– Vi fikk bare plass hvis vi stablet de døde

– Når man først er kjent med sykdommen, kan man lukte at pasienter har ebola. Det er en stram, stikkende, kvalmende lukt, forteller norske Sissel Overvoll, sykepleier i Leger uten grenser til NRK.

31-åringen er blant helsepersonellet som har stått midt i det verste ebolautbruddet noensinne, gjennom våren, sommeren og høsten.

Om lag 10.000 mennesker har så langt blitt smittet av viruset, og av disse er nesten 5000 døde, ifølge nye tall fra WHO. Mørketallene er ifølge FN trolig store.

Flere nasjoner har til sammen gitt milliarder for å få bukt med epidemien, men ifølge Overvoll, merker man lite til bidragene på bakken.

– Jeg håper vi snart ser en bedring av situasjonen, men jeg må si at vi foreløpig ser veldig liten forskjell på bakken fra ebolaepidemien brøt ut, til nå. Vi har fått mange lovnader om penger, sengeplasser og personell, men vi har ikke sett forsterkninger siden mars, sier Overvoll.

• LES OGSÅ: Kampen mot ebola må økes for å stanse spredning

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Noen lyspunkter

Overvoll har i tre perioder siden mars jobbet ved behandlingssentre i Guinea, Sierra Leone og Liberia. For to uker siden kom hun hjem til Norge.

Overvoll jobbet mellom 14 og 16 timer hver dag og arbeidsdagen gikk blant annet ut på å gå runder, holde oversikt, daglige møter, brenning av utstyr, velge ut hvem som får behandling, og sørge for at pasientene får nok mat og drikke.

I høyrisiko-områdene på behandlingssentrene har personellet på seg munnbind, men det hindrer ikke luktene av klor, sykdom og brent søppel. Helsepersonellet vasker hendene konstant.

– Vi har heldigvis de gode dagene der vi får resultater som viser at folk er blitt friske. Det er et lyspunkt nå vi ser de som vinner kampen. Vi har en stor seremoni når vi får dem ut av høyrisikosonene. De er rene og synger, danser og feirer, forteller Overvoll.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Verste jeg har opplevd

Da Overvoll dro til Guinea i mars, var det nok sengeplasser til de syke. De hadde kontroll på pasientene. I juni begynte det å bli veldig vanskelig, sier Overvoll.

– Min erfaring er at det bare har blitt verre og verre, sier hun.

Overvoll forteller at det sto verst til i Monrovia i Liberia, hvor hun befant seg i ukene før hun dro hjem til Norge.

– Det er et stort antall smittede der, og vi har alt for få sengeplasser å tilby dem. Rundt 100 dukker opp hver dag foran gjerdene og ønsker å få behandling. Vi har ikke plass og må håndplukke et fåtall. Som helsearbeider føles det feil og urettferdig, sier Overvoll.

– Vi hadde familier som gråt og bønnfalt oss om å ta deres familiemedlemmer, sier Overvoll.

Situasjonen var ekstrem, sengeplassene var få og de måtte straks få ut de døde for å få plass til nye pasienter. Likhuset ble overfylt.

– Vi måtte stable de døde oppå hverandre. Det er ingen hyggelig situasjon, sier Overvoll.

– Tror du man kan nå målet Verdens helseorganisasjon har satt om å stanse epidemien før 1. desember?

– Det krever en enorm oppskalering av innsatsen som blir gjort der nede nå. Vi har hørt mange lovnader, men foreløpig ikke sett noe til det. Det er i hvert fall urealistisk hvis vi fortsetter med innsatsen vi har i dag, sier Overvoll.