Krisetall følger krisetall i Frankrike

Ferske tall viser at den økonomiske krisen i Frankrike er enda sterkere enn hittil antatt.

Over tre millioner franskmenn (3.187.700) var uten arbeid ved slutten av februar i år, opplyste det franske arbeidsdepartementet tirsdag.

Det er det høyeste tallet arbeidsløse i Frankrike siden 1997, da det var drøyt sju tusen flere arbeidsløse enn i dag, skriver Le Parisien.

Arbeidsløshetstallene føyer seg inn i en rekke tall som er presentert denne uken om krisen i fransk økonomi:

• Over to millioner har vært arbeidsledige i over ett år. Det er det høyeste tallet langtidsledige noen gang.
• I perioden desember 2012 til februar 2013 ble det bare satt i gang bygging av 77.113 nye boliger, skriver Le Parisien, en nedgang på 22 prosent fra året før.
• Eksperter anslår at det i 2013 vil bli satt i gang bygging av 280.000 nye boliger i Frankrike, det laveste tallet siden 1998.
• Kjøpekraften gikk tilbake i Frankrike med én prosent i 2012, ifølge Frankrikes statistikkbyrå Insee. Det er den kraftigste tilbakegangen siden 1984, skriver Le Parisien.
• Økonomien skrumpet inn med 0,3 prosent siste kvartal i fjor, ifølge Insee.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bunnmål på meningsmålingene

De dystre økonomiske tallene viser seg også i fallende popularitet for president François Hollande.

Bare 27 prosent av de spurte sier seg fornøyd med Hollande, mens 68 prosent ikke er fornøyd, i en meningsmåling LH2 har gjort for Le Nouvel Observateur.

• Les også: Fransk budsjettminister går av på grunn av mistanker om skattejuks

Når det gjelder økonomien er tallene for Hollande enda verre. Bare 15 prosent er fornøyd med hans innsats for å bekjempe arbeidsløshet, mens hele 81 prosent er misfornøyd.

Tallene kommer under ett år etter at han i mai i fjor ble valgt til president med en klar margin over Nicolas Sarkozy.

– Meningsmålingen viser at folk føler seg lurt av hans image som «kandidaten for forandring» fra valgkampen i mai 2012, og at det forsterkes av hans tiltak for å bekjempe arbeidsløsheten og statsgjelden, sier en analytiker i meningsmålingsinstituttet LH2.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skal svare på TV

De dystre tallene, både for fransk økonomi og for hans egen popularitet, har ført til at president Hollande stiller opp i et lengre intervju i fransk TV.

I 45 minutter skal han etter planen svare på spørsmål direkte i nyhetssendingen på France 2.

Det er første gang på flere måneder at Hollande stiller opp til et lengre intervju.

Rapportene går ut på at Hollandes medierådgivere har sørget for at lyssetting og fargetoner i studio skal avspeile den alvorstunge tonen Hollande ønsker å formidle.

Politiske analytikere spår at Hollande i intervjuet vil snakke om nødvendigheten av ytterligere kutt i budsjettet. Regjeringens talskvinne Najat Vallaud-Belkacem sier at Hollande vil bruke intervjuet til å legge frem sine planer for økonomisk vekst.

Han har allerede gitt ordre om at budsjettet må kuttes med fem milliarder euro neste år, i tillegg til de ti milliardene i kutt som var planlagt fra før.

– François Hollande ble ikke valgt for å lede den franske folk på en endeløs sti med kutt, sa et sosialistisk medlem av nasjonalforsamlingen Pascal Cherki denne uken.

«Kontinuerer i muntlig»

Den franske venstresidens avis Liberation har på forsiden torsdag tittelen «L'Oral de Rattrapage» – på norsk «Kontinuerer i muntlig» – i betydningen at intervjuet er Hollandes andre sjanse til å bestå en eksamen han så langt har strøket.

– Hollandes problem er at han snakker hele tiden men at ingen lytter. Hvis han kan forklare hva han gjør på en forståelige måte, så kan han kanskje endre klimaet, litt etter litt, sier den politiske kommentatoren Alain Duhamel til RTL.

Én god nyhet har uansett president François Hollande muligheten til å trekke frem på TV i dag.

Til tross for økonomiske problemer og mangel på fremtidstro, fortsetter franskmenn å få barn i samme takt som før.

Onsdag la det franske instituttet for demografi, Ined, frem tall som viste at det i 2012 ble født 792.000 barn i Frankrike, mot 793.000 året før.

Det innebærer et gjennomsnitt på to barn per kvinne, og er langt høyere enn i de kriserammede sør-europeiske EU-landene.