Det at Castro blir gravlagt i same mausoleet som sjølvstendehelten Jose Marti, er noko som truleg vil skape sterke reaksjonar hos dei antikommunistiske eksil-kubanarane i USA. Dei ser også på Marti som ein helt, medan dei ser på Castro som det stikk motsette.
Antikommunistane hyllar Marti fordi han gjorde Cuba til ein sjølvstendig stat, samstundes som dei ser på Castro som mannen som øydelagde landet med innføringa av diktatur og Sovjet-kommunisme.
Ingen Castro-monument
Marti var poet, han skreiv blant anna teksten til den vidkjende songen «Guantanamera», og han spelte ei viktig rolle i frigjeringa av Cuba frå den spanske kolonimakta. Han døydde i kamp mot spanske soldatar i 1894.
Det er byster og statuar av Jose Marti over heile Cuba, og den internasjonale flyplassen i Havana heiter opp etter han.
Det vil ikkje skje med Fidel Castro. Han gjorde det klart før han døydde at han ikkje ville at det skulle setjast opp statuar eller monument av han, og han ville heller ikkje ha gater, bygningar eller torg kalla opp etter seg.
Over heile landet
Sjølve gravferdsseremonien starta kl. 13 norsk tid og vil vare til klokka 18. Då er også den ni dagar lange landesorga over. Seremonien i dag skulle ha vore offisiell, men kort tid før han starta gjorde styresmaktene det klart at det vart ein privat seremoni.
Oska til revolusjonshelten vart sett ned i Santa Ifigenia-gravstaden ved 15-tida i dag.
Fidel Castro døydde 25. november, 90 år gammal. Då var det ti år sidan han overlèt makta i den karibiske øystaten til broren Raul.
Fleire hundre tusen kubanarar har dei siste dagane fylt gater og torg over heile landet for å hylle den avdøde presidenten. Ei gravferdskortesje med kista til Castro har køyrt 1000 kilometer over heile landet frå hovudstaden Havana til Santiago de Cuba.
Det var i Santiago at Fidel Castro starta revolusjonen på 1950-talet.