Beskylder hverandre for å bryte våpenhvilen

Både prorussiske opprørere og regjeringsstyrker i Ukraina melder om brudd på våpenhvileavtalen som ble inngått fredag.

Et høytstående medlem i nasjonalforsamlingen opprettet av den selverklærte opprørsrepublikken Donetsk hevder ovenfor nyhetsbyrået AFP at ukrainske militærenheter avfyrte flere missiler mot opprørsstillinger etter at våpenhvilen trådte i kraft fredag.

En talsmann for regjeringen hevder på sin side at opprørerne har brutt avtalen.

– Vi har registrert en rekke provokasjoner fra opprørerne. De skjøt på våre anti-terror-enheter på 28 ganger fredag​​, og ti av dem skjedde etter at våpenhvilen var iverksatt, sier National Security and Defence Council talsmann Andriy Lysenko, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Det er imidlertid ikke meldt om noen voldsomme kamper gjennom natten etter signeringen av avtalen i Minsk fredag, til tross for at det ble hørt artilleriild og eksplosjoner utenfor opprørsbastionen Donetsk kort tid etter at avtalen trådte i kraft.

Den tolv punkter lange pakten er den første enigheten der både Ukraina, Russland og opprørerne har avtalt å legge ned våpnene siden militante separatister startet opprøret mot Kiev i april.

• LES OGSÅ: Fangeutvekslingen kan bli avgjørende

Planlagt fangeløslatelser

I henhold til våpenhvilen skal Ukraina starte med å løslate fanger lørdag. I tillegg skal det deles ut humanitær hjelp.

Fram til lørdag morgen lot partene til å ha holdt løftet om våpenhvilen som trådte i kraft fredag ettermiddag og ble meklet fram av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Rundt 2.600 mennesker er drept i konflikten, ifølge FN.

Stansen i kamphandlingene fører inntil videre ikke til noen skroting av vestlige sanksjoner mot Russland. EU-landene varsler å innføre nye sanksjoner fra mandag dersom våpenhvilen ikke holder.

• LES OGSÅ: Krisene Stoltenberg må rydde opp i

– Mange usikkerhetsfaktorer

Ifølge NRKs utenrikskorrespondent i Moskva, Morten Jentoft, avhenger våpenhvilens varighet av hva som skjer lørdag, da det er planlagt en fangeutveksling.

– Fangeutvekslingen er en tillitsoppbyggende tiltak. Går dette bra, så kan man kanskje komme videre, sier Jentoft.

I tillegg inneholder avtalen at det skal være tillatt å kjøre inn humanitær hjelp fra Russland til befolkningen i Øst-Ukraina.

– Dette er også omstridt. Ukrainske myndigheter mener at denne hjelpen kan inneholde annet enn ren humanitær bistand, så det er mange usikkerhetsfaktorer.

I Øst-Ukraina har innbyggerne liten tro på at våpenhvilen kommer til å holde.

– Samtidig så er det ganske mange som er frustrerte ute på slagmarken for at denne freden ble inngått før for eksempel ukrainske styrker hadde tatt kontroll over hele landet, sier Jentoft.

• LES OGSÅ: Anklager Russland for å begrave døde soldater i skjul

Uavhengighet fra Kiev

Under Nato-toppmøtet i Wales sa både USAs president Barack Obama og den britiske statsministeren David Cameron at de varslede sanksjonene burde innføres selv om partene i Ukraina-konflikten fredag ble enige om en våpenhvile. Begge var imidlertid enige om at sanksjonene bør oppheves igjen hvis Russland tydelig viser at landet forsøker å løse krisen i Ukraina.

Obama har gjort det klart at han er forhåpningsfull, men skeptisk til den nye våpenhvileavtalen mellom regjeringsstyrker og prorussiske separatister i Ukraina.

Tre krav

Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk krever at fredsplanen oppfyller tre krav: Våpenhvile, tilbaketrekking av «russiske styrker og russiske banditter og terrorister» og gjenopprettelse av Ukrainas grense til Russland.

Samtidig fremholder lederen for de prorussiske styrkene som har kontroll i byen Luhansk, at de fremdeles søker løsrivelse fra Ukraina.

Ukraina er villig til å åpne for betydelig desentralisering av makt og økonomisk frihet til landets regioner, samt fritt språkvalg og amnestiordninger, for å få til en politisk løsning, ifølge Porosjenko.

• LES OGSÅ: Våpenhvile underskrevet for Øst-Ukraina

Russland advarer mot nye EU-sanksjoner

Tross en stans i kamphandlingene, har ikke avtalen ført til noen skroting av vestlige sanksjoner mot Russland.

EU-landene varsler å innføre nye sanksjoner fra mandag dersom våpenhvilen ikke holder. Lørdag morgen svarer Russland at de kommer til å «reagere» dersom EU innfører ytterligere sanksjoner, skriver AFP.

USAs president, Barack Obama, avsluttet Nato-toppmøtet fredag med å uttale at han er håpefull, men skeptisk til om våpenhvilen holder.

Rundt 2.600 mennesker er drept i den fem måneder lange konflikten, ifølge FN. En million skal være på flukt.

• LES OGSÅ: Vil sende 190 soldater til de baltiske landene