Advarslene før Brussel-terroren

Faren for terrorangrep i Belgia har vært overhengende helt siden angrepet mot Charlie Hebdo i fjor. Beredskapsnivået i landet er blitt hevet og mange arrestert.

Selv om Belgia har visst at de har hatt potensielle terrorister ti minutter unna hovedkvarterene til Nato og EU, klarte de ikke å forhindre terroren i Brussel.

Salah Abdeslam regnes som sentral i nettverket bak terroren i både Paris og Brussel. Etter angrepet i Paris skal bilen Abdeslam satt i ha blitt stoppet nær grensen til Belgia. De tre i bilen viste frem papirer og ble vinket videre.

Her er hendelsene som kunne ført til en pågripelse før terroren:

1. Kunne ikke ransake på natta

Belgias justisminister Koen Greens sier ifølge New York Times at Salah Abdeslam kan ha oppholdt seg i et hus i Brussel to netter etter Paris-angrepet, men at han kunne ha kommet seg unna på grunn av en lov som forbyr ransakinger i private hjem mellom klokken 21.00 og 05.00.

Loven er ment å ivareta familiens rett til privatliv, men har forsterket bildet av en dysfunksjonell og ineffektiv styring i Belgia.

Eric Van der Sijpt, talsmann for påtalemyndigheten, mener de hadde kontroll på området, og at loven ikke hindret dem, men justisminister Greens kaller loven «et stort handikap».

2. Fikk liste på 80 navn før Paris-terror

En måned før terrorangrepene i Paris fikk Molenbeeks ordfører Francoise Schepman en liste over mistenkte ekstremister med over 80 navn, uten at hun gjorde noe. Det skriver New York Times.

På denne lista var blant annet Salah Abdeslam og broren hans – en av selvmordsaktivistene utenfor Stade de France i Paris i november 2015 – oppført. Det samme var Abdelhamid Abaaoud, som mistenkes for å ha ledet gruppen.

Schepman mente det ikke var hennes jobb å forfølge mulige terrorister, men det føderale politiets.

3. Gjemte seg i Molenbeek

Salah Abdeslam, som var etterlyst etter Paris-terroren, skal ha gjemt seg i Molenbeek i fire måneder uten at politiet fikk tak i ham. Dette til tross for at han var Europas mest ettersøkte mann.

Molenbeek er bare litt større enn Grünerløkka i Oslo, men har nærmere 100.000 innbyggere. Bydelen kalles terrorens vugge i Europa.

Ifølge Le Libre kan han ha gjemt seg i kjelleren til en leilighet som eies av moren til en venn av ham, som ikke har tilknytning til militant islamisme.

Statsadvokat Frederic Van Leeuw mener at Abdeslam benyttet seg av et stort nettverk av venner og slektninger for å holde seg i skjul. Ifølge statsadvokaten hadde ikke nettverket sitt utspring i militant islamisme, men i narkotikahandel og småkriminalitet.

Til slutt ble Abdeslam pågrepet etter en mistenkelig pizzabestilling, i en sliten treetasjes bygning bare noen hundre meter fra Europas mektigste institusjoner.

Ifølge statsministeren har mellom 300 og 400 politimenn arbeidet i fire måneder med å spore opp den belgiskfødte franskmannen.

Da den 26 år gamle belgieren ble avhørt i helgen før Brussel-terroren, valgte politiet å starte kronologisk og spørre ham om angrepene i Paris i november, som han er siktet for å ha tatt del i, opplyser politikilder til Politico.

4. Sto på terrorliste i USA

Brødrene Ibrahim og Khalid Bakraoui var begge oppført på USAs liste over mulige terrorister som skal holdes under oppsikt, ifølge kilder med kjennskap til saken. Det skriver Reuters.

Ibrahim Bakraoui sto på listen før Paris-angrepene 13. november, mens broren Khalid ble plassert på listen kort tid etter Paris-angrepene, ifølge kildene.

5. – Rapport ble ikke overlevert

En politimann skrev i desember en rapport om adressen der terrormistenkte Salah Abdeslam ble pågrepet forrige uke, men beskjeden ble aldri overlevert politiets antiterrorgruppe, ifølge belgiske medier.

Spesialenheten i belgisk politi bekrefter at de etterforsker en sak om opplysninger som ikke ble levert dit de skulle, skriver den belgiske avisen La Libre.

6. Fikk advarsel fra Tyrkia – innrømmer svikt

Ibrahim El Bakraoui, som ifølge politiet var en av de to selvmordsbomberne i angrepet på flyplassen, ble utvist fra Tyrkia i fjor. Myndighetene i Belgia og Nederland ble advart om at han var mistenkt for tilknytning til terrorvirksomhet.

– Vi rapporterte deportasjonen til den belgiske ambassaden i Ankara 14. juli 2015, men han ble senere satt fri. Belgia kunne ikke etablere noen koblinger til terrorisme, til tross for advarslene om at mannen var en fremmedkriger, sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på en pressekonferanse.

Regjeringen fikk kraftig kritikk da dette ble kjent, og innenriksminister Jan Jambon har innrømmet svikt.

– Noen i politiapparatet feilet, sa Jambon ifølge kringkastingen VRT.

Jambon sa at det belgiske politiets representant ved ambassaden i Ankara ikke hadde gjort jobben sin og at det var årsaken til at det tok over seks måneder før informasjonen fra tyrkiske myndigheter var på plass i Belgia, ifølge Le Soir.

Bakraoui var dømt til ti års fengsel og hadde sonet noen år før han ble prøveløslatt og reiste ulovlig til den syriske grensa, skriver NTB.

– Man trenger ikke være terrorekspert for å se at sannsynligheten var stor for at han var fremmedkriger, mener Jambon.

Innenriksministeren har fått kritikk for å legge skylden på en enkelt politimann.

Jambon skal selv ha stilt sin plass til disposisjon, men skal ha blitt overtalt til å fortsette av statsminister Charles Michel.

7. Arrestordre på Laachraoui

Belgiske myndigheter har bekreftet at Najim Laachraoui sprengte seg selv på Zaventem flyplass i Brussel. Den belgiske påtalemyndigheten opplyser at Laachraouis DNA også er funnet på Bataclan.

Laachraoui er utdannet elektromekaniker, og skal ha reist til Syria i 2013. Han hadde en internasjonal arrestordre på seg siden 2014, men klarte å returnere til Belgia ved å bruke falsk identitet, skriver CNN.

8. Arrestordre på Khalid el-Bakraoui

Den belgiske påtalemyndigheten har bekreftet at en arrestordre ble utstedt på Khalid el-Bakraoui i desember for å ha leid en leilighet i Charleroi som ble brukt i forkant av Paris-angrepene, skriver BBC.

Likevel klarte de ikke å pågripe ham.

9. FBI advarte mot terrorangrep

FBI skal ha advart Nederland om El Bakraoui-brødrene og planer om selvmordsangrep så sent som seks dager før angrepene fant sted i Brussel. Det opplyste den nederlandske innenriksministeren Ard van der Steur i et brev tirsdag, ifølge Reuters.

Nederland skal ha sendt advarselen videre til kolleger i Belgia.

Brødrene ble diskutert i et møte mellom nederlandske og belgiske myndigheter 7. mars, ifølge van der Steur. Dette avvises imidlertid av politiet i Belgia, som i en uttalelse skriver at Bakraoui-brødrene ikke ble nevnt i møtet.

10. Fryktet angrep dagen før

Belgiske myndigheter fryktet at pågripelsen av hjernen bak Paris-terroren, Salah Abdeslam, skulle trigge nye angrep. Så sent som dagen før terroren advarte myndighetene om dette.

– Vi vet at det å stanse en terrorcelle kan få andre til å handle. Vi er klar over det i denne saken, sa Belgias innenriksminister, Jan Jambon, til belgiske medier dagen før Brussel-terroren.

• Les journalist og tidligere Brussel-korrespondent Åse Marit Befrings ytring: Europas grenseløse terrorceller

Det er samme nettverk som har stått bak både Brussel og Paris-terroren. Mange av terroristene var kjent for politiet også før terroren i Frankrike.