Ukrainske menn redde for å bli tvangsvervet

En ny lov skal gjøre det enklere for det ukrainske forsvaret å få flere soldater til fronten. Aldersgrensen for verving har blitt satt ned fra 27 år til 25 år.

Det blir nå også vanskeligere å få fritak på grunn av en samfunnskritisk jobb.

I storbyen Odesa forteller unge menn at de har blitt tvangsinnkalt på gata.

En som vil være anonym og som vi kaller «Maxim», slapp heller ikke unna, selv om han sier han er blind på det ene øyet.

– Øyelegen ba meg lukke det ene øye og fortelle hva jeg så. Jeg svarte at jeg ikke så noe. Likevel skrev han at jeg var stridsdyktig, sier «Maxim» til NRK.

Betaler for å slippe forsvaret

«Maxim» slapp likevel å bli sendt til fronten etter øyeundersøkelsen. Ikke fordi han var blind på det ene øyet, men fordi han betalte seg ut, hevder han.

– Du må betale de riktige folkene, forteller han en grytidlig morgen i Odesa.

I dag tør ikke «Maxim» å bevege seg ute på gata på dagtid. Han forlater huset før klokka seks på morgenen. Før militæret har satt opp kontrollposter.

Mobile kontrollposter

To timer etter at militærnekteren har kommet seg på jobb, har det dukket opp en militærpatrulje utenfor huset hans. En gruppe soldater stopper biler og sjekker identitetspapirer.

Når rutebussen stopper på rødt lys, går soldatene om bord og leter etter nye menn å verve til fronten.

Slike mobile kontrollposter består av både politi og soldater. De ses over hele Odesa.

Den nye mobiliseringsloven gir både politiet, militæret og regionale myndigheter oppdraget med å verve soldater.

Trenger soldater

President Zelenskyj signerte denne uken en mobiliseringslov. Ukrainske myndigheter håper lovendringen vil gi opptil 500.000 nye soldater, skriver BBC.

Loven er kontroversiell fordi den ikke har en maksgrense på hvor lenge man skal være innrullert før man blir dimittert.

Dette er en regulering som det ukrainske forsvaret ønsket seg, og den fikk parlamentet med på å fjerne maksgrensen på tre år.

Forsvarsdepartementet hevder at militæret vil bli svekket ved at soldater blir dimittert.

– For øyeblikket kan vi ikke svekke forsvarsstyrkene, sa talsmannen til det ukrainske Forsvarsdepartementet, Dmytro Lazutkin, denne uken.

I dag har Ukraina rundt 600.000 soldater, ifølge Zelensky på Telegram i desember i fjor.

Det nøyaktige tallet på drepte og sårede soldater har blitt holdt hemmelig på både ukrainsk og russisk side.

Men i januar delte for første gang president Volodymyr Zelensky tallet på døde i den to år lange russiske invasjonen. Zelenskyj sa at det på ukrainsk side var rundt 31.000 døde.

Eksperter tror tallene er mye høyere. I fjor høst anslo amerikanske kilder at 70.000 var drept og 120.000 skadet.

Samtidig har mange tusen menn som ikke vil krige, rømt landet eller fått unntak ved å betale korrupte rekrutteringsoffiserer, ifølge flere NRK snakket med.

Folk er redde

– Det er skrekkelig. Folk er veldig redde. Når jeg går bortover gata og ser politiet, snur jeg og går en annen vei, sier Alex til NRK.

Han har en god jobb og tror at den kan redde ham fra å bli vervet. Han er glad han har hjemmekontor og slipper å forlate huset på dagtid.

Han forteller at folk gjerne blir vervet på bussen og på togstasjonen.

– Det er ikke trygt. Militæret bryter loven. De tar inn folk, selv om de ikke er friske nok til å bli sendt til fronten, forteller Alex.

Han er sterkt imot loven, fordi folk som kan betale seg ut slipper unna. De som er fattige og som ikke har råd til å bestikke vervepatruljen, må dra til fronten.

Alex forteller om en 14-åring som nylig ble vervet i Odesa.

Sikker død

Folk NRK møter i Odesa forteller historier om hva som skjer med dem som nå blir vervet.

Mannen som vi kaller «Maxim», sier at opplæringstiden er på en til tre måneder. Betalingen er noen få tusen ukrainske hryvnjas eller rundt 1.000-2.000 norske kroner i måneden.

«Maxim» er redd for en snarlig død.

– Selvfølgelig er jeg redd. Det er bare en vei her. Du kommer tilbake enten død eller som funksjonshemmet, sier «Maxim».