Da flyet med Sør-Koreas president Kim Dae-jung landet på Sunan lufthavn nord for den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang om morgenen 13. juni 2000, var det et historisk øyeblikk.
På flyplassen sto Nord-Koreas leder Kim Jong-il og tok imot den sørkoreanske presidenten. De tok hverandre i hendene og lot seg avbilde.
Møtet ble sett på som et gjennombrudd i den langvarige konflikten mellom de to landene.
Nøyaktig fire måneder etter håndtrykket mellom de to statslederne på Sunan lufthavn, ble president Kim Dae-jung tildelt Nobels fredspris.
Tidligere mangeårig sekretær i Nobelkomiteen og direktør ved Nobelinstituttet Geir Lundestad har opplyst at det «ikke var noen tilfeldighet at han fikk fredsprisen det året toppmøtet fant sted».
– Betalte pengene til Nord-Koreas Kontor 39
I ettertid har det kommet frem at møtet var betalt for.
– Det ble utbetalt penger i forkant av møtet. Sør-Korea betalte Kim Jong-il penger for at han skulle invitere Kim Dae-jung til Pyongyang, sier den sørkoreanske avhopperen Kim Ki-sam, som jobbet i Sør-Koreas etterretningstjeneste på den tiden møtet fant sted, til NRK.
En spesialetterforsker i Sør-Korea konkludert med at minst 450 millioner dollar, 3,8 milliarder kroner, ble betalt fra Sør-Korea til Nord-Korea før toppmøtet.
– UTEN TVIL: Den sørkoreanske avhopperen Kim Ki-sam er sikker på at pengene som ble betalt fra Sør- til Nord-Korea har gått til å utvikle det nordkoreanske atomvåpenarsenalet.
Kim Ki-sam frykter pengene for det fredsprisutløsende møtet var med på å fremskynde Nord-Koreas atomvåpenprogram.
– Det er ingen tvil om at penger fra Sør-Korea har gått til å utvikle atomvåpen i Nord-Korea. Alle pengene fra Sør-Korea gikk direkte til Kontor 39. Kim Jong-il brukte penger derfra til å utvikle det nordkoreanske atomvåpenarsenalet, sier Kim Ki-sam.
Kontor 39 er en hemmelig organisasjon i Pyongyang i Nord-Korea som hadde som oppgave å forvalte og opprettholde Kim Jong-ils pengebeholdning i utenlandsk valuta.
Mener pengene fremskyndet atomprogrammet
I boken «Jakten på Nobels fredspris», hvor Kim Ki-sam og den amerikanske forfatteren og journalisten Donald Kirk beskriver en omfattende kampanje for at Kim Dae-jung skulle få fredsprisen, skriver forfatterne:
- «Like etter at Kim Jong-il døde 17. desember 2011, beskrev den nordkoreanske partiavisen «Rodong Sinmun» atomprogrammet som det viktigste i arven etter lederen». Kim Jong-il kunne aldri ha drevet fram dette programmet uten betydelig pengeoverføringer fra den sørkoreanske regjeringen, midler han kunne ha brukt til å skaffe mat og medisiner til sin egen befolkning som led av sult og sykdommer.»
KRITISK: Nobel-historiker Øivind Stenersen mener utbetalingen fra Sør- til Nord-Korea gjorde at Nord-Korea fikk atomvåpen tidligere enn de ellers ville ha hatt.
Foto: PrivatI tillegg til pengene som ble utbetalte i forkant av toppmøtet, ga Sør-Korea stor økonomisk bistand til Nord-Korea som en del av Kim Dae-jungs såkalte solskinnspolitikk.
– Pengene for toppmøtet bidro i hvert fall til at Nord-Korea fikk atomvåpen før heller enn senere. Hadde de ikke fått pengene fra Sør-Korea, hadde det tatt mye lengre tid å utvikle atomvåpen, sier Nobel-historiker Øivind Stenersen.
Nord-Korea prøvesprengte sin første atombombe i 2006 og har siden gjennomført flere atomprøvesprengninger, senest i september i år.
Geir Lundestad mener utbetalingen i forkant av møtet ikke rokker ved tildelingen av Nobels fredspris til Kim Dae-jung.
– Hvilke transaksjoner som foregikk mellom Sør- og Nord-Korea er en helt separat sak. Alle som kjenner til Sør-Korea, vet at det dessverre er en veldig utbredt korrupsjonskultur der. Men møtet fant sted, og det kunne ha satt i gang prosesser, sier Lundestad.
