Hopp til innhold

Nord-Europa blir «klimavinnere»

Klimaendringer kan føre til at verden i gjennomsnitt mister ti «godværsdager» årlig i 2100, viser en ny studie.

Mann koser seg i London

En mann slapper av en godværsdag i London i september i fjor. Storbyen vil få 24 flere godsværsdager innen slutten av århundret, går det frem av en ny rapport.

Foto: TOBY MELVILLE / Reuters

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

De fleste studier om klimaendringer handler om økninger i ekstremvær som orkaner, hetebølger, tørkeperioder og flom.

Studien som publiseres i tidsskriftet Climatic Change i dag er den første som tar for seg hvordan klimaendringer vil forandre det man kan kalle hverdagsværet, skriver AFP.

– Ekstremvær er vanskelig å forholde seg til, fordi det kan komme til å bare hende en gang i livet, sier en av forskerne bak studien, Princetons Karin van der Wiel.

«Behagelig vær»

Godværsdager er beskrevet i rapporten som dager med «behagelig vær», ikke for varmt, ikke for kaldt (mellom 18 og 30 grader), ikke for fuktig og i verste fall bare et snev av regn.

– Det er den typen vær der du kan gå utendørs og ha det gøy, er beskrivelsen til van der Wiel.

De siste tre tiårene har verden i gjennomsnitt hatt 74 godværsdager i året.

Rapporten spår at det vil synke til 70 dager i år 2035 og til 64 dager innen år 2100.

.

Endringer i antall godværsdager

Endringer i antall godværsdager frem mot år 2100: Jo sterkere brunfarge, jo større nedgang i antall dager. Jo mørkere grønnfarge, jo større økning.

Foto: Climatic Change

Varmere vintere

De områdene i verden som kommer best ut av klimaendringene er Canada, deler av USA, Nord-Europa, deler av Russland og Kina, Patagonia i Sør-Amerika og New Zealand.

– I noen av disse områdene. blir det færre godværsdager under de stadig mer våte og varme sommerne, mens det blir flere godværsdager om under høst, vår og vinter, står det i rapporten.

Afrika, Asia og Latin-Amerika kommer dårligst ut og noen regioner vil miste mellom 15 og 50 dager per år. Det vil særlig merkes i varme områder, der innbyggerne vil få stadig færre dager å kjøle seg ned på.

– Tapet av godværsdager, særlig under sommeren der de kan være et avbrudd i langvarige hetebølger, kan få en betydelig virkning på folkehelsen, skriver artikkelforfatteren.

Sjøløven Titan og treneren

Sjøløven Titan og treneren hans koser seg i finværet i dyrehagen i Lima, Peru tidligere i år. Byen vil miste 114 godværsdager frem mot år 2100.

Foto: GUADALUPE PARDO / Reuters

London største «vinner»

Studien tar for seg 40 byer og ser på hva de kan vente seg.

London er byen som får den største økningen i antall godværsdager. Byen får 24 godværsdager ekstra i år 2100. De kommer i tillegg til de 69 som London har i dag.

Andre «vinnere» er Amsterdam, Puerto Montt i Chile og Melbourne i Australia som alle får 19 ekstra dager, og Katmandu i Nepal som får 18 til

Den desidert størst «taperen» er Perus hovedstad, Lima. Den vil miste 114 av de 326 godværsdagene byen har i dag.

Laster innhold, vennligst vent..

Bangladesh' hovedstad Dhaka kommer til å miste 57 av sine 171 dager, mens indiske Mumbai mister 44 – mer enn halvparten av dagens 82 dager. I USA vil Miami miste 28 av sine 97 årlige godværsdager.

SISTE NYTT

Siste nytt