Hopp til innhold

Stoler på Trump, kull og Gud

Steve Zimmerman mistet jobben i kullgruva i fjor. Han har klart seg gjennom vinteren uten oppvarming. Men han stoler mye på Trump og litt på Gud.

Steve Zimmerman med bikkja Spaghetti

Steve Zimmerman er en av titusener som har opplevd å bli oppsagt fra amerikanske kullgruver de siste årene. Han er helt overbevist om at Trump vil sørge for flere jobber i kullindustrien igjen.

Foto: Lars Os

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Steve bor sammen med to hunder i et hus som har vært flott en gang. Grunnmur med lavasteiner ved inngangen og ganske stor tomt i nærheten av byen Clarksburg i «kullstaten» Vest-Virginia.

Steve Zimmerman

Steve Zimmerman utenfor inngangen til huset.

Foto: Gro Holm

Nær sju av ti stemte på Trump i denne delstaten, Steve også. For Trump lovte under valgkampen å bringe jobbene tilbake til kullindustrien. Obamas miljøreguleringer skulle vekk.

Jobben i gruva var livet

– Jeg elsket å jobbe i Robinson Run Mine, folk i gruva brydde seg om hverandre. Det var som en familie, sier Steve.

Men som så mange andre ble han offer for kutt. I løpet av de siste fem årene har fire av ti jobber forsvunnet fra USAs kullindustri. I Vest-Virginia er over halvparten av kulljobbene blitt borte siden 2011.

Steve Zimmerman

Steve Zimmerman var i gang med en collegeutdannelse i kriminologi da faren ble syk og han måtte ta jobb for å forsørge dem begge.

Foto: Lars Os

Det er mørkt og kjølig på kjøkkenet. Han sparer strøm. På veggen henger et serveringsfat med Jesus og disiplene under nattverden. På bordet ligger en sliten bibel med gule lapper som markerer viktige sider. Steve mener prøvelsene kommer fra Gud.

Ved siden av ligger en gruvehjelm med mange merkelapper fra fagforeningen på. United Mine Workers of America er fortsatt viktig, men de har ikke klart å stanse flukten fra kull.

Mistet kjæreste og stedatter

Kjæresten og hennes datter forsvant samtidig med jobben.

Steve får tårer i øynene når han viser et bilde av den elleve år gamle stedatteren.

– Jeg har aldri latt før latt være å kjøpe presang til bursdagen hennes i februar, men i år hadde jeg ikke penger, sier han.

Alt går til mat, bensin og gassregninga. I en lang periode i vinter kunne han ikke betale for gass til oppvarming og bodde da bare på soverommet og kjøkkenet med noen små vifteovner.

I et halvt år levde han på matkuponger, nå hender det folk i menigheten kommer med litt mat.

Ikke penger til plank

Utenfor huset står en bulket bil som burde vært reparert. En svær haug med søppel troner utenfor et tilbygg. En halvgammel vaskemaskin, skumgummi, plank, klær, ting som kanskje kunne vært brukbare om ikke de hadde ligget så lenge ute. For de ble hevet ut da Steve begynte å skifte et gulv det hadde gått sopp i.

Steve Zimmerman ved uferdig gulv

Steve Zimmerman foran hullet der det skulle vært gulv – om bare han hadde penger til plank.

Foto: Gro Holm

Men ettersom han mistet jobben, hadde han heller ikke råd til å kjøpe ny plank. Det lukter muggent der inne.

– Jeg skulle gjerne hatt meg et par nye sko, kommer han på der vi står og balanserer på svillene.

– Det er to år siden sist jeg hadde råd.

Skylder på Obama, håper på Trump

– Tror du Obamas miljøreguleringer er årsaken til krisa i kullindustrien?

– Yes, mam, det er ingen tvil om det, sier Steve.

– Jeg har ikke noen illusjon om at kull vil bli her for alltid, en gang vil nok fornybar energi overta. Men det er ikke nå, det er for dyrt. Trump har ansatt en kullvennlig sjef for miljøverndirektoratet. Han kommer til å gjøre om på kravene til utslippskutt fra kullkraftverkene og andre regler. Det er jeg sikker på, sier Steve.

Ny optimisme, men langt fram

Shane Shreves er tidligere kollega av Steve og aktiv i fagforeningen ved Robinson Run gruva.

– Du kan lett tjene over 100.000 i året her, sier han.

Med dagens kurs er det rundt 850.000 kroner. Gruvejobbene er attraktive, selv er han fjerde generasjon gruvearbeider.

Shane Shreves, gruvearbeider

Shane Shreves foran en haug med kull ved Robinson Run. Han har mistet mange kolleger de siste årene.

Foto: Gro Holm

– Kull har vært livet her i Vest-Virginia i generasjoner, det er grunnmuren i mange lokalsamfunn. Nå tror markedet det er i ferd med å snu. Hvis Trump kan få fjernet EPA-reguleringene , blir det bedre, sier Shane med henvisning til regler som ble innført av Obamaadministrasjonen i 2015.

Obama hadde som mål å redusere karbonutslippene fra amerikanske kraftverk med 32 prosent av 2005-nivået innen 2030.

Hver delstat har fått beskjed om hvor mye som må kuttes, og har fått ansvar for å utarbeide planer for hvordan de skal nå målene. Trump har varslet at han vil reversere reglene, men samtidig må administrasjonen komme opp med alternativ. Det kan ta tid. Andre ting er lettere å få omgjort.

Trump handler raskt

Bekk forurenset av kullslam

Denne bekken er forurenset av kullslam-lageret fra gruva like ovenfor. Bekken renner ut i Coal River, som igjen passerer den nedlagte skolen like nedenfor.

Foto: Gro Holm

«Stream protection rule» ble undertegnet 19. desember og var en av president Obamas siste miljøreguleringer. Den innførte strenge regler for «mountain top mining», en teknikk der fjelltopper sprenges for å kunne hente ut kull som ligger lagvis i fjellet.

Slike gruver er det mange av i Vest-Virginia. Obamas ordre forpliktet gruveselskapene til å måle elvevann før, under og etter gruvevirksomheten. Reglene for å fylle igjen åsene, plante gress og trær og sørge for at elver og drikkevann er like rene som før, ble dessuten skjerpet kraftig.

Mountain top mining, Vest-Virginia

Denne fjelltoppen skal bort. Gruve eid av Panther Creek Mining i Coal River Valley.

Foto: Gro Holm

Gruveindustrien klaget over at mange gruver ville bli ulønnsomme å drive. 16. februar undertegnet Trump presidentordren som nullifiserte Obamas regulering.

Tidligere gruvearbeider, nå aktivist

Junior Walk, miljøaktivist

Junior Walk fra Coal River Mountain Watch tok oss med til steder der vi kunne se både aktive gruver og konsekvenser av gruvevirksomheten for naturen rundt.

Foto: Gro Holm

– Den toppen du ser over der, vil være helt bort når de er ferdige med å ta ut kullet, forklarer Junior Walk.

Før hadde han jobb med å få løs steiner som kilte seg fast inne i rørene som frakter kullet på samlebånd fra bruddene fram til første foredling.

Nå har han skiftet side og jobber for den lokale miljøorganisasjonen Coal River Mountain Watch. Far og bestefar er tidligere gruvearbeidere, junior sier selv han er blitt en belastning for familien.

Han mottar stadig trusler, dekkene på bilen blir stukket med kniv. Men han har bestemt seg: Slik gruvene drives i dag, er de miljøskadelige.

Elvene forurenses av lekkasjer

Fra en åsrygg ser vi over dalen på noe som ligner på et norsk fjell.

– Det der er en tidligere gruve som er fylt opp med stein. Så har de strødd gressfrø på toppen, av den typen som brukes langs kantene på motorveier. Det finnes ikke noe jordlag, og det kommer ikke trær der på mange generasjoner, mener Junior.

Kunstig fjell, tidligere gruve

Denne "fjelltoppen" er kunstig. Den består av steinmasse overstrødd med gressfrø. Den opprinnelige åsen ble sprengt bort for å hente ut kull. Sunidal, Vest-Virginia.

Foto: Gro Holm

Bak en enorm fylling i dalen som leder hen til fabrikken som renser kullet så det egner seg for kraftverk, skjuler det seg en stor dam med giftig slam fra gruvedriften. Giftene siver under fyllingen og ned i elva, forklarer Junior.

Han viser oss siden skolen ved elvebredden. Den ble stengt som følge av at grunnvannet ble forurenset.

– Miljøreguleringene har ikke skylda

Alan Krupnick

Alan Krupnick forteller at utslippene fra kullkraftverkene i Vest-Virginia også har inneholdt mye svoveldioksid, en miljøgift som har vist sammenheng med høy dødelighet, særlig blant eldre mennesker.

Foto: Gro Holm

– Det er de lave prisene på naturgass, ikke Obama-administrasjonens miljøreguleringer, som har hovedansvaret for problemene i kullindustrien, sier direktør Alan Krupnick ved Senteret for energiøkonomi og –politikk i Washington DC.

– Dessuten koster det langt mindre å utvinne kull lenger vest i USA enn i Appalachene, som Vest-Virginia er en del av. Det trengs bare litt over en time å utvinne et tonn med kull i vest, mens det tar 29 arbeidstimer i Appalachene, sier Krupnick.

I dag kommer rundt en tredel av elektrisiteten som forbrukes i USA, fra kull.

Krupnick tror at kull i overskuelig framtid vil fortsette å spille en rolle i amerikansk økonomi. Men den vil bli gradvis mindre, også fordi det er så dyrt med karbonfangst, teknologien som kunne gjort kull «renere» og mer miljøvennlig.

Sjelden miljøseier

I fjor opplevde miløaktivister i Vest-Virginia en sjelden seier. En gruve ble stengt for godt fordi den forurenset vannet i bekker og elver i nærheten. Syrer og selen fra Kanawha Development No 2 sildret ned i grunnen og videre ned i vassdragene.

Doug Wood fra Kanawha Forest Coalition er pensjonert biolog. Vi ble med ham ut på en av hans turer for å kontrollmåle vannet i en bekk. Fortsatt er nivået for ledestoffer i vannet høyere enn det skal være.

– Deler av døgnfluebestanden er utryddet, forteller Doug.

Doug Wood måler elvevannet

Doug Wood måler surhet og ledning i en bekk nær den nedlagte gruven i Kanawha State Forest.

Foto: Gro Holm

Men han er stolt av at gruva ble stengt, det er første gang noe sånt skjer. Men han tror ikke det hadde skjedd uten vennligsinnede folk i miljøverndirektoratet, EPA. Nå har Trump advart alle ansatte der mot å uttale seg til pressen, og EPA ledes av en mann som ikke tror at global oppvarming er menneskeskapt.

Doug er pessimist.

Steve får jobbtilbud

Steve Zimmerman

Lykken er å få komme tilbake til gruva for Steve Zimmerman.

Foto: Lars Os

Idet vi skal til å avslutte intervjuet med oppsagte Steve Zimmerman på kjøkkenet, sprekker ansiktet opp i et stort smil.

– I formiddag fikk jeg en telefon fra gruveselskapet om å komme inn neste onsdag, forteller han.

– Virkelig? Får du jobb?

– Ja, de vil ha meg, sier han og ser bort.

Tårene triller.

– Jeg klarte det, jeg klarte det! Jeg kom meg gjennom. Gud hørte meg, og vi er alle mer optimistiske nå. Det kan bare bli bedre med Trump.

SISTE NYTT

Siste nytt