Chris og 800.000 skotter får ikke stemme

– Jeg er maktesløs, jeg har ikke stemmerett, sier skotten Chris Mailen som har bosatt seg i Norge.

– Ville stemt nei

Skotter som ikke er folkeregistrert i Skottland får ikke stemme ved valget.

Sammen med 800.000 andre skotter som bor utenfor Skottland må Chris Mailen sitte å se på mens deres landsmenn går til urnene.

– Jeg er veldig spent på hva som skjer. Ideen om at vi skal styre oss selv er fantastisk, men samtidig har vi ikke fått svar på sentrale spørsmål som hvilken myntenhet vi skal få. Og hva skjer med EU-medlemskapet? Det kan være skremmende å bare hoppe ut i det blå og finne ut dagen etter at – uff, dette var ikke en så god ide, sier han.

Han synes utover det at begge sider har gode argumenter både for og imot løsrivelse. Men hadde han fått stemme ville ha stemt nei.

– Jeg ville stemt nei. Jeg er veldig britisk, jeg har bodd mesteparten av livet mitt i utlandet, og faren min var i den britiske hæren så min bakgrunn er at man er brite først, og så skotte. Man kan fint være begge deler. Ved løsrivelse vil jeg føle at en del av familien min rives vekk, sier han.

Ti prosent gjerdesittere kan avgjøre

Omtrent ti prosent av velgerne har sittet på gjerdet, og kan nå avgjøre valget.

Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg mener kvinner og Labour-velgere, som har skeptiske og vært avventende rundt valget, nå kan avgjøre det hele.

– Mange kvinner som tidligere har vært avventende har nå kommet til på ja-siden, og har ført til at ja-siden har beveget seg opp mot nei-siden og gitt en mer balansert deling prosentmessig, sier han.

Han trekker også fram at mange Labour-velgere, altså skotske arbeiderpartivelgere, har vært svært skeptiske til separasjon fra Storbritannia, men at de nå har blitt rekruttert i større tall over på ja-siden.

• LES OGSÅ YTRING: Sterke følelser i sving i dagens avstemning

Tung praktisk prosess

Ender valgresultatet med et ja til et selvstendig Skottland vil det skje i mars 2016.

Såpass med tid trenger man til alt det praktiske, sier Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg.

– Man setter i så fall i gang en prosess som blir lang og komplisert. Det er mange praktiske sider ved saken som må løses. Det blir mange runder både med det britiske statsapparatet i London, og også ovenfor internasjonale organisasjoner og det internasjonale samfunnet for øvrig, forteller han.

• LES OGSÅ: Dette skjer hvis skottene sier ja

Omtrent samme styresett ved selvstendighet

Storbritannia med Skottland har monarki i dag, og de vil beholde dronningen ved en ev. løsrivelse fra Storbritannia.

– Det vil bli et slags konstitusjonelt monarki, antar Annette Groth, med en demokratisk valgt regjering.

Utfordringene ligger rundt de uløste spørsmålene om valuta, forsvar, Nato- og EU-medlemskap og økonomi.

– Skottland er et land med store ressurser, og ja- og nei-seirene er uenige i om Skottland i dag får nok tilbake ut av det de bidrar med inn i fellesskapet med Storbritannia i dag. Separatistene ønsker å disponere midlene på en annen måte enn det regjeringen gjør i dag, sier Groth.

• LES OGSÅ: Valglokalene i Skottland åpnet
• FØLG MED: Les alle våre saker om valget her