Fattige flyttes med tvang foran OL i Rio – Men Marcia tok kampen og vant

En flunkende ny taubane bringer personer opp til Providencia, Rio de Janeiros eldste fattigkvartal eller favela.

Svimlende 200 millioner kroner har vidunderet kostet.

Og selv om innbyggerne er glad for at myndighetene bruker penger på fattige bydel, så spør de seg om det er dette de først og fremst trenger – i et lokalsamfunn med mangel på det meste.

Lokalhistorikeren Eron dos Santos har bodd i Providencia i hele sitt liv, og er rystet over Rios myndigheter:

– De er opptatt av prosjekter som er veldig synlige, men som har lite innhold. Hvilken verdi har dette prosjektet for lokalsamfunnet vårt? Hvorfor bruker de ikke pengene på utdanning for de unge som bor her?

Vondt blod

Den nye taubanen har skapt mye vondt blod mellom myndighetene og de fattige innbyggerne i Providencia. For å bygge anlegget og fornye området i forbindelse med OL og fotball-VM ville myndighetene rive mer enn 800 bygninger – en tredel av husene i den tradisjonsrike favelaen.

For tre år siden fortalte NRK den triste historien om innbyggere som levde i frykt for fremtiden. En av dem var Marcia Regina dos Santos – nærmeste nabo til taubane-prosjektet.

• Les også: Rio pusses opp til VM og OL – Marcia nekter å la seg kue

– Det er fryktelig trist det som skjer. Jeg føler en dyp smerte når jeg tenker på at alt det jeg har gjort i livet mitt, som barn, som ungdom og som mor, har jeg gjort på dette stedet, sa hun den gangen.

Men med anleggsmaskinene hengende over huset sitt, tok hun opp kampen mot makta.

Kjerringa mot strømmen

Tre år er gått. I Providencia møter NRK Marcia igjen – smilende foran huset som for lengst skulle vært revet. Hun har gått rettens vei, fått støtte fra eksperter og store oppslag i mediene, og vedtaket om riving er trukket tilbake.

– Det har vært en hard kamp, som kostet alle mine krefter. Men mange la merke til det vi ble utsatt for, og støttet oss. Vi slo oss sammen og tok opp kampen for en god sak. Og det gode seiret, sier en lykkelig Marcia Regina dos Santos.

80.000 flyttet

Providencia er bare ett av mange eksempel på de smertefulle endringene mange av Rios fattige innbyggere har opplevd etter at byen fikk tildelt fotball-VM i 2014 og sommer-OL nå til høsten.

I perioden 2009–2015 er rundt 22.000 familier eller drøyt 77.000 mennesker tvangsflyttet på grunn av offentlige byggeprosjekter, ifølge tall fra Rios myndigheter. I tillegg er flere titalls lokalsamfunn truet av planlagte prosjekter. Men myndighetene vil ikke opplyse hva som er direkte knyttet til OL og VM, og hva som er «generell byfornyelse».

Uavhengige organisasjoner som kartlegger konsekvensene av VM og OL mener dette er en bevisst strategi for å unngå kritikk.

En av disse organisasjonene, «Comité Popular Rio», som betyr Folkekomitéen i Rio, kom nylig med en 100-siders rapport med kraftig kritikk av byens myndigheter.

• Les også: Krise i Rios helsevesen før OL

«OL ekskluderer»

«Comité Popular» er blant de meste kjente kritikerne av VM og OL i Rio. Organisasjonen har en betydelig nasjonal og internasjonal ekspertise, og jobber tett på befolkningen i Rios fattige områder.

Rapporten: «Rio 2016 olympics: The exclution games», som kom før jul, er sitert i medier over hele verden, blant annet i den britiske avisen The Guardian.

I rapporten skriver «Comité Popular» at 4.120 familier har mistet sine hjem som direkte følge av OL-prosjekter, og at 2.486 andre er truet av tvangsflytting.

«Dette har ført til at tusener av barn har mistet kontakten med sitt miljø, og at de i – i hvert fall midlertidig – er blitt uten skolegang, helsetjenester og andre sosiale tilbud.»

«Arrogant overfor fattige»

En annen kritikk som kommer både fra kritikerne og fra beboerne i fattige områder, er at Rios myndigheter setter i gang store byggeprosjekter uten å ta berørte innbyggere med på råd. Når det gjelder de fattige har høringsrunder ingen tradisjon i Brasil.

– Byens myndigheter kommer med et ferdig prosjekt, og forteller oss hvordan alt skal bli, sier innbyggere NRK snakker med i favelaen Providencia og andre fattige områder i Rio.

– Dette er en fryktelig arrogant holdning. Vi er ikke imot fornyelse av byen, og vi er ikke imot VM og OL, men måten prosjektene gjøres på skaper frustrasjon, sinne og fortvilelse, sier en annen innbygger i favelaen

Men stadig oftere opplever myndighetene at folk gjør opprør mot prosjektene de har vedtatt.

• Les også: Krisa i Brasil - mange skurker og nesten ingen helter

Hele prosjektet endret

Marcia er blitt et symbol på kampen mot myndighetenes planer for Providencia, og som takk for innsatsen har kunstnere dekorert huset hennes. Teksten «Meu sonho», min drøm, er malt over deler av fasaden.

Og Marcias kamp har fått følger for hele Providencia-prosjektet. Planen var altså å rive mer enn 800 bygninger – hvert tredje hus i favelaen, og et argument var at husene var farlige å bo i.

Men etter at myndighetene fikk motstand fra uavhengige eksperter og mye kritikk i mediene, er nå tallet nede i rundt 200 – noe som forbløffer folk i bydelen.

Lokalhistorikeren Eron dos Santos sier det slik:

– Mange mener at dette var et forsøk på boligspekulasjon. Noen ville tjene penger på å få tak i disse eiendommene til en lav pris, sier han.

• Les også: Ransbølge i Rio ett år før OL

Historisk område

En av grunnene til at Providencia-konflikten har engasjert så mange, er bydelens spesielle historie. Dette er nemlig den første av Brasils verdenskjente favelaer, grunnlagt for mer enn 120 år siden av soldater som hadde gjort krigsinnsats for staten Brasil.

De var de blitt lovet jord, og kom til Rio for å starte et nytt liv. Men løftet ble ikke holdt, og derfor okkuperte de en åsside i sentrum av byen og etablerte et samfunn der.

De kalte stedet «Moro da Favela» – Favela-åsen – etter planten favela, som vokste i det området i nord-Brasil der de hadde vært soldater.

Betegnelsen er altså siden blitt brukt på alle slike fattige områder i Brasil.