Putin og vår mann i Moskva

Jeg visste på forhånd at det kom til å bli en travel dag. Det vil si jeg visste det ikke før dagen før, som også hadde vært en av de dagene da det gikk i ett fra morgenen av.

Slik er det å arbeide som korrespondent i en av verdens metropoler, og jeg er etter hvert blitt voksen nok til å innrømme at det er moro også når du befinner deg i begivenhetens sentrum.

Moskva har vært i sentrum de siste årene. Selv om det av og til er roligere perioder, så varer de sjelden lenge.

Jeg hadde akkurat kommet tilbake med nattflyet fra Oslo etter juleferie, og var forberedt på å levere hyggelige saker til hjemmeredaksjonen om russisk nyttårs og julefeiring, det er i den rekkefølge det foregår her i det i hovedsak ortodokse Russland.

Det var blitt 29. desember og Moskva hadde tatt på seg den vinterdrakten som jeg synes byen kler veldig godt. Snø i parkene og kunstnerisk lyssatte utsmykninger overalt i sentrum og ikke minst rundt den Røde plass.

Jeg var fullt oppladet etter ferien og klar for å rapportere om det meste.

Klar for det meste var også president Vladimir Putin.

Det virket som han hadde tenkt å gi oss journalister og korrespondenter litt ekstra å tygge på nå rett før han og resten av Russland gikk inn i sin sedvanlige midtvintersdvale.

Plutselig veldig travelt

Etter overraskende møter med Iran og den tyrkiske presidenten Tayyip Erdogan, kunngjorde Putin at det nå var inngått våpenhvile i Syria. At våpenhvilen til og med ble støttet av de aller fleste partene i konflikten.

Verdensnyheter som dette måtte selvfølgelig rapporteres og analyseres om hjem, til alle plattformer som det nå heter på dagens journalistsjargong.

På vanlig norsk betyr det å lage saker og rapportere til radio, TV og nrk.no. I tillegg får vi alltid pluss i boken når vi klarer å legge ut noe på Twitter og Facebook og Instagram og Snapchat.

Juleferien var definitivt forbi, og etter at siste rapportering til Dagsrevyen var over, var det tid å få seg en liten matbit på en av Moskvas mange hyggelige restauranter ikke så langt fra NRKs kontor.

Jeg hadde akkurat fått mat og drikke på bordet da telefonen dirret.

Diplomater utvises

– Nå er det alvor, var beskjeden jeg fikk fra vaktsjefen hjemme.

– USA har utvist 35 diplomater, kan du være med på direkten om 35 minutter, spurte personen som plutselig hadde en lang sendeflate på fjernsyn som måtte endres.

Jeg så på den velduftende maten som stod foran meg og ba pent om jeg ikke kunne få vente til neste sending.

Med argumentet at jeg tross alt hadde jobbet hele dagen uten pause, så ble vi enig om at jeg kunne vente til siste nyhetssending på TV, kl. 23 norsk tid, 1 om natten min.

Fort, fortere

Mat og drikke gikk på usunt vis ned i full fart, penger ble lagt igjen på bordet og så var det å styrte ut i den kalde Moskva-natten.

Ingen av oss korrespondenter liker å si nei til å bidra til sendinger. Snart satt jeg på metroen på vei tilbake til kontoret, og rakk å lire av meg en rask rapport til radioens nyhetssending kl. 21.

Med dagens teknikk og Moskvametroens glimrende og gratis trådløse internett er det gjort i en fart å oppdatere seg på det som skjer, og desto vanskeligere å distansere seg fra det pulserende nyhetsbildet.

Det som skulle bli en avslappet kveld med god mat, en øl og aviser ble nok en lang dags ferd mot natt og siste sending, og jeg visste allerede da som ventet meg neste dag.

Urolig natt

– Du må være med både på radio og TV fra morgenen av for å fortelle hva de russiske reaksjonene på de amerikanske utvisningene kommer til å bli, var de klare beskjedene jeg hadde fått hjemmefra før jeg kom meg i seng litt over kl. 2 om natten.

Jada, slik er det, og det er som jeg sa tidligere, moro når det svinger. Og denne årets nest siste dag måtte jo bare bli moro.

Før jeg gikk og la meg var russiske politikere og ikke minst den alltid like slagferdige pressetalskvinnen i det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, ute på sosiale medier og sa at det russiske svaret ville bli som det het adekvat og komme litt ut på dagen fredag, som altså var 30. desember.

– Slå tilbake mot USA

Russiske politikere, og nok også mange vanlige russere, mente at nå var det tid å slå tilbake mot det mange så på som amerikansk hysteri og krampetrekninger fra døde politiske kropper, som lederen for utenrikskomiteen i det russiske overhuset Konstantin Kosatsjov sa det.

Det er ikke lett å få sove når du vet at du om noen timer skal forsøke å se inn i glasskulen og fortelle om hva du tror som kommer til å skje i den nærmeste framtid.

Selvfølgelig trodde jeg som alle andre at her kommer Russland til å svare med samme mynt. Gjensidige utvisninger er en gammel diplomatisk tradisjon og reaksjonsmønster tilbake til den kalde krigen.

Jeg synes jeg i løpet av natten hørte stor aktivitet i etasjene over der jeg bor, i et hus jeg vet også mange amerikanske diplomater har sine leiligheter.

Var de i ferd med å pakke sammen det mest nødvendige hvis de fikk beskjed om å dra hjem? Ofte er det slik at i denne type saker, så er vertslandet så høflig at de gir beskjed om hvem som er uønsket før dette blir offisielt kunngjort.

Stenger den anglo-amerikanske skolen?

Det første jeg så på nettavisen da jeg våknet var at i tillegg til å utvise diplomater så vurderte nå Russland å stenge den anglo-amerikanske skolen i Moskva.

De russiske nettavisene siterte her den amerikanske TV-kanalen CNN, som igjen viste til en anonym kilde ved den amerikanske ambassaden i Moskva.

Nå er det virkelig alvor, tenkte jeg. Nå blir også barna trukket inn i den nye kalde krigen, og jeg tenkte også på de mange norske barna som går på denne store skolen med 1200 elever nordvest i Moskva.

Allerede kvelden før hadde flere russiske politikere og kommentatorer trukket fram at amerikanerne hadde bestemt seg for å stenge to feriesteder som russiske diplomater og ikke minst deres barn brukte. Russerne mente at USA med dette allerede hadde trukket inn en uskyldig tredjepart i konflikten.

– Ren løgn

Saken slo selvfølgelig ned som en bombe i hele det utenlandske miljøet i Moskva.

Selv om jeg tok alle forbehold i min rapportering om dette, så ble dette i overskriftsform, ikke bare i NRK men hos mange andre, presentert som om russerne allerede hadde bestemt seg for å stenge skolen.

Og så langt var saken ikke dementert fra noen ansvarlig russisk myndighet, selv om både vi journalister og diplomater fra alle land, og selvfølgelig bekymrede foreldre forsøkte å få klarhet i om dette stemte.

Det var ikke før midt på dagen pressetalskvinne Maria Zakharova, som ellers ikke er kjent for å være sein på avtrekkeren, gikk ut og sa at dette var en ren løgn.

Russland hadde ingen planer om å stenge den anglo-amerikanske skolen. NRKs lille reportasjeteam, som var på vei ut til skolen for å forsøke å få noen i tale, måtte bare snu bilen og sette kursen tilbake inn til sentrum av den russiske hovedstaden.

Øye for øye, tann for tann, eller?

Samtidig stod Maria Zakharovas sjef utenriksminister Sergej Lavrov på gangen i det russiske utenriksdepartementets store bygning på Hageringen i Moskva.

Han sa at han hadde foreslått overfor president Putin at Russland skulle utvise 31 amerikanske diplomater ved ambassaden i Moskva og fire ved generalkonsulatet i St. Petersburg.

Og de første kommentarene fra russiske politikere og kommentatorer var at dette var en helt riktig reaksjon. Vi må ikke vise svakhet overfor arrogante amerikanere.

Jaha, alt gikk altså slik som jeg og alle mine korrespondentkollegaer hadde tenkt. Her var det tann for tann, øye for øye.

Jeg stilte meg opp foran den amerikanske ambassaden noen hundre meter unna utenriksdepartementet og gjorde en Stand Up, en kommentar foran kamera der jeg sa at nå var det nok hektisk aktivitet her bak meg av diplomater som hadde fått et par dager på å komme seg ut av Russland.

Men ikke før hadde Jurij fotograf pakket sammen kamera og vi hadde satt oss inn i bilen til den tredje ansatte på NRKs kontor, som for enkelthets skyld også heter Jurij, som kom meldingen på radio at det ble ikke slik som vi hadde tenkt.

President Putin hadde bestemt seg for ikke å svare på de amerikanske utvisningene og i stedet gi USA nye leder Donald Trump en sjanse til å rette opp det skakkjørte forholdet til Russland.

Hva skjer i 2017?

Genialt, sa de samme kommentatorene som bare et par timer tidligere hadde tatt til orde for å straffe USA på samme måte som amerikanerne hadde straffet dem.

– Vi hever oss over deres nivå, her kan verden se hvor konstruktive vi russere er.

Selv måtte jeg bare stille meg opp foran kamera igjen for å si at det ble ikke slik som jeg hadde tenkt og utenriksminister Lavrov hadde foreslått for bare en time siden.

Ellers hva visste egentlig Lavrov om hva hans sjef Putin hadde tenkt å gjøre?

Var det hele, med ryktene om stengningen av den amerikanske skolen og Russlands svar om utvisninger diplomat for diplomat, et avtalt spill?

Og hva var det den russiske ambassadøren i Washington, Sergej Kisljak, på samme tidspunkt som utvisningsskandalen utviklet seg, diskuterte med Donald Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver William Flynn?

Alle disse spørsmålene lot Vladimir Putin henge i luften der mens han stengte butikken og gjorde seg klar for nyttårsfeiringen.

Og jeg stod igjen og visste bare en ting. 2017 kommer til å bli nok et interessant år som korrespondent her i Moskva.

Nå er jeg forberedt på at det jeg tenker og tror når jeg står opp om morgenen ikke trenger å være det samme som når jeg går og legger meg.