– Folkeavstemningen koster mellom 20 og 120 millioner euro

To dager før grekerne skal si ja eller nei til kreditorenes krav, er det full forvirring rundt kostnadene knyttet til gjennomføringen av folkeavstemningen.

Hellas' innenriksminister, Nikos Voutsis, har uttalt at avstemningen vil koste landet maksimalt 20 millioner euro. Opposisjonen mener at regjeringens anslag er urealistisk, og tror tallet vil bli langt høyere – kanskje så høyt som 120 millioner euro, ifølge Bloomberg.

– Sannheten ligger trolig et sted midt imellom, sier Asimina Michailidou, forsker ved ARENA Senter for europaforskning, til NRK.

• Les også: Dette skjer i Hellas ved ja eller nei søndag

– Nærmere 20 enn 120

Hun viser til at regningen for 500.000 konvolutter alene er på 12.300 euro.

– 20 millioner euro virker som et litt lavt tall, mens 120 millioner euro høres svært mye ut. Jeg tror de totale kostnadene vil ligge nærmere 20 millioner enn 120 millioner, sier Michailidou.

Utgiftene knyttet til folkeavstemningen registreres fortløpende på det greskspråklige nettstedet Diavgeia, som på norsk betyr «åpenhet».

– Administrative kostnader og stemmesedler er ennå ikke registrert. Den endelige prislappen får vi ikke før folkeavstemningen er gjennomført, understreker forskeren.

«Billigere» enn parlamentsvalg

Valgforsker Terje Knutsen, førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, er enig i at 20 millioner euro virker som et noe lavt anslag.

Knutsen mener prislappen på det greske parlamentsvalget i januar gir den beste pekepinnen på hva søndagens folkeavstemning vil koste. Det ekstraordinære valget, der det venstreradikale partiet Syriza fikk flertall, kostet rundt 50 millioner euro.

– Så kan man jo anta at kostnadene knyttet til folkeavstemningen vil være litt lavere enn ved parlamentsvalget, siden grekerne denne gangen skal svare ja eller nei på ett enkelt spørsmål, sier Knutsen.

• Les også: Hellas-kritikk gjer tysk finansminister historisk populær

– Populistisk retorikk

Hellas' statsminister, Alexis Tsipras, har oppfordret det greske folk til å stemme nei til kreditorenes vilkår. Opposisjonen ønsket i utgangspunktet ingen folkeavstemning, og ber folk stemme ja.

Nettopp her ligger kanskje forklaringen bak det store gapet mellom prisanslaget til regjeringen og opposisjonen, tror Asimina Michailidou.

– Begge sider har interesse av å fremstille kostnadene som henholdsvis så lave og så høye som mulig, sier hun.

– 120 millioner euro er et svimlende høyt tall, det gjør inntrykk på folk. Opposisjonen har beskrevet regjeringens ønske om en folkeavstemning som populistisk. Derfor er det paradoksalt at den selv tyr til en såpass populistisk retorikk i kampen mot nei-siden.

• Les også: Truer med å kreve inn gjeld før tiden