Dette er regjeringsplattformen

Først forsøkte Erna Solberg og de andre borgerlige partilederne å danne en firepartiregjering. Da det ikke var mulig, innledet Høyre og Frp regjeringsforhandlinger.

Nå er forhandlingene ferdig og sammenfattet under tittelen:

«Politisk plattform – for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet».

Erna Solberg og Siv Jensen sier de baserer hele plattformen på åtte hovedsatsingsområder:

1. Konkurransekraft for norske arbeidsplasser

Regjeringen skal øke konkurransekraften i samfunnet og sikre at norsk økonomi skal hvile på mer enn ett ben; oljen.

Dette skal gjøres ved hjelp av blant annet:

• Gjennomgå og forbedre de skattemessige avskrivingsreglene for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig.
• Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg.
• Sikre gode rammebetingelser for energiintensiv norsk industri.
• Trappe opp bevilgningene til næringsrettet forskning.
• Videreutvikle Innovasjon Norge.
• Bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon.
• Opprette en innovasjonsbørs for å koble gründere og privat kapital og vurdere å koble dette til skatteincentiver.
• Sikre gode og forutsigbare rammevilkår for reiselivsnæringen.
• Samle ressurser i et større reisemålsselskaper.
• Satse på forskning og utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringene, særlig for å øke merverdien av norske eksportprodukter.
• Forbedre markedsadgangen til eksportmarkedene for fisk og fiskeprodukter.

2. En enklere hverdag for folk flest

Regjeringen sier de vil gi enkeltmennesker større frihet til å styre eget liv gjennom blant annet mindre byråkrati, lavere skatt og gjennom reguleringer. Dette skal blant annet skje ved:

• Nedtrapping av formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen, samt å fjerne arveavgiften.
• Senke skatten for lønnsmottakere ved å øke minstefradraget og heve innslagspunktet for toppskatten.
• Endre skatteregler for å stimulere ansattes medeierskap.
• Utrede dynamiske effekter av skatteletter.
• Effektivisere offentlig sektor.
• Fjerne unødvendige og særnorske forbud og påbud som forbud mot proffboksing.
• La Vinmonopolet holde åpent de samme dager som butikkene kan ha ølsalg.
• Redusere antallet lovpålagte høringsinstanser og avgrense innsigelsesretten i arealsaker.
• Sette klarere grenser for forvaltningens adgang til å treffe skjønnsmessige vedtak.
• Øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon.

3. Kunnskap gir mulighet for alle

Regjeringen skal satse på kunnskap gjennom å styrke utdanningen av både lærere og personale i barnehager. Samtidig skal økt kunnskap sikre norsk konkurransekraft i fremtiden.

Dette skal også skje gjennom økt innsats på forskning.

Dette skal blant annet skje ved å:

• Styrke etter- og videreutdanning i barnehagene.
• Utdanne flere pedagoger i barnehagesektoren.
• Innføre bemanningsnorm i barnehagene.
• Innføre femårig masterutdanning i lærerutdanningen.
• Gjennomføre krafttak for å gi 10 000 lærere i grunnskolen etter- og videreutdanning innen matematikk innen fem år.
• Kreve fordyping i basisfagene lærere fra 1. trinn underviser i.
• Stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, næringsliv og forskningsmiljøer.
• Øke lærlingetilskuddet for yrkesfag.
• Øke grunnfinansieringen ved høyre utdanningsinstitusjoner.
• Øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og realfag.
• Øke forskningsinnsatsen slik at denne til slutt utgjør 3 prosent av BNP innen 2030.
• Styrke medisinsk forskning.
• Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia.
• Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler.

4. Regjeringen vil bygge landet

Regjeringen fremholder god infrastruktur som en grunnpilar i et moderne samfunn. Derfor ønsker regjeringen å bruke mer av oljefondet til å investere i vei, jernbane og annen infrastruktur.

Samtidig skal man etablere et eget utbyggingsselskap som skal gjennomføre utbygging på utvalgte prosjekter mer effektivt enn i dag.

I tillegg skal man redusere bompengeandelen.

Innen samferdselssektoren skal den nye blåblå regjeringen blant annet:

• Etablere et infrastrukturfond til 100 milliarder kroner der avkastningen skal øremerkes i statsbudsjettet til utbygging av samferdsel og infrastruktur.
• Sikre en god erstatningsordning for personer som får båndlagt sin eiendom til infrastrukturmål.
• Legge frem en proposisjon med tanke på å se på muligheten til å samle alle norske bompengeselskaper til ett eller noen få selskaper.
• Organisere større vei- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter der offentlig-privat samarbeid (OPS) brukes som gjennomføringsstrategi.
• Investere mer av pengene fra oljefondet i samferdselsprosjekter.
• Redusere bompengeandelen i nye prosjekter.
• Ikke redusere ambisjonen for investering i samferdsel mindre som følge av mindre bompenger.
• Ha som ambisjon at nye motorveier dimensjoneres for fartsgrenser opp mot 130 km/t.
• Begrense bruk av gjennomsnittlig fartsmåling.
• Utarbeide en nasjonal motorveiplan.
• Øremerke deler av årsavgiften på bil til det nye veiselskapet.
• Omorganisere Jernbaneverket og NSB.
• Sørge for forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene.

5. Trygghet i hverdagen og styrket beredskap

Regjeringen legger stor vekt på personlig trygghetsfølelse og bekjempelse av hverdagskriminalitet.

Samtidig lover de blåblå å sørge for at landet står bedre rustet til å håndtere eventuelle fremtidige kriser.

Dette skal blant sikres ved at regjeringen lover å:

• Redusere antall mål og oppgaver i politiet for at etaten skal kunne konsentrere innsatsen om kjerneoppgavene.
• Åpne for generell bevæpning.
• Gi toll- og avgiftsetaten begrenset politimyndighet.
• Utrede etablering av hurtigdomstoler.
• Heve straffenivået for personer som har begått flere straffbare handlinger.
• Evaluere sexkjøpsloven.
• Bygge flere fengselsplasser.
• Etablere tilpassede fengsler for utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet.
• Skjerpe vilkårene for prøveløslatelse.
• Etablere et nasjonalt beredskaps- og sikkerhetselement ved Statsministerens kontor (SMK).
• Sikre anskaffelse av nye redningshelikoptre.
• Forsterke redningstjenesten.
• Modernisere og forsterke den sivile kriseberedskapen i Sivilforsvaret.

6. Et velferdsløft for eldre og syke

Under dette punktet skal regjeringen arbeide for å inkludere flere mennesker i arbeidslivet, styrke pasientenes rettigheter i helsesystemet, prioritere rusavhengige og folk med psykiske lidelser, og gi eldre og pleietrengende et bedre tilbud.

Dette skal de blant annet gjøre ved å:

• Innføre kvalitetsindikatorer for pleie- og omsorgssektoren.
• Utrede retten til heldøgns pleie og omsorg.
• Etablere norm for bemanning og kvalitet innen pleie- og omsorgssektoren.
• Styrke satsingen på tilbudet til personer med demens.
• Samarbeide med KS om plan for utbygging av flere plasser innen heldøgns pleie og omsorg.
• Legge ned de regionale helseforetakene.
• Styrke kvalitetsarbeidet i sykehusene.
• Innføre en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser.
• Kjøpe mer private helsetjenester.
• Innføre regel for oppstart av diagnostisering i løpet av 48 timer.
• Etablere en opptrappingsplan for rusfeltet.
• Åpne flere mottakssentre for rusavhengige i de største byene.
• Sikre ettervern fra første dag etter endt avrusing og behandling.
• Bygge ut lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene.
• Styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern.
• Etablere et tilbud om psykiatriambulanser.
• Innføre fritt rehabiliteringsvalg for rehabilitering etter helsetjenester.
• Styrke tilbudet om behandlingsreiser under rehabilitering.

7. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Regjeringen skriver i sin erklæring at de vil tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom i det norske velferdssystemet.

De bruker ekspempler som barn i fattige familier, voksne som mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter og personer som sliter med rus og psykiatri.

Dette sikkerhetsnettet skal styrkes blant annet gjennom å:

• Gi barn under barnevernets omsorg bedre tilpasset skolegang.
• Gjennomgå reglene om ettervern for å gi flere god oppfølging etter fylte 18 år.
• Begrense adgangen til å regne med mindreårige barns inntekt ved beregning av sosialhjelp.
• Sikre at flere kan delta på viktige sosiale arenaer uavhengig av foreldrenes inntekt gjennom utstyrslån og kontigentstøtte.
• Bygge ut et lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene.
• Bedre lavterskel og forebyggende tilbud til unge.

8. Levende lokaldemokrati

Regjeringen sier de skal gjennomføre en kommunereform som blant annet skal gjøre slik at kommunene får beholde mer av inntektene sine enn i dag. Den skal også sikre det plattformen omtaler som en mer robust kommunestruktur.

De skal også gi kommunene større makt over lokale forhold.

• Innfører en prøveordning med overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunene.
• Fjerne boplikten.
• Å gi kommunene økt innflytelse ved etablering av asylmottak.
• Stimulerer til utbygging rundt kollektivknutepunkt i byer og tettsteder.
• Delegerer og desentraliserer mer av ansvaret og overfører mer ansvar til kommunene.
• Styrke infrastrukturen for å gjøre flere deler av av landet mer tilgjengelig.

I tillegg sier plattformen også noe om: