vise Norge hvilke militære kapasiteter Kina og Russland kan benytte.
Norske myndigheter må deretter forholde seg til det.
Alliansene utfordres
Haakon Bruun-Hanssen tror de tradisjonelle alliansene endres. Samholdet er ikke lenger en selvfølge. Det skjer også innenfor Nato-alliansen.
Enkelte stater er blitt mer opptatt av seg selv. Det er ikke lenger en selvfølge at allierte stiller opp for hverandre.
– Verden er i endring. Norge må være på vakt, sier forsvarssjefen.
Han mener at Norge i større grad må søke samarbeid med de statene der det allerede er et nært forhold. Som et lite land er det viktig å ikke bli stående alene.
Kan havne i krig med Russland
Bruun-Hanssen har ingen tro på at Russland vil angripe Norge slik situasjonen er nå. Likevel mener han det er viktig at den norske befolkningen forstår alvoret i den spente situasjonen som er mellom verdens stormakter.
Norge kan bli involvert.
– Russland vil sikre sine interesser. I stor grad ligger de i nordområdene. Hvis russerne føler at disse interessene blir truet vil de beskytte dem, sier admiralen.
Norge er nærmeste nabo. For russerne vil det handle om hvordan de skal sikre seg og hvor langt ut i havet de må gå.
– Det involverer oss, enten vi liker det eller ikke, sier den avtroppende forsvarssjefen.
Han beskriver Norge som et lite land med svært begrenset militær kapasitet i forhold til Russland.
– Det er også slik russerne ser på oss, sier han.
Mener Trump har rett
I Haakon Bruun-Hanssens periode som forsvarssjef har Norge trappet ned deltagelsen i internasjonale FN- og Nato-operasjoner. Han har et ønske at Norge skal bidra mer ute, men i løpet av de siste årene har det blitt gjort prioriteringer.
Norge deltar i flere utenlandsoperasjoner, men det er økt spenning i våre nærområder. Da skal norske soldater være der, mener forsvarssjefen.
Donald Trump har rettet hard kritikk mot de andre Nato-medlemmene. Han ønsker større bidrag fra dem. Trump har varslet at USA vil redusere støtten til alliansen.
Utspillene har møtt motstand, men ikke fra den norske forsvarssjefen.
– Det mener jeg er helt riktig. Jeg skal ikke gå inn på retorikken til USAs president, men skal en allianse virke så må alle bidra. Den forventningen har USA. Det er jeg enig i, sier han.
Bruun-Hanssen mener Norge trenger flere stridsvogner, fartøy, fly og helikoptre. I tillegg må styrkene forsterkes med tusenvis av soldater.
I dag har ikke Forsvarets avdelinger utholdenheten som trengs hvis Nato havner i krig.
Økende anerkjennelse
Haakon Bruun-Hanssen mener Forsvaret opplever økt anerkjennelse av det norske samfunnet. Veteraner fra internasjonale operasjoner omtales med respekt. Soldater og offiserer har fått økt status.
Mange som vil tjenestegjøre får avslag. Det er kun plass til de beste.
– Da jeg var i førstegangstjenesten for 40 år siden var det flaut å gå ut av leiren i uniform. Det er noe helt annet i dag, forteller han.
Besøket på Ørland flystasjon er over. Haakon Bruun-Hanssen skal aldri tilbake hit, i alle fall ikke som forsvarssjef.
Fremme på Gardermoen militære flyplass står en svart bil og venter på ham ute på rullebanen.
En ung soldat holder bakdøren åpen. Viktoria Bakke er 20 år og gjennomfører førstegangstjenesten som admiralens sjåfør. I nystrøket arbeidsuniform hilser hun på sjefen.
Haakon Bruun-Hanssen smiler og hilser tilbake.
Han er fornøyd med at kvinnelige soldater er blitt en naturlig del av Forsvaret.
Det skjedde på hans vakt.