Trumps suksess i åtte grafer

Til manges overraskelse vant Donald Trump presidentvalget og blir USAs neste president.

Sjelden har kandidatenes personlighet og personlige historie fått så stor oppmerksomhet i en valgkamp som i år.

Hillary Clintons e-poster og Donald Trumps angrep på kvinner, krigsveteraner, minoriteter og andre har stjålet forsidene fra politikken kandidatene vil føre.

Samtidig har den uventende suksessen til Trump ført til større oppmerksomhet rundt flere langsiktige utviklingstrekk i USA.

NRK har sett på åtte av utviklingstrekkene i USA som belyser noen av endringene i det amerikanske samfunnet som har gjort Donald Trump til president.

1. Langt flere misfornøyde

«Har du det bedre i dag enn du hadde det for fire år siden?», var det legendariske spørsmålet Ronald Reagan stilte velgerne under valgkampen i 1980.

På valgdagen ble det klart at svaret var «nei» og Reagan vant en klar seier over sittende president Jimmy Carter.

Siden 1990 har Det amerikanske forskningsinstituttet Pew Research Center jevnlig spurt velgerne om de er fornøyd eller misfornøyd med retningen USA beveger seg.

Etter at det i 2003 var klart flere som var fornøyd enn som var misfornøyd, har antall misfornøyde vokst kraftig.

I dag er nesten tre ganger så mange som sier seg misfornøyd med utviklingen som det er som er fornøyd.

2. Får dårligere råd

Gjennomsnittsinntekt er et vanskelig mål i USA fordi de store inntektsforskjellene gjør at gjennomsnittet kan øke uten at det hjelper folk flest (se neste punkt).

Ved i stedet å måle medianen er det lettere å få frem et bilde av hvordan den vanlige amerikaner opplever hverdagen.

Medianen er i dette tilfellet en husholdning som ligger akkurat midt på treet, altså at halvparten tjener mer og halvparten tjener mindre.

Tallene viser at mens inntekten (med noen svingninger) steg jevnt og trutt frem til år 2000, har det siden vært tyngre.

Målt i inflasjonsjusterte penger viser tallene at en vanlig amerikansk familie i dag har mer enn 30.000 kroner mindre å bruke enn de hadde før finanskrisen i 2008.

3. De rikere blir rikere

Mens den vanlige amerikaner ikke har opplevd noen velstandsøkning de senere årene, har den rikeste prosenten av amerikanerne økt inntektene sine kraftig.

Gjennom hele 1970-tallet var inntekten til den rikeste prosenten i USA under ti prosent av alle inntekter i landet.

Fra Reagan-perioden startet i 1981 har den rikeste prosenten tatt en stadig større andel av de totale inntektene.

Hver gang det har vært en større børsnedgang, som i 1987, 2000–2001 og 2007–2008 har andelen gått noe ned, men hver gang har de rike komme tilbake sterkere enn før.

De siste tallene viser at den rikeste ene prosenten av amerikanerne har rundt 20 prosent av inntektene. Det er mer enn en dobling av tallet siden 1980.

4. Mye dyrere å gå på universitet

Som i andre velstående land, skyldens en stadig økende del av inntektsforskjellene forskjell i utdanningsnivå.

I USA finnes det nesten ikke gratis universitetsutdanning, også de statlige tilbudene koster penger.

Tallene viser at siden 1980 er det blitt over tre ganger så dyrt å gå på universitet i USA.

Særlig er de prestisjetunge private universitetene blitt mer uoppnåelige for vanlige folk.

Der det for 35 år siden kostet drøyt 80.000 kroner i året å gå på et privat universitet, er summen i dag på godt over 250.000 kroner.

For en gjennomsnittsfamilie kommer den økte kostnaden samtidig som den allerede belyste inntektsnedgangen.

5. Færre industriarbeidsplasser

Et av Donald Trumps viktigste argumenter gjennom valgkampen har vært at globalisering og frihandel har ført til at amerikanske arbeidere har mistet arbeidsplassene.

Selv om tallene ikke sier noe om årsakene, gir de Trump rett i at det har vært en kraftig nedgang.

Mens det på slutten av 1980-tallet var over 18 millioner industriarbeidsplasser i USA, er tallet i dag litt over 12 millioner.

Sagt på en annen måte, hver tredje industriarbeidsplass er blitt borte på snaut 30 år.

6. Mer multikulturelt samfunn

Meningsmålingene før årets valg viser jevnt over at dersom bare hvite kunne stemme, ville Donald Trump vinne en klar seier.

Samtidig er andelen hvite i det amerikanske samfunnet som helhet i kraftig nedgang.

Hvert tiår har USA en større folketelling og de siste tallene viste at hvite utgjorde 63,7 prosent av befolkningen.

Alt tyder på at den utviklingen har fortsatt og at hvite i dag utgjør rundt 60 prosent, en kraftig nedgang fra over 85 prosent på midten av forrige århundre.

7. Et mindre religiøst samfunn

Helt siden Richard Nixon og Ronald Reagan bygde opp den nye republikanske koalisjonen for 40–50 år siden, har kristne vært en viktig del.

I fjor kom imidlertid en måling som viser en kraftig nedgang i antall som kaller seg kristne, fra 78,4 prosent i 2007 til 70,6 prosent i 2014.

Bakgrunnstallene viser også blant kirkegjengerne er det flere med latin-amerikansk bakgrunn, mens antall hvite går ned.

Samtidig har antall som ikke har noen religiøs tilknytning gått kraftig opp, fra 36,6 millioner amerikanere i 2007 til 57,1 millioner amerikanere sju år senere.

Økningen på 50 prosent på sju år har ført til at ikke-religiøse nå er den neste største gruppen når man måler religioner.

8. Meningene om ekteskap for homofile

Under valgkampen i 2004 sørget republikanerne for folkeavstemninger om retten til å gifte seg for homofile i mange delstater.

Tanken var at motstanden var så sterk at det ville føre til at motstandere gikk til valglokalene og dermed også stemte på republikanerne ved andre valg.

I årene som har gått har stemningen snudd dramatisk. Der 55 prosent for ti år siden sa nei til homofile ekteskap, var tallet 57 prosent for homofile ekteskap i fjor.

For de mange som fortsatt er mot homofile ekteskap, er det raske stemningsskiftet vanskelig å akseptere.