Veteraner, militære, statsledere, barn – alle er til stede i Moskvas gater for å markere en av de viktigste dagene i året for mange russere: Seieren over Nazi-Tyskland for 72 år siden.
Seiersdagen er særlig viktig for russiske myndigheter, som i år bruker 75 millioner kroner på feiringen, bare i Moskva. Målet er å hylle dagens Russland, president Putin og å dyrke patriotismen.
– Dagen er ikke lenger bare en markering av 2. verdenskrig, men en støtte til Putin, sier Pål Kolstø, forsker ved UiO, til NRK.
Arktisk krigføring
Soldater og militært utstyr ble vist fram på Den røde plass i en høytidelig seremoni. Nytt av året var forsvarssystemer bygget for å bli brukt i minusgrader i nord, skriver Reuters.
– Tidligere kriger har lært oss å være årvåkne, og russiske militære er i stand til å kjempe mot all potensiell aggresjon, sa Putin da han talte til de frammøtte.
Da Putin besøkte Frans Josefs land tidligere i år sa han at russerne er åpne for samarbeid med andre land om utvinningen av ressurser i Arktis, men han er også rede til å bruke militærmakt.
– Funksjonen av paraden er dobbel, både å vise frem russiske militære styrker og å dyrke frem en følelse av stolthet over disse styrkene blant vanlige russere, sier Natalia Moen-Larsen, forsker ved NUPI.
Den årvisse framvisningen av helikopter og krigsfly ble derimot stanset av regn og tunge skyer.
Aldri vært større
I tillegg til minnemarsjer i hundrevis av russiske byer, er det planlagt arrangement i over 80 andre land. Særlig markeringen av «Det udødelige regiment» er ønsket spredt.
Ifølge avisen The Moscow Times var dette opprinnelig en uoffisiell markering med mål om å ta dagen tilbake fra russiske myndigheter, for å få fokus tilbake på veteranene fra 2. verdenskrig.
Men russiske myndigheter har laget sin offisielle versjon av markeringen, og rundt om i verden vil folk marsjere med bilder av døde veteraner og andre familiemedlemmer som opplevde krigen.
– Gjennom å delta i «det udødelige regiment» viser Putin at han er med folket og viser til en felles fortid blant russerne. Han fremstår både som en sterk leder og som en av folket, sier Moen-Larsen.
- Les også:
Strid om sløyfe
Også den oransje St. Georg-sløyfen, som deles ut i dagene før 9. mai, brukes aktivt fra myndighetenes side for å knytte dagen opp mot nåtiden.
– Sløyfen feirer 2. verdenskrig, men samtidig markerer den støtte til det politiske regimet i Russland. Om du er kritisk til Putin, kan du ikke bære den, sier Kolstø.
Sløyfen er også omstridt i flere tidligere Sovjet-stater. Mange har sine egne sløyfer de bruker for å markere 2. verdenskrig, fordi de ikke vil bruke den russiske.
– De som vant krigen sammen, kan ikke feire den sammen. Sløyfen er blitt storpolitikk, sier Kolstø.
Viktig for russerne
Tidligere hadde russiske myndigheter flere dager de markerte, blant annet Oktoberrevolusjonen 7. november, men de senere årene er seiersdagen blitt stadig viktigere.
– De gjør maksimalt ut av den. Særlig på 70-årsmarkeringen slo de på stortromma, sier Kolstø.
Flere feirer nå enn for 10 år siden.
– Men for mange russere er dette en upolitisk festdag. Mange markerer 9. mai med å dra på piknik, sier Kolstø.
- Les også: