17. august 1961 drepte fransk politi opptil 300 algirske demonstranter i det som er den verste massakren i et vestlig demokrati siden 2. verdenskrig.
Nå går en større gruppe kjente franskmenn ut og krever at franske myndigheter innrømmer det som skjedde for 50 år siden.
Med tidligere statsminister Michel Rocard i spissen har alt fra motstandsmenn under den 2. verdenskrig til fremtredende filosofer skrevet under en appell på nettstedet Mediapart.
– Tiden er inne for en offisiell innrømmelse av denne tragedien som er en del av den franske historien, like mye som den algirske. De glemte ofrene fra 17. oktober 1961 arbeidet, bodde og levde i Frankrike. Vi skylder dem denne grunnleggende formen for rettferdighet, skriver de i appellen til den franske regjeringen.
Portforbud for algirere
Massakren i oktober 1961 kom på slutten av den sju og et halvt år lange krigen der den algirske frigjøringsbevegelsen FLN kjempet mot det franske kolonistyret. Se faktaboks om Algeriekrigen.
Som et resultat av flere angrep på politimenn hadde politisjefen i Paris, Maurice Papon, innført portforbud for de rundt 150.000 algirerne i Paris fra 5. oktober.
Portforbudet gjaldt alle av algirsk avstamning, selv om de offisiellt var franske statsborgere, men ikke andre franskemenn.
Fredelig demonstrajon
Kvelden 17. oktober 1961 gikk anslagsvis 30-40.000 algirere ut i en fredelig demonstrasjon mot portforbudet.
Politisjef Papon hadde mobilisert rundt 8400 politimenn for å møte demonstrantene og satte inn angrep over hele Paris.
Rundt 11.000 ble arrestert og fraktet til interneringssentere som var blitt brukt av det tyskvennlige Vichy-regimet under 2. verdenskrig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Banket opp og kastet i Seinen
Utover kvelden 17. oktober startet massakrene for alvor. Flere steder rundt om i Paris ble arresterte algirere banket opp eller skutt.
I løpet av natten ble flere titalls arresterte skutt og drept på gårdsplassen i politihovedkvarteret.
På Saint-Michel-broen nær Notre Dame, midt i Paris, ble mange algirere banket opp og kastet i elven Seinen for å drukne.
Fortsatt er det ikke klart hvor mange som ble drept kvelden og natten 17. oktober for 50 år siden, men de fleste anslagene ligger mellom 200 og 300.
Dysset ned
Selv om likene av drepte algirere i flere uker etterpå ble funnet drivende i Seinen, så fikk ikke massakren stor oppmerksomhet.
Både den franske regjeringen og borgmesteren i Paris brukte sensur for å stoppe den franske pressen i å skrive om saken.
Også amerikanske og britiske medier, som New York Times, Time og The Times, lot være å skrive om saken og den franske regjeringens rolle for ikke å destabilisere det franske regimet under krigen i Algerie.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Stillhet frem til 1990-tallet
Forsøkene på å holde massakren hemmelig fortsatte langt ut på 1990-tallet.
Så sent som i oktober 1996, i anledning 35-årsdagen for massakren, ble en rekke eksemplarer av den algirske avisen Liberte, som skrev om Maurice Papons rolle i massakren, beslaglagt av tollmyndighetene på flyplassen i Lyon.
Innenriksministeren som ga ordre om beslaget i 1996 var Jean-Louis Debré, sønn av Michel Debré som var statsminister under massakren i 1961.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Anklaget for krigsforbrytelser
Først da Maurice Papon, som var politisjef i Paris i 1961, ble dømt for krigsforbrytelser i 1998 begynte massakren å bli offentlig diskutert i Frankrike.
Papon ble ikke dømt å ha gitt ordre til massakren, men for sin rolle deportasjonen av over 1600 franske jøder til nazistenes utryddelsesleire.
Når det gjaldt massakren i 1961 ble Papon aldri stilt til ansvar før han døde i 2007, 96 år gammel.
Kjempet frem av borgermesteren
Den som har gjort mer enn noen annen de siste årene for å få massakren i 1961 frem i lyset er borgermesteren i Paris, Bertrand Delanoë.
Borgermesteren, som ble født i Tunisia av franske foreldre i 1950, har fortalt at han selv ble sosialist da han som 11-åring så franske soldater skyte på tunisiske demonstranter i Bizerte i Nord-Tunisia i 1961.
Han ble valgt til borgermester i Paris første gang i mars 2001, og i oktober samme år sørget han for at det for første gang ble satt opp en minneplate i nærheten av Notre Dame der politiet hadde kastet mange i Seinen.
Også i årene senere har Delanoë vært den ledende franske politikeren når det gjelder å få massakren i 1961 frem i lyset.
Senest 6. oktober i år sørget han for å få satt opp en minnestein på den berømte kirkegården Père Lachaise over ni personer som ble drept av fransk politi 8. februar 1962.
Markeringer over hele Frankrike
Mandag er det planlagt markeringer over hele Frankrike.
Nettavisen Mediapart lister opp over 30 forskjellige arrangementer over hele landet, fra Brest i vest til Strasbourg i øst og fra Paris i Nord til Ajaccio i sør.
Flest arrangementer er det i de fattige forstedene rundt Paris, der etterkommere av nord-afrikanske immigranter er i flertall.
Presidentvalg neste vår
Fra president Nicolas Sarkozys og den franske regjeringen er det ikke planlagt noen markeringer.
Et drøyt halvår før det franske presidentvalget er Sarkozy forsiktig med å utfordre den franske høyresiden.
En offisiell innrømmelse eller beklagelse etter massakren i 1961 vil bli brukt mot ham av Sarkozys utfordrere på det ytterste høyre i valgkampen.
Dermed ser det ikke ut til at 50 år vil være nok til at Frankrike tar på seg ansvaret for den verste massakren i et vestlig demokrati siden 2. verdenskrig.