Hopp til innhold

Ber om flere norske soldater til Nato-oppdrag

STASENAI, LITAUEN (NRK): Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ønsker at Norge bidrar mer i alliansens utenlandsoperasjoner. 200 soldater fra Telemark Bataljon er allerede sendt til Litauen.

Telemark bataljon i Litauen

200 Soldater fra Telemark bataljon er stasjonert i Litauen som en del av Natos nye kampstyrker.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

4000 kampklare soldater fra 15 ulike land utstyrt med stridsvogner, artilleri og tyngre transportkjøretøy. Natos kampgrupper ble denne uken meldt operative i flere stater som grenser til Russland. Norge deltar med et kompani fra Telemark bataljon.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg varsler at Norge vil bli bedt om å bidra med flere styrker.

Jens Stoltenberg besøker norske soldater fra Telemark bataljon

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg besøker soldater fra Telemark bataljon i Litauen.

Foto: Eirik Veum / NRK

– Vi har en tett dialog med Norge om ulike typer kapasiteter. Vi håper at flere land, også Norge, kan bidra med flere styrker til Natos operasjoner, sier Jens Stoltenberg.

Generalsekretæren presiserer at det er for tidlig å snakke om hvor han ønsker at Norge skal bidra militært, men kilder i Forsvaret bekrefter at Nato ønsker norske soldater til operasjoner både i Afghanistan og Øst-Europa.

Stridsvogner under en øvelse i Litauen.

Tyske og nederlandske stridsvogner fra Natos kampgruppe ved landsbyen Stasenai i Litauen

Foto: Eirik Veum / NRK

Realistiske øvelser

Marken rister når stridsvognene på mer enn 70 tonn kommer dundrende over de provisoriske flytebryggene og inn på elvebredden. Natos kampgruppe i Litauen trener på å raskt flytte hærstyrker støttet av stridsvogner over større områder. Styrken skal forsvare de baltiske landene ved et russisk angrep.

– Vi er her for å øke Natos tilstedeværelse her i Baltikum. Oppdraget vårt er å være en del av Natos avskrekking. I ytterste konsekvens skal vi være i stand til å forsvare Litauen, forteller styrkesjef Brage Reinaas fra Telemark bataljon.

Oppdraget varer foreløpig ut 2017. Om lag halvparten av soldatene i den norske styrken har erfaring fra utenlandsoppdrag i Irak og Afghanistan. Det gir fordeler, men også noen utfordringer.

– Vi er i et fredelig og velfungerende samfunn. Soldatene er gjester her og vi må oppføre oss deretter, sier Reinaas.

Forholdene i Litauen er stabile. Det som regnes som den største risikoen er forsøk på å svekke Natos kampgrupper gjennom organiserte informasjonskampanjer i sosiale medier.

– De prøver å svekke oss, spre falske historier om Nato-soldatene som er her. De vil skape misnøye og motstand ute i sivilbefolkningen. Det er derfor viktig at vi er grundige i alt vi gjør og ikke havner i situasjoner som kan misforstås, forteller Reinaas.

Kampgruppen Norge er en del av ledes av Tyskland og består også av soldater fra Belgia, Nederland og Luxembourg.

Spanske soldater

Spanske soldater under en seremoni i en militærleir i Adazi i Latvia denne uken. Seremonien markerte at fire kampgrupper nå er operative i Estland, Latvia, Litauen og Polen.

Foto: Eirik Veum / NRK

Mener Nato er garantister for frihet

Litauens president Dalia Grybauskaite sier til NRK at Natos soldater som er blitt utplassert i Øst-Europa er nødvendige..

– I dette området har vi en nabo som mener denne regionen tilhører dem, hevder Grybaskaite.

Hun mener at Russland ikke har noen grunn til å reagere på Natos opptrapping.

– For hver natosoldat som er her har russerne ti på den andre siden. Hvem er det som har grunn til å være bekymret, sier Grybauskaite.

SISTE NYTT

Siste nytt