Venner av stein

Ekte kjemi eller fornuftsvennskap? Hva foregår egentlig mellom Russlands president Vladimir Putin og Kinas leder Xi Jinping?

Den berømte fluen på veggen kunne fakturert som en forretningsadvokat når Xi tar imot Putin i Beijing torsdag og fredag.

Dette er hva Vesten følger ekstra nøye med på når de to møtes:

• Hvordan er styrkeforholdet mellom Xi og Putin?
• Hva sier Xi om Ukraina?
• Hva blir ikke sagt?

​​​​​Xi er kanskje verdens mektigste statssjef og ikke den typiske budbringeren. Møtene Xi har hatt de siste ukene gjør ham likevel til en mer interessant diplomat enn ellers.

Russlands fremgang på slagmarken og Putins utskiftning av sin forsvarsminister og andre rokeringer i Kreml, gjør Ukraina til den saken som vil definere besøket. I det minste sett fra Vesten.

«Tour de diplomatie»

Vel vitende om Putins planlagte besøk passet USA på å sende utenriksminister Antony Blinken og finansminister Janet Yellen til Kina i april. Imellom de to besøkte Tysklands forbundskansler Olaf Scholz Beijing.

Og aller viktigst: Så sent som i forrige uke satt Xi i samtaler med Frankrikes president Emmanuel Macron og EU-president Ursula von der Leyen i Paris.

Den lille Europa-rundreisen var Xis første på fem år og den første etter pandemien. Det var også hans første samtaler i Vest-Europa etter at Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Én grunn demokratiske ledere har til å snakke med autoritære ledere – helst ansikt til ansikt – er muligheten til å forklare hvordan verden ser ut fra EUs hovedsteder eller Washington D.C.

En mulig korreksjon av virkeligheten slik den blir formidlet til Xi og Putin av deres indre krets.

Macron prøvde gjentatte ganger med Putin før fullskalainvasjonen av Ukraina, men forsøker seg nå frem via andre kanaler.

Xi er først og fremst viktig i kraft av sin egen rolle, men også fordi han er en Putin kanskje lytter til.

I forkant av alle samtaler har hvilke budskap de skal levere blitt avtalt og avstemt.

Det er nyanser og ulike kjerneinteresser, men fra Blinken, Macron, Scholz og Von der Leyen har ordvalg og tone vært likere enn Xi liker. Særlig når det gjelder å holde Kina til ansvar for Russlands krig i Ukraina.

Advarsel fra Stoltenberg

I april gikk Det hvite hus ut med etterretning om at Kina hjelper Russland med å bygge seg opp militært.

Ikke ved å selge våpen, men ved å selge databrikker, motorer til droner og missiler og kart- og satellitteknologi.

Kina sier at dette er normal handel med normale varer. Likevel svartelistet USA 300 selskaper 1. mai, flere av dem kinesiske.

I et intervju med NRK på vei til Roma kom Jens Stoltenberg med en klar advarsel til Kina:

– Kina kan ikke både ha et godt forhold til Europa og fortsette å støtte Russlands krigføring, sa Natos generalsekretær.

I den økte globale spenningen økonomisk og politisk, har Xi og Kina hatt vanskelig for – eller ikke villet – fullt ut forstå hvor definerende Ukraina-krigen er for EU og Europa.

I møtene i Paris var Ursula von der Leyen tydelig på at salg av utstyr som Russland kan bruke militært, påvirker Kinas forhold til Europa.

Putin lurer nok ikke på hva Vestens ledere har sagt til Xi. Det han vil finne ut av er hva Xi vil gjøre med det.

Kina er storebror

Kina-reisen er Vladimir Putins første utenlandsbesøk etter at han tok fatt på sin 5. presidentperiode. Det skjer uken etter innsettelsesseremonien i Kreml.

Viktigheten av Kina for Russland og Xi for Putin kan vanskelig understrekes med tykkere blyant.

Maktforholdet er snudd. Nå er Kina storebror. Hvordan Putin henvender seg til Xi vil bli analysert ytring for ytring.

I motsetning til Xi streifer Putin litt oftere utenfor manus. De sekundene kan bli de mest interessante.

Ordene vi ikke får høre

Ordene vi ikke får høre under besøket, vil bety mest. Noen av dem vil kun være for Putin, Xi og deres aller innerste sirkel. Noen av dem vil ikke bli uttalt i det hele tatt.

Hvor langt – hvis i det hele tatt – vil Xi gå i å antyde at Vesten, i sine forsøk på både å nekte Putin en militær seier og utmatte Russland økonomisk, også vil ramme Kina? Vil han antyde at det er mer enn Kina er villig til å være med på?

Det blir målestokken på hvor vellykket vårens vestlige diplomati har vært.

Om Xi ikke sier så mye utdypende om handel, vil også det være en seier.

Et annet spørsmål er om Xi vil gjenta ordene fra 2022 om et «partnerskap uten grenser».

I fjor, da han besøkte Moskva ett år etter fullskalainvasjonen av Ukraina, gjorde han ikke det.

Trusler virker

Tolltall fra Kina i mars demonstrerer allerede USAs økonomiske makt. Handelen mellom Kina og Russland gikk ned 16 prosent sammenlignet med året før.

Kinesiske statseide banker strammet inn på finansiering og pengeoverføringer til russiske kunder.

Grunnen er at USAs finansminister Janet Yellen truet med å sanksjonere kinesiske banker om de legger til rette for handel med databrikker, kulelager og annet som kan brukes militært.

Russland er viktig for Kina, og etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har handelen dem imellom satt rekorder. Putin kommer ganske sikkert til å ta opp spørsmål om handel for at fallet i mars ikke skal bli mer enn en tilbakelagt hump i veien.

Men Russlands økonomi er en sårbar krigsøkonomi. Og den er ikke større enn økonomiene til Canada og Spania. Den er strategisk viktig for langsiktig forsyning av olje og gass, men kjøpekraften som har løftet Kina ligger i USA og EU.

Hvor er gulroten?

Vestens diplomati har noen svakheter. Det er mye kjepp og lite gulrot. Hva har Xi og Kina å tjene på å bidra til å påføre Russland et nederlag?

Av alle ordene vi ikke får høre, er svarene på disse spørsmålene blant de mest interessante:

Har noen i Brussel eller Washington sagt hva Kina vil få tilbake dersom de øver press på Putin? Og hva skjer etter at Russland eventuelt har tapt? Kina vil risikerer å sitte igjen med en lang grense til et enormt, destabilisert og ydmykhet naboland.

Med Russland ute, vil et nytt spørsmål melde seg i Beijing: Er Kina neste? Xi tror kanskje det.

Sanksjonene mot Kina i dag handler ikke først og fremst om Ukraina. Fra databrikker til elbiler er de del av en større handelskrig. De er del av kampen om makten i verden.

I dette scenarioet spiller Russland er viktigere rolle i Kinas ambisjoner om å skape en ny verdensorden.

Det er fint å være å være den nye storebroren, men et Russland som er for svekket fremmer ikke Kinas langsiktige mål.

At Kina er mektigere betyr heller ikke at Russland lar seg diktere.

Kina har gjentatte ganger forsøkt å si at Vesten overvurderer hvor stor innflytelse Beijing har overfor Moskva.

Det blir sagt at Xi og Putin har en egen tone. Kanskje vil vi de neste dagene se tegn til at de to autoritære lederne deler en kjemi. Men resultatet av besøket vil dikteres av realiteter harde som stein.