Djevelens advokater fant ingen feil: Sankt Teresa er den helligste blant kvinner

Djevelens advokat er ingen romanfigur og beregnende intrigant fra Hollywood. Denne advocatus diaboli har holdt på siden 1587 og hindret at kirken har fått helgener med svin på skogen.

Fram til 1983 var djevelens advokat en tjenestemann på vatikanlønn som stilte alle de vanskelige spørsmålene og kom med de kritiske innvendinger når mennesker skulle kanoniseres og bli sankt eller sankta.

Han skulle stille de djevelske spørsmål i prosessen.

Saligkåringskongregasjonen

Selv om han ikke lenger har et kontor i Vatikanet, er hans funksjon fortsatt i tjeneste, og var det da Mor Teresa ble «saligkåret» i 2003.

Saligkåringskongregasjonen har en hel kontorfløy i Vatikanet med 34 kardinaler, erkebiskoper og biskoper som medlemmer.

En stab på 23 ledes av kardinal Angelo Amato. Han har i tillegg 83 faste konsulenter, blant dem flere leger som skal vurdere påstander om mirakuløse helbredelser av uhelbredelige syke kan forklares eller ei.

De har krevende oppdrag og sliter med de samme problemet som andre etterforsker: Hovedpersonen er død, og har vært det lenge.

Kanskje i femti år.

• Les også: Mor Teresa blir helgen

Hvor hellig?

Da Mor Teresa døde i 1997 satte pave Johannes Paul II i gang arbeidet for å få hennes saliggjort. Han var gammel og ville se henne som helgen før han døde.

Arbeidet var omfattende. Det forelå solid dokumentasjon av hennes arbeid, hun var kjent i Vatikanet og hyllet internasjonalt som en from, fattig nonne i arbeid for dem som var enda fattigere i Calcuttas slum.

Kongregasjonen måtte også vurdere kritikken som var kommet.

Dokumentarfilmen «Hell's Angel» satte spørsmålstegn ved hennes forvaltning av innsamlede midler. Boka «Mor Teresa i teori og praksis» var ikke nådig i omtalen av henne.

Hun støttet Indias statsminister Indira Gandhi da hun i 1975 suspenderte borgerrettighetene. Hun ble også kritisert for sin motstand mot abort. Da hun mottok Nobels fredspris i 1979 sa hun i sin nobeltale:

«Abort er det største onde, og fredens største fiende. For hvis en mor kan drepe sitt eget barn, hva kan forhindre oss fra å drepe oss selv eller hverandre? Ingenting.»

Frigjøringsteologer har etterlyst hennes kritikk av årsakene til at folk blir fattige. Etterforskerne i kongregasjonen har likevel sagt seg fornøyd med hennes humanitære arbeid, dyder, hengivenhet og åndelige liv.

Mirakler

Men hadde denne «slummens helgen» utført mirakler?

Den indiske kvinnen Monica Besra på tretti led av kreft i underlivet og familien hadde ikke råd til å betale for medisinene hun trengte.

Familien, som ikke var kristne, kom i kontakt med søstrene i Mor Teresas kongregasjon i 1998. Hun var død året i forveien, men de ba henne gå i forbønn for Monica. Under bønnen la de en medaljong med Mor Teresas profil på hennes mage.

Monica selv hevder det kom en lysende stråle ut av Mor Teresas bilde. Etterpå kunne hun erklæres som frisk, og Vatikanets inspektører hevder at legene etterpå ikke kunne forklare helbredelsen.

De tok ikke stilling til om det kom lys fra medaljongen, bare at hun ble frisk uten legers hjelp. Det forelå røntgenbilder som viste svulsten og ultralyd som viste at den var borte. Dr. Ranjan Kumar Mastafi ved Balurghat Hospital i Vest-Bengal, som behandlet henne, og betrakter miraklet som fullstendig nonsens.

Etter behandlingen ble hun sendt hjem med medisiner, og til slutt ble hun frisk.

Selv hennes mann var skeptisk, men etterforskerne dro hjem med 34.000 sider dokumentasjon på denne, og flere andre mirakler i Mor Teresas navn.

En helbredelse to

Kriteriet for et mirakel er at pasienten har hatt en uhelbredelig sykdom, at bønner ble rettet til «den ærverdige», som kandidaten kalles, og at pasienten ble frisk uten noen medisinsk forklaring.

Mor Teresa kunne derfor saliggjøres, og da gjensto neste skritt på veien mot helgenstatus: Helbredelse nummer to.

Den kom fra Brasil.

På en klam desemberdag i 2008 ble fader Ferreira i en fattigslig kirke i São Vicente oppsøkt av en fortvilet kirkegjenger. Kvinnen fortalte at hennes mann, en bilmekaniker på 42 år, lå i koma etter at en svulst på hjernen ikke lot seg helbrede. De foldet hendene.

Presten holdt et bilde av Mor Teresa, sammen med en Teresa-medaljong. «Be til henne», sa fader Ferreira.

Hennes døende mann skulle hjerneopereres noen dager senere, men da kona kom til sykehuset, satt han i senga og drakk kaffe.

Operasjonen var avlyst, og svulsten borte.

Helgen for de fattige

Også denne helbredelse skjedde etter hennes død. Men Vatikanet og paven tvilte ikke på at Mor Teresa hadde utført mirakler.

Avgjørelsen var ikke bare endelig. Den var ufeilbarlig.

Hun er allerede plassert i den katolske kirkes liturgiske kalender, med dødsdagen 5. september som minnedag. En skytshelgen for fattige.

Om hun helbredet andre, så kunne hun ikke helbrede seg selv. Året hun døde falt hun og brakk kragebeinet.

Deretter fikk hun maleria og svikt i en hjerteklaff. Hun ble begravd i kongregasjonens hovedhus i Calcutta.

Hennes grav er blitt valfartsmål for friske og syke, og et sted mennesker fra mange religioner kommer for å be. De ber ikke til Gud, men til henne som er begravd, men som Vatikanet har vedtatt er gått opp til himmelen.

Der sender hun bønnene videre til Gud.

Ingen knokler på avveie

Mor Teresa ble begravd hel, ikke delt opp i biter og brukt som relikvier for tilbedelse. Katolske kirker har gjerne slikt i sine innmurte eller utstilte relikvieskrin, men denne groteske tradisjon er opphørt.

Det viktigste som er igjen etter henne er en nonnedrakt, et omfattende sosialarbeid og noen tusen sider med dokumentasjon av hennes hellighet i arkivet til Saligkåringskongregasjonen i Vatikanet.