Hopp til innhold

Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken: – Dårlig fremtid for norsk olje

En internasjonal rapport, finansiert av Norge, slår fast at det grønne skiftet går mye fortere enn ventet. – Tunge investeringer i olje gir ingen mening, for fremtiden ligger andre steder, sier toppøkonom lord Nicholas Stern.

Polar Pioneer i Barentshavet

OLJEFREMTID: Leteriggen Polar Pioneer på Skrugard i Barentshavet leter etter olje fra Johan Castberg-feltet, som er ventet å gi like store årlige utslipp i produksjon som det hele den norske elbilparken sparer inn av utslipp i løpet av 2018. Feltet er ventet å starte produksjonen fra slutten av 2022.

Foto: Harald Pettersen / Statoil

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

SAN FRANCISCO (NRK): Klimaminister Ola Elvestuen (V) har vært på klimakonferansen Global Climate Action Summit i San Francisco. Med seg hjem har han klimarapporten New Climate Economy. Den beskriver en fremtid der olja straks blir svært mye mindre relevant:

I løpet av de neste to-tre tiårene må verden legge om hele sin infrastruktur til å bli fornybar og bærekraftig. Hvis ikke vi klarer dette, kommer vi ikke til å nå målet om å holde temperaturøkningen under to grader. Og det vil koste verden naturkatastrofer, stigende havnivåer, flyktningstrømmer på et nivå vi hittil ikke har erfart maken til.

Klarer vi det, ser det fantastisk lyst ut for klodens fremtid. Verden vil bli 26.000 milliarder dollar rikere (213.000.000.000.000 kroner) innen 2030, gjennom blant annet klimatiltakene som skal til for å nå Parisavtalens mål.

En omlegging til fornybare og bærekraftige energiløsninger kan dessuten skape 65 millioner nye arbeidsplasser og spare 700.000 menneskeliv årlig som ellers ville gått tapt på grunn av forurensning.

Regjeringer verden over kan også friste med at karbonprising og en slutt på subsidier til fossil energi, kan gi ekstra statsinntekter på 23 billioner kroner, midler som kan komme borgerne til gode, eller gi de fattigste et løft.

Skog viktig fokus på klimakonferanse

DEN VIKTIGE REGNSKOGEN: Ett av mange menneskelige trær som underholdt delegatene under en pause i møtene, der forskere, bedriftsledere og urfolk fortalte om ulike klimatiltak for å redde regnskog og gjøre landbruk mer klimavennlig.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Det haster

Dette er den fjerde rapporten om verdensøkonomien i lys av klimaendringene. Rapporten New Climate Economy er finansiert av en rekke land, både fattige og rike, blant annet Norge.

Forskere, økonomer og forhenværende politikere fra ulike land og institusjoner står bak den uavhengige rapporten, som setter seg fore å beskrive hvordan kloden vil se ut om vi klarer å gå fra grått til grønt. Og den dreper alle myter om at klimatiltak må gå på bekostning av økonomisk vekst.

Klimaministeren sier det er en veldig god rapport:

– Jeg liker spesielt optimismen. Oppsidene er betydelig større enn nedsidene ved klimaomstilling. Samtidig legger den ikke fingrene imellom med hensyn til å understreke hvor tidskritisk denne omstillingen er. Vi har veldig dårlig tid om vi skal nå målene i Parisavtalen. Og offensiv politikk er avgjørende for å komme dit.

Klimaminister Ola Elvestuen (V)

OPTIMIST: Klimaminister Ola Elvestuen (V) mener rapporten fra New Climate Economy er både oppmuntrende og god.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Lederen for arbeidet med rapporten, Helen Mountford, mener verden har et unikt momentum for å gjøre de endringene som trengs.

– Utviklingen går utrolig mye fortere enn selv verdens fremste analytikere hadde ventet. Vi ser det med den hurtige spredningen av elbiler og fornybar energi. Mellom 2009 og 2017 har prisen på solkraft falt med 86 prosent, mens prisen på vindkraft har gått ned 67 prosent, sier Mountford til NRK.

Samtidig understreker hun hvor avgjørende det er at prisen på karbonutslipp går betydelig opp og dekker så mange kilder til karbonutslipp som mulig. Og at alle samfunnsaktører blir pålagt å offentliggjøre klimarisikoen ved sin virksomhet.

– Hvis vi ikke får til karbonprisen riktig, og sikrer riktige investeringer i infrastruktur, utvikler mer kompakte byer, fornybar energi og utslippsfri transport innen 2030, vil vi ikke klare målet om godt under to graders global oppvarming, sier Mountford til NRK.

Rapporten vektlegger også betydningen av en rettferdig overgang til det nye, klimavennlige samfunnet.

– De som hjalp oss med energi i fortiden, må bli tatt med videre. Det samme må utviklingsland. Disse må ikke bli holdt utenfor den økonomiske veksten.

Ikke plass til olja

Mange mener åpningen av nye oljefelter i 23. og 24. konsesjonsrunde er et brudd på Parisavtalen, og utsetter Norge for stor økonomisk risiko, fordi etterspørsel etter olje vil dale allerede fra 2023, tror analytikere i norske DNVGL.

Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken og blant New Climate Economy sitt ekspertpanel, lord Nicholas Stern, mener nye investeringer i olje ikke er en god idé.

– Vi kommer ikke til å trenge særlig mye mer olje enn vi allerede har oppdaget. Så det å lete etter mer olje gir ikke noe særlig mening. Vi vil nok bruke gass litt lenger, kanskje til midten av århundret. Men tunge investeringer i olje gir ingen mening, for fremtiden ligger andre steder, sier Stern til NRK.

Lord Nicholas Stern

KRITISK TIL NORSKE PRIORITERINGER: Tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, styremedlem i New Climate Economy, lord Nicholas Stern, mener det ikke er lurt av Norge å åpne nye oljefelt.

Foto: Berthold Stadler / AFP

Samtidig understreker han hvor takknemlig han er overfor den norske regjeringen for all deres støtte til arbeidet med rapporten.

I perioden 2013-2017 har Norge utbetalt til sammen 110 millioner kroner til forskningsprosjektet. Norge var sammen med Storbritannia og Sverige initiativtakere til rapporten.

Helen Mountford mener et land som Norge må passe på at vi har andre bein å stå på, når oljebeinet vakler.

– Det er jo veldig interessant at Oljefondet beveger seg vekk fra kull, og at Norges Bank har anbefalt å selge seg bort også fra olje og gass. Dette gjør dere jo fordi det er økonomisk lønnsomt, og det sier noe om hvor verden er på vei.

Bård Vegar Solhjell, WWF

HASTER: WWFs leder Bård Vegar Solhjell var nettopp i San Francisco for å få med seg mer skyts i kampen for klima, miljø og natur. Han mener det haster med å gå bort fra den norske olja.

Foto: Privat

Tonen er den samme fra WWF Norges generalsekretær, Bård Vegar Solhjell, som også var på plass i San Francisco under klimakonferansen:

– Både regjeringen og oljeindustrien risikerer å undervurdere farten i endringene. Sol og vind vokser kolossalt og lagringsmulighetene i batterier i øker. Det er en fare for Norge hvis endringene skjer så raskt som flere rapporter presentert her på konferansen spår, sier Solhjell.

Legger press på verdens regjeringer

Global Climate Action Summit samlet tusenvis av stater, regioner, byer, bedrifter, investorer og frivillige organisasjoner for å forplikte seg til dristige klimatiltak og vise veien videre mot en nullutslippsverden.

Global Climate Action Summit 2018, San Francisco

KLIMAKONFERANSE: «Klimaendringene er virkelige», står det på Yerba Buena teateret, der flere av arrangementene under Global Climate Action Summit 2018 gikk av stabelen i San Francisco, California.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Og delegatene brukte enhver anledning til å rette en pekefinger mot nasjonale regjeringer, og mane dem til å trappe opp klimainnsatsen.

Denne videoen ble vist på konferansen, der også nettopp avgåtte NHO-direktør, Kristin Skogen Lund, er blant dem som driver kampanje for det grønne skiftet:

Det ligger an til dragkamp mellom klimadepartementet og oljedepartementet, når klimaministeren kommer hjem med en slik rapport.

– Jeg forventer at både regjeringen og Stortinget er klar over hvor viktig det er med en grønn omstilling, at det er tidskritisk, men også en stor mulighet for norsk økonomi om vi gjør det riktig, sier Elvestuen.

– Vi, og alle andre, må få opp tempoet. For regjeringen understreker rapporten at vi må gjennomføre Jeløya-plattformens tiltak raskt og med stor kraft.

En tredjedel av nasjonalbudsjettet kommer fra olja. Dette må vel endres?

– Vi vet at olje og gass kommer til å få mindre betydning i fremtiden. Det er noe vi som samfunn må forberede oss på, konkluderer klimaministeren.

SISTE NYTT

Siste nytt