Hopp til innhold
Urix forklarer

Storbrannen i London slukket, men ikke sinnet den utløste

LONDON (NRK): Det tok brannmannskapene nesten et døgn å slukke brannen i boligblokken Grenfell Tower, men raseriet over at den kunne skje ulmer ennå. Brannen har blitt politisk.

Grenfell Tower dagen etter brannen

Den utbrente blokken Grenfell Tower står som et symbol ikke bare over en forferdelig brann, men også om en del av Londons befolkning ingen hørte på.

Foto: Espen Aas / NRK

NRK hadde ikke dekket storbrannen i Grenfell Tower i nord-Kensington i London i mer enn et halvt døgn før vi hørte de første negative tilropene fra folk i området. «Dra hjem», «Hvor var dere da vi advarte om brannfaren», «Dette er ikke underholdning» osv.

For folk var ikke bare sinte over selve brannen, de var sinte over aldri å ha blitt hørt, og sinte over at det var dem brannen gikk så utover. Bydelens fattigste.

Fattigstrøk med rike naboer

Nærområdet som Grenfell Tower ligger i, er et ganske typisk fattigstrøk i London. Et par småslitne butikker, en pub, en pizzeria og for det meste kommunale leiligheter. Befolkningen er sammensatt av folk med etnisk opphav fra en rekke forskjellige land.

Bydelen Grenfell Tower ligger i, er derimot Londons rikeste, Kensington og Chelsea. Hjem for kongelige, hjem for noen av landets rikeste (og en av Norges rikeste også), luksusbutikker, kjendiskafeer og landets desidert høyeste boligpriser. I Grenfell Tower og de omkringliggende blokkene tok de ikke del i den rikdommen.

Jeremy Corbyn besøker Grenfell Tower

Labour-leder Jeremy Corby var en av mange politikere som kom på besøk etter storbrannen i London.

Foto: Espen Aas / NRK

Yrkesdeltakelsen er lav, fattigdommen høy. Som en tidligere sosialarbeider sa til NRK, her ville de færreste en gang ha tatt seg råd til innboforsikring.

Men de lenge hadde forsøkt si fra at brannsikkerheten i høyblokka virket dårlig. Det hadde ingen medier skrevet om, det hadde ingen politikere reagert på.

Men når store deler av nabolaget lå dekket av fint askestøv og mange titalls mennesker de kjente var brent til de døde i den verste brannen i fredstid, sto politikerne i kø og medier fra alle verdenshjørner sto med alvorlige miner og fortalte om tragediene.

Da fikk mange nok.

Ble ikke hørt

I mer enn fire år publiserte innbyggerne blogger og advarlser om brannfare, om hvordan det ikke ble tatt alvorlig og hvordan de ikke fikk svar på henvendelsene sine.

De påpekte dårlig elektrisk anlegg og mangelfull brannsikring, de ba om krisemøter med bydelen – men til ingen nytte. Og nå skulle plutselig alle synes synd på dem?

Den første som kom var statsminister Theresa May, men hun traff aldri noen av de berørte eller nabolaget. Hun møtte brannfolkene og reiste hjem. «Var hun redd vi skulle smitte henne med noe?» spurte en av innbyggerne.

Da hun kom tilbake for å hilse på folk, var stemningen gått fra vondt til verre og politiet måtte beskytte bilen hennes.

Politi rundt bilen til Theresa May

Politiet måtte holde rasende demonstranter unna bilen til statsminister Theresa May etter hun hadde besøkt den lokale kirken ved Grenfell Tower.

Foto: Hannah Mckay / Reuters

En langt varmere velkomst fikk opposisjonslederen Jeremy Corbyn, ettersom størsteparten her støtte hans Labour, snarere enn statsministerens parti. Sistnevntes kutt i sosialstøtte og trygderettigheter var ikke tatt godt imot her.

Men også da hørte NRK sarkastiske kommentarer som «Ja, så fikk han kommet på TV igjen, vi har fortsatt ingenting». Han var eliten, de var ingenting.

Tatt til gatene

«Når du har ingenting, har du heller ingenting å miste» er det noe som heter. Og det gikk ikke mange dagene før de sinte beboerne (hjulpet av aktivister) bestemte seg for å storme rådhuset i bydelen.

Et rådhus som ligger langt fra branntomten, men desto nærmere Kensington High Street med alle dens butikker, og i et langt mer formuende nabolag enn den utbrente høyblokka.

En leilighet med to soverom her sto nylig til salgs for £1.250.000 (ca. 13,5 millioner kroner), over det dobbelte av hva den ville kostet der mange av demonstrantene kom fra – uten at de ville hatt råd til noen av dem.

Demonstrasjon utenfor rådhuset i Kensington og Chelsea

Fire dager etter brannen gikk sinte beboere til rådhuset i Kensington og Chelsea og forlangte rettferdighet.

Foto: Espen Aas / NRK

Blant Bentleyer, Porcher, BMWer og Range Rovere som sto parkert langs Horton Street sto sinte demonstranter med plakater og ropte, noen brøytet seg vei inn forbi sikkerhetsvakter.

Utenfor sto folk og ropte om rettferdighet, mens noen av de formuende naboene forsøkte buksere de nypolerte bilene sine gjennom demonstrantene.

Skandale under utrulling

Siden da har regjeringen forsøkt roe gemyttene med hurtigutbetalinger til ofre, de har kjøpt opp luksusleiligheter for å huse de som har mistet hjemmet og enda viktigere: de har satt i gang en omfattende undersøkelse av kledningen på til sammen 600 blokker i England (og snart også flere i Skottland).

Av de 75 blokkene som så langt har undersøkt, strøk samtlige i branntester. 100 %.

Beboere er bedt om å flytte ut av leilighetene sine mens kledningen skiftes.

Barnefamilier, enslige, eldre – alle er bedt om å komme seg ut, men folk er også der sinte.

Hvorfor skjer det nå? Hvorfor sjekket ingen kledningen for mange år siden? Ble de ikke sjekket før de ble montert opp? Hvorfor blir de nærmest revet ut av hjemmene sine? Hvorfor må de bo så dårlig mens arbeidet pågår osv.

Les også: London: Evakuerer beboere grunnet brannfare

Demonstrasjon i London for trygge sosialbustader.

Demonstranter i London 21. juni ba om trygge boliger.

Foto: Daniel Leal-olivas / AFP

Når absolutt alle boligblokkene som nå er sjekket, ikke når brannsikkerhetsstandarden begynner spørsmålene å komme. Hvorfor ble de satt opp? Hvorfor er det kommunalblokker de særlig er brukt til? Hvorfor ble det godkjent i utgangspunktet?

Ifølge avisen The Guardian spare utbyggeren £2 (21,50 kroner) per kvadratmeter ved å bruke materiale som var mindre brannsikre. Det var en besparelse på ... 55.000 kroner på en hel boligblokk. Nå brukes det millioner av offentlige midler på å rette det opp.

Hva som får sinnet til å roe seg og hva som får folk til å føle rettferdighet er ikke godt å si. Men de føler nå at ingen gadd verken bry seg eller høre om dem, før det var altfor sent.

Det var hos noen av bydelen og byens fattigste branntragedien inntraff. Det var de fattigste som forsøkte si fra. Alle de andre kom etterpå, og det kan de vanskelig glemme.

SISTE NYTT

Siste nytt