– Skulle tro PST vil avdekke slik aktivitet

KrF mener det er behov for en redegjørelse etter at Aftenposten i går rapporterte at flere falske basestasjoner er plassert ved Stortinget, statsministerboligen og regjeringskontorer. De kan brukes til overvåking av alle som oppholder seg i området, både politikere og tilfeldig forbipasserende.

– Det er tankevekkende at det er journalister og et privat firma som avdekker dette, sier Syversen, og synes responsen fra PST er tilbakelent.

I kjølvannet av Aftenpostens funn, reagerte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med å gjøre egne undersøkelser i Oslo sentrum. PST var mer opptatt av sin rolle som forebyggende instans.

– Påfallende

– Jeg synes det er ganske påfallende at det er så ulik respons på dette fra de to viktigste organene vi har og at det for PST nesten virker uinteressant, hvem, hva og hvor. Det håper jeg kommer av at vi ikke ser det hele bildet, sier Syversen.

Han mener det burde være en interessant for PST å kartlegge den type aktivitet rundt våre mest sentrale nasjonale institusjoner.

– Særlig dersom det kan spores tilbake til andre lands etterretningsvesen, mener han.

Krfs parlamentariske leder mener at å avdekke hvem som står bak og i hvilket omfang er en forebygging i seg selv, og at det vil et uheldig signal å sende til de som prøver seg på denne avlytting om at det er fritt frem.

– Alvorlig

Verken Syversen eller Venstres leder, Trine Skei Grande, er overrasket over at denne type aktivitet skjer.

– At det finnes en slik overvåkning og at det skjer systematisk er dessverre noe vi har tenkt tanken på at skjer, men jeg reagerer selvsagt sterkt på en så massiv overvåkning som her dokumenteres, sier Skei Grande til NRK.

Hun mener det er alvorlig at mange privatpersoner som ikke har bedt om å komme i offentlighetens søkelys, men kun beveger seg i sentrale deler av Oslo, blir overvåket på denne måten.

Etterlyser strategi

– Jeg håper virkelig at PST vet mer enn det de kan si i det åpne rom om denne typen overvåkning. Det forutsetter jeg egentlig. Jeg mener at de også bør gå etter for å finne disse kildene og finne ut hvem som står bak, sier Skei Grande.

Hun mener det er helt logisk at de myndighetene som har ansvar for å bekjempe denne typen aktivitet nå orienterer om hvordan de har tenkt å bekjempe det.

– Jeg håper de har en klar strategi på hvordan de skal nedkjempe denne overvåkingen. Vi kan ikke bare kapitulere og slå av mobiltelefonene og legge dem et annet sted. Vi må kunne fungere som vanlige borgere og beslutningstakere og da må vi også kunne stole litt mer på kommunikasjonen.

– Rettet mot politisk ledelse

Også Høyre ser alvorlig på mobilovervåkningen.

– Det fremkommer et mønster som kan tyde på at dette er rettet mot politisk ledelse i landet, sier Anders B. Werp, som er Høyres justispolitiske talsperson, til NTB.

– Jeg vil anta at sikkerhetsmyndighetene sitter med informasjon som er gradert, som jeg ikke kjenner til, og som de ikke kan dele. Men det er Justisdepartementet som har koordineringsansvaret for dette. Jeg forutsetter at dette får en operativ oppfølging, som gjør at vi kan lære av dette og forebygge, sier Werp.

Se også NRKs ekstra sikre tipskanal

– Uakseptabel usikkerhet

Lederen av Stortingets justiskomite, Hadia Tajik, mener at bildet Aftenposten har tegnet er en uakseptabel usikkerhet å leve med, selv om risikoen for overvåking ikke kan fjernes helt.

– Avsløringene må tvinge frem aktiv handling fra norske myndigheter, men også større bevissthet i bruk av mobiltelefoner og elektronisk utstyr, sier Tajik til NRK.

Hun vil be justisministeren og forsvarsministeren redegjøre for hvordan regjeringen vil gå frem for å redusere risikoen for avlytting og overvåking.

– Hvilken av sikkerhetstjenestene mener de har ansvaret for å avdekke og forebygge at slike ting skjer? Er det PST, NSM eller andre?, spør Tajik.

– En trussel mot samfunnssikkerheten

Hun utdyper at det er naturlig at regjeringen klargjør hvilke forventninger de har til de ulike sikkerhetstjenestenes aktive handlinger for å avsløre, eller sette ut av spill, forsøk på denne type spionasje.

– Ulovlig overvåking er uakseptabelt og kan være en trussel både mot samfunnssikkerheten, mot næringslivet og mot borgerne som vil kunne bli rammet, sier hun.

Tajik mener risikoen for overvåking til en viss grad er noe politikere er nødt til å leve med, og tilpasse seg etter. Hun forklarer at nasjonale politikere er informert om at de kan være sårbare for overvåking, blant annet gjennom sikkerhetstjenestenes åpne trusselvurderinger. Det generelle rådet er å ikke bruke mobiltelefonen til å utveksle sensitiv informasjon.

– Men er overvåkingen omfattende nok, vil overvåkerne lett kunne danne seg et bilde av aktivitet, kontaktflate og vurderinger som den enkelte politiker gjør seg. Da vil summen av informasjonen være det sensitive, og ikke enkeltsamtalene, sier Tajik.