Ahmed skadet av sprenglandning i Mosul
Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Tragedien i Mosul

For ti minutter siden spilte Ahmed Ali Omar (9) fotball med fetteren sin i Mosuls gater. Han sparket ballen. Så kom eksplosjonen.

Nå ligger han på en feltsykehusseng i en veikant, mens leger arbeider intenst for å redde livet hans. De blå skoene han spilte fotball i, ligger på bakken, nær en pøl av blod som vokser større og større. I bakgrunnen høres lyden av skuddsalver og eksplosjoner, fra kampene rett ved.

– Gi meg bandasjer! roper feltlegen Pete Reed, og lener seg over den nakne barnebrystet.

– Han blør mye.

Den lille guttens øyne åpner seg, og et øyeblikk er blikket klart. Så blir det slapt, som om det vender innover.

– Allah. Allah, sier han.

Han sier det i et ynk mens ansiktet hans vrir seg i smerte. Han roper ikke, gråter ikke. Trolig har han ikke lenger krefter til det, der livet forsvinner ut av kroppen.

Feltlegen tror sjansene hans er femti-femti. Femti prosent sjanse for overlevelse; femti for død.

Korrespondent Kristin Solberg og fotograf Gunnar Bratthammer møtte barn som ble skadet i krigen. Det er svært sterke inntrykk i reportasjen.

Spilte fotball

I feltsengen ved siden av ligger den jevngamle fetteren Aiman Aude. Han blør fra magen; øverste del av buksene og nederste del av skjorten er blodige, men han er likevel den heldige. Skadene er ikke livstruende; han kan fortelle hva som er skjedd.

– Vi spilte fotball, og det var et sprenglegeme som dette, sier han, og løfter begge hender og holder dem med ti centimeters mellomrom, for å signalisere størrelsen på det som eksploderte.

De voksne på feltsykehuset sier det var en beholder av metall av noe slag, men det kan ha vært så mangt: kanskje en hermetikkboks, kanskje noe annet.

Mye i Mosul er fylt av eksplosiver, i gater, på sletter og i hus; de er blant IS mest hyppig brukte våpen. Og akkurat hva eksplosivene var stappet inn i denne gangen, spiller egentlig ingen rolle, ikke nå mer, når et barn kjemper for livet i en feltseng i veikanten.

– Jeg sa: "Ikke spark ballen på den, den kommer til å eksplodere," sier Aimen.

– Og han sa: "Nei, det kommer ikke til å eksplodere." Og så eksploderte den. Jeg stod ved siden av ham.

De blå skoene i Mosul

BLÅ SKO: Det var her kampen for livet til den ni år gamle gutten sto.

Foto: Kristin Solberg / NRK

Kampen om Mosul

Slik er livet i Mosul nå.

Mosul er blitt en by der en niåring ett øyeblikk kan spille fotball, det neste kjempe for livet.

Det er en by der irakske styrker er inne i østlige forsteder, blant andre Kukjali, der Ahmed bor. Der er bebyggelsen tett, mange av husene er ødelagt etter harde kamper.

Langs veien inn i byen er står skjelettstrukturer av bygninger, hjem, butikker. Forlatte spøkelseshus som er stappfulle av eksplosiver.

Det er en by der veisperringer er hyppige og lages av så mangt: brennende bildekk, biler som nå er sprengt i fillebiter, hauger av jord. Der stod IS-krigere for kort tid siden. Nå står irakske soldater der. Ingen vet hvem som står der i morgen.

IRAQ-CONFLICT-MOSUL

Kamphandlingene foregår nå også inne i Mosul etter at de irakiske sikkerhetsstyrkene trengte seg inn i den østlige delen av byen denne uken.

Foto: ANDREA BERNARDI / Afp

Det er en by der sivile flykter, to-tre familier presset inn i samme bil, eller grupper av alvorlige mennesker tettpakket på overfylte lasteplan. De som ikke har bil, tar beina fatt. Med barn på armen eller barn i trillebårer.

De har nesten ingenting med seg, kanskje en sekk, kanskje en plastpose, en trillekoffert på det meste. Ellers har de forlatt alt.

Og det er en by der et lite feltsykehus, bestående av to sykesenger i veikanten, flytter seg etter irakske styrker når de rykker frem. Nærme nok frontlinjen, men likevel langt nok unna til å ikke være midt i skuddlinjen.

Når legene tar imot de skadede, høres lyden av skuddsalver og eksplosjoner fra gatene lenger inn mot sentrum, men de enser det ikke, de redder liv.

Nå ankommer en ambulanse feltsykehuset, den skal frakte Ahmed til et sykehus utenfor byen. Han bæres inn bilen på en båre. Øynene er lukket nå. De nakne armene henger slapt ut til siden.

De blå skoene han spilte fotball i for tjue minutter siden, blir liggende igjen på bakken.

Pete Reed, amerikaner og feltlege for organisasjonen Medical Academy for Emergency Medicine

Pete Reed, mannen som forsøkte å redde livet til gutten med de blå skoene.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Redder liv i Mosul

Ambulansene har kjørt i skytteltrafikk inn og ut av Mosul hele dagen. Noen ganger raskt; et liv skal reddes på nærmeste sykehus.

Noen ganger saktere, for det haster ikke lenger å redde et liv. Det er allerede borte, revet bort i krig like brått som kule trenger gjennom et hjerte. Eller like plutselig som en fotball treffer en hjemmelaget bombe.

Denne gangen kjører de fort. Det er ikke bare snakk om et liv, men et barns liv. En niårig gutt med raskt fallende oksygennivåer og en tilstand som forverrer seg minutt for minutt.

Skuddsalver og eksplosjoner i Mosul

Kamphandlingene er intense, og sivilbefolkningen er aldri langt unna der det smeller.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

"Det er krig. Det er sånne ting som skjer"

Tilbake står Pete Reed, amerikaner og feltlege for organisasjonen Medical Academy for Emergency Medicine, med solbriller på hodet og skuddsikker vest rundt overkroppen.

Han trekker seg bort fra de andre og tenner en røyk. Når sigaretten er ferdig, bruker han gløden som ennå er igjen, til å tenne en ny. Han klarer ikke å snakke på mange minutter.

Det er slik det er å jobbe her, på østfronten i Mosul: det ene øyeblikket jobber han intenst med å redde et barns liv, det neste er det stille. Barnets liv er ikke lenger i hans hender, han har tid til å røyke, tid til å tenke.

50–50 er ingen stor sjanse. Det er halvtomt, eller halvfullt. Ahmed er halvdød, eller halvt levende.

– Disse var de andre og tredje barna i dag, sier Pete Reed.

– Den første var en 16-årig jente, med splinter i hodet. Hun kommer til å overleve. Med mindre hun har brudd i kraniet, det fikk jeg ikke kjent etter.

– Og disse guttene. De sparket en beholder eller noe …

Han puster tungt ut. Tar en pause. Ser bort.

– Det er krig. Det er sånne ting som skjer.

Han legger hele overkroppen bakover mot en bil, fremdeles ute av syne fra de andre. Sier "Fuck me" og tar nok et trekk av sigaretten.

Også hans blikk har endret seg: for noen minutter siden var det fokusert, konsentrert, da han lente seg over den bare overkroppen til en liten pasient. Men her, i stillheten etter arbeidet, lent mot en bil, er de blanke.

Rakettvåpen utenfor Mosul

Det er mange tunge våpensystemer i bruk under kampene om Mosul. De rammer både sivile og stridende.

Foto: ALAA AL-MARJANI / Reuters

Harde kamper

Hvis Pete Reed lenger enser lyden av skuddsalver og eksplosjoner like ved, viser han ingen tegn på det.

Men noen hundre meter unna løper en flokk mennesker: Kvinner kledd i heldekkende svart. Menn. Barn som forsøker å holde følge. De holder hvite flagg, de står ut som faner bak dem mens de løper.

Bare noen timer tidligere hadde IS kontroll over gatene. Bildekkene de satte fyr på som provisoriske veisperringer for å stenge irakske styrker ute, brenner ennå.

– Dere kan gå til broen der borte, men ikke lenger. Det er rød sone, sier en offiser i Iraks elitestyrker, som ikke vil gi navnet sitt.

Golden division under trening

De er de best trente i de irakiske sikkerhetsstyrkene. Golden Division har vært i front under flere av angrepene de siste ukene. Bildet er tatt under trening før angrepet mot Mosul.

Foto: SABAH ARAR / Afp

Det er blant andre Iraks elitesoldater som kjemper her. Golden Division, heter de, Den gylne divisjon. De er Iraks beste.

Stoltheten i navnet gjenspeiles i tapstallene. Samme dag som ambulansene går i skytteltrafikk ut og inn av byen med soldater og sivile, er offisielt kun én soldat hardt skadet.

De har kanskje presset IS noen gater lenger inn mot Mosul sentrum akkurat her, i Kukjali, men de er blitt presset tilbake andre steder, og det har kostet.

På feltsykehuset har de tatt imot 30 soldater i dag, levende, døende og døde. Men det vil ingen si offisielt.

Flykter begge veier i Mosul

Langs veien ut av Mosul går sivile med hvite flagg, på flukt fra krigen.

En liten gutt haster etter svartkledde, heldekte kvinner, antakelig hans søstre og mor, med et hvitt flagg i hver hånd.

En annen gutt lener seg ut av et bilvindu og holder det hvite flagget godt synlig utenfor.

Et hvitt flagg mot kuler og bomber. De legger livet sitt i dette hvite flagget, de har ikke annen beskyttelse.

Men sivile flykter begge veier: ikke bare ut av byen, mot nybygde flyktningleirer som raskt fylles opp, men også inn mot sentrum. For i en krig finnes ikke bare én sannhet, én fiende.

Flykter begge veier i Mosul

PÅ FLUKT: Denne gruppen er på vei mot sikkerheten utenfor Mosul, men mange flykter også fra de fremrykkende troppene.

Foto: BULENT KILIC / Afp

De som trekker mot sentrum flykter ikke fra IS, men fra irakske styrker. Kanskje fordi de tror på det IS har fortalt dem: at soldatene som rykker innover byen er sjiamuslimske militser som kommer for å drepe dem alle.

Kanskje fordi de vet at sivile tap forårsaket av irakske styrker i andre byer har vært store.

Kanskje fordi de foretrekker IS fremfor regjeringen i Bagdad. Kanskje fordi de ser på veien inn til sentrum som tryggere enn veien ut.

Eller kanskje fordi de bare vil vekk, vekk fra skuddsalvene, vekk fra eksplosjonene, vekk fra røyen som stiger mot himmelen, og at retningen spiller mindre rolle.

Men det er mange mennesker inne i sentrum av byen nå. Og hvis kampene er så harde her i forstaden, vil kampen om sentrum bli blodig og langvarig.

Rester av et barneliv

Feltsykehuset i veikanten ryddes raskt. Neste pasient kan være her om et øyeblikk.

En mann heller vann fra en flaske over blodet på bakken, tynner det ut slik at det skal bli lettere å fjerne fra asfalten.

Så koster han sammen brukte plasthansker, blod, og et par blå sko.

Han samler alt i en liten haug, så ser han rådvill ut. Hva nå? Hva gjør man med restene av et barneliv?

Pete Reed er ferdig å røyke. Han er klar. Han tar på plasthansker. Med solbrillene på hodet og den skuddsikre vesten rundt brystet, tar han imot neste pasient, denne gangen en iraksk soldat.

Litt senere skal han få beskjed om at Ahmed ikke overlevde.

Men akkurat nå vet han ikke at et barn døde her i dag. At blodet og skoene i en haug på bakken er alt som er igjen etter en niårig gutt.

En niårig gutt som ville spille fotball, men som endte som et av de første drepte barna i slaget om Mosul by.

Det kommer til å bli mange flere.

Ahmed livstruende skadet av sprengladning i Mosul

Dette overlevde han ikke. Han fikk bare lov til å leve i ni år.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Les også: Ba IS om å bli – skal selv ha rømt fra Mosul

Les også: Disse slåss mot IS i Mosul, og om makten etterpå

Les også: Slaget om Mosul – de fem ubesvarte spørsmålene

Les også: Shaima (9) gikk i 12 timer for å unnslippe Mosul-slaget

Direkte i Mosul

Kristin Solberg rapporterer på Dagsrevyen fra Mosul.