– Resultatet blir at dialogen med Nav handler om de riktige skjemaene er sendt, ikke om å få den sykmeldte raskest tilbake i jobb, sier Trygve Toften.
Direktøren i byggkonsernet Moelven forteller at bedriften hans har mistet dyrebar tid på å sørge for at Nav får de rapportene og skjemaene de krever når en ansatt blir sykmeldt.
– Det handler om å fylle skuffene til hverandre med papir i stedet for å rette oppmerksomheten mot den som er syk, sier Toften til NRK.no.
20 varsler om sanksjoner
Foran seg på bordet har han en tjukk dokumentmappe som er fylt opp med sanksjonsvarsler og brev mellom Moelven og Nav.
Siden nye regler for oppfølging av sykmeldte ble innført i 2011 har bedriften mottatt 20 varsler om bøter fordi Nav mente de ikke hadde sendt inn rett skjema til rett tid. Med hjelp fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fikk de ryddet opp i de fleste sakene, men de må ifølge Nav betale ett gebyr på rundt 5000 kr for mangelfull oppfølging.
Moelven står på sitt, og hevder de har fylt ut og sendt inn alle skjemaene regelverket krever.
- Se detaljert oversikt over regelverket i faktaboksen til høyre i saken
– Vi mener det blir helt feil (om vi vedtar boten, journ. anm.). Det gir ingenting for den sykmeldte, det gir merarbeid for oss, og det må gi et veldig merarbeid for Nav, sier Toften.
NHO: Regelverket skaper frustrasjon
Som NRK.no fortalte tirsdag morgen er Nav i ferd med å sette rekord for antall bøter de gir til arbeidsgivere som ikke følger opp sykmeldte ansatte.
Nav selv fortviler over at de må bruke store ressurser på å behandle skjemaer og straffe dem som ikke fyller dem inn i tide.
Siden Nav begynte å sende ut sanksjoner i 2012 har over 20.000 bedrifter fått bøter, viser tall NRK har hentet inn.
Tilbake står arbeidsgiverne og river seg i håret, forteller Lars Jacob Hiim i NHO.
– Våre bedrifter forteller at dagens sanksjonsregime skaper mye frustrasjon fordi det blir viktigere å levere inn riktig skjema til Nav framfor å gjøre den gode sykefraværsoppfølgingen på den enkelte arbeidsplass, sier avdelingsdirektøren for arbeidsliv i NHO.
I dag må arbeidsgiverne blant annet ha på plass oppfølgingsplaner innen fire uker og sende inn rapporter til Nav innen ni uker når en ansatt blir sykmeldt. Dersom reglene ikke følges, venter det varsel om bøter fra Nav.
– Vi har et sanksjonsregime som ukritisk sender sanksjonsvarsler og sanksjoner til veldig mange bedrifter for ganske små brudd på regelverket. Det kan handle om at man sender med feil forside eller fyller ut skjema litt feil, sier Hiim.
– Men når det offentlige tar en så stor del av regninga når det gjelder sykelønn, er det ikke da rett og rimelig at de sjekker om arbeidsgiver gjør sin del av jobben?
– Det er ikke riktig at arbeidsgiver ikke har en økonomisk belastning ved sykefravær, sier Hiim og viser til utgifter knyttet til vikarer og redusert produktivitet ved fravær.
– Det er mange kostnader. Det å tro at bedrifter ikke er opptatt av å få ned langtidssykefraværet, det er feil, sier Hiim.
Arbeidsgiverne ønsker nye regler
Under høstens forhandlinger om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv kommer NHO til å kreve betydelige regelendringer.
– Det vil være et helt sentralt krav fra NHO at vi får en betydelig endring av sanksjonsregimet. Systemet slik det er i dag opplever vi som lite hensiktsmessig, sier Hiim.
Også Moelven-direktør Toften håper at dagens system for innrapporteringer endres. Han sier at han fullt ut støtter regelverkets intensjon om at arbeidsgiver må holde en aktiv dialog med både den sykmeldte, Nav og legen.
– Regelverket er i utgangspunktet bra, men dagens byråkrati med papirarbeid att og fram skaper ingen merverdi, sier han.